Framgangsgraf

Hvordan bruker du framgangsgrafen?

Skriv hva du måler, velg enhet, og legg inn dato og resultat. Hvert navn blir en serie, for eksempel knebøy i kilo, 5 km i tid eller kilometer i uka. Grafen har plass til tre serier. Neste gang velger du serien fra forslagene og legger inn et nytt resultat, og enheten følger serien. Tid skriver du som 25:30 eller 1:02:05.

Hver serie har én måling per dato. Lagrer du en dato som finnes fra før, byttes tallet.

Slik regner verktøyet

Endringen er den siste målingen minus den første, der første og siste er eldste og seneste dato i serien. Prosenten er endringen delt på den første målingen. Løftet du 80 kg i knebøy 3. august og 92,5 kg 9. oktober, er endringen 92,5 − 80 = 12,5 kg, og 12,5 / 80 = 15,6 prosent opp.

For tid er et lavere tall en kortere tid. Går 5 km fra 27:10 til 25:50, står det −1:20, altså 1 minutt og 20 sekunder kortere. Verktøyet sier opp og ned og lar deg avgjøre om det er framgang, for i noen serier er lavere bedre og i andre høyere.

Hvordan leser du diagrammet?

Hver serie har sitt eget felt i diagrammet, fordi kilo, tid og kilometer ikke kan dele samme akse. Datoene går bortover og er felles for alle feltene, så du ser hva som skjedde samtidig. Den loddrette aksen starter ikke på null. Små endringer ser derfor større ut enn de er, og du bør lese tallene på aksen før du sammenligner to serier.

Hva sier grafen ikke noe om?

Svaret sammenligner bare første og siste måling. Én dårlig dag sist, eller en uvanlig god dag først, flytter derfor tallet mye. Se på hele linja, og mål under like forhold hver gang: samme øvelse og utførelse, samme løype, samme antall repetisjoner. Vil du sammenligne løft med ulikt antall repetisjoner, regner 1RM-kalkulatoren dem om til et anslått maksløft. Selve øktene fører du i treningsdagboka, og hvilepulsen har sin egen logg.

Vanlige spørsmål