Passeringstider

Hvordan regner jeg ut passeringstider?

En passeringstid er det klokka skal vise når du passerer et merke i løypa. Med jevn fart er formelen passeringstid = måltid × passert distanse / hele distansen. Skal du løpe 10 km på 50:00, skal klokka vise 50:00 × 3 / 10 = 15:00 ved 3 km. Tempoet er måltida delt på distansen, og her blir det 5:00 per kilometer.

Du velger om tabellen skal ha en rad for hver kilometer eller for hver femte. Den siste raden er alltid mål, også når distansen ikke går opp i hele kilometer. En halvmaraton er 21,0975 km og en maraton 42,195 km, og hurtigvalgene bruker de tallene.

Hva betyr 2 % raskere andre halvdel?

Med dette valget deler kalkulatoren løpet i to like lange halvdeler. Tida per kilometer i den andre halvdelen er 98 % av tida per kilometer i den første. Tempoet i første halvdel blir da måltid / (0,99 × distansen). På 10 km på 50:00 gir det 5:03 per kilometer fram til 5 km og 4:57 etterpå. Halvveis viser klokka 25:15, og du er likevel i mål på 50:00.

Den som åpner for hardt, taper ofte mer mot slutten enn det som ble tjent i starten. En litt rolig åpning er derfor et vanlig råd på lange løp. Kalkulatoren regner bare med denne ene fordelingen ved siden av jevn fart.

Hva sier tabellen ikke noe om?

Tabellen kjenner ikke løypa. Bakker og vind flytter passeringstidene selv om innsatsen er jevn, og i en kupert løype er det derfor tryggere å holde jevn innsats enn å jage tida på hver kilometer. Kilometermerkene i løypa og GPS-klokka er dessuten sjelden helt enige. Sammenlign derfor tabellen med merkene, og ikke med distansen klokka viser.

Hvordan bruker jeg passeringstidene i løpet?

Lær deg et par av tidene utenat, for eksempel ved 5 km og halvveis. Ligger du godt foran tabellen tidlig i løpet, har du trolig åpnet for fort. Vil du ha alle tidene med deg, lager tempobåndet en strimmel til håndleddet. Løpetempo-kalkulatoren regner om mellom tid og tempo, og Hvilken tid kan du løpe? anslår en måltid ut fra et løp du har gjort.

Vanlige spørsmål