Hvilken tid kan du løpe?

Hvordan regner kalkulatoren ut tida?

Kalkulatoren bruker Riegels formel, T2 = T1 × (D2 / D1)^1,06. T1 er tida du brukte, D1 er distansen du løp, og D2 er distansen du vil ha et anslag for. Har du løpt 5 km på 25:00 og vil vite hva det tilsvarer på 10 km, blir regnestykket 25:00 × (10 / 5)^1,06 = 25:00 × 2,085 = 52:07.

Eksponenten 1,06 gjør at tida vokser litt raskere enn distansen. Hver gang distansen dobles, regner formelen med at tempoet synker med rundt 4 prosent. I eksempelet går tempoet derfor fra 5:00 til 5:13 per kilometer.

Hvor godt treffer anslaget?

Formelen treffer best når de to distansene ligger nær hverandre, og når du har trent for den du regner mot. En 5 km-tid sier mye om hva du kan løpe på 10 km. Den sier mindre om maraton, for der betyr utholdenheten mer enn farten.

Anslaget for halvmaraton og maraton forutsetter derfor at du har trent for så lange løp. Har du bare løpt korte turer, blir tida trolig svakere enn tallet i tabellen. Formelen kjenner heller ikke løypa og været den dagen du løp. En tid fra en flat løype i godt vær gir derfor raskere anslag enn en tid fra en kupert løype.

Hvilket løp bør jeg legge inn?

Bruk et løp fra de siste ukene der du tok deg helt ut, helst et konkurranseløp eller et testløp på målt distanse. En rolig treningstur gir for svake anslag. Er løpet flere måneder gammelt, viser tallene formen du hadde da.

Var løpet en halvmaraton, skriver du 21,0975 km. En maraton er 42,195 km.

Hvordan bruker jeg anslaget i treninga?

Tallet egner seg til å sette et mål og til å finne et tempo å åpne i. Løpetempo-kalkulatoren regner om mellom tid og tempo, og Passeringstider viser hva klokka skal vise underveis. Vil du ha fart til intervaller og rolige turer ut fra 5 km-tida, bruker du intervallfart-kalkulatoren.

Vanlige spørsmål