Midje–høyde-forhold
Skriv inn midjemålet og høyden din i centimeter. Kalkulatoren viser forholdet mellom dem, hvor det ligger mot grensa på 0,5, og hvordan du tar midjemålet.
Slik tar du midjemålet
- Stå oppreist uten klær rundt livet.
- Finn nederste ribbein og øverste kant av hoftebeinet på siden av kroppen. Målet tas midt mellom dem.
- Legg målebåndet vannrett rundt livet. Det skal ligge inntil huden uten å stramme.
- Pust ut som vanlig, og les av uten å trekke inn magen.
Grensa på 0,5 er forslaget til Ashwell og Gibson i BMC Medicine (2014), lest 9. oktober 2026. Verktøyet er laget for voksne, og tallet stiller ingen diagnose. Lurer du på hva midjemålet betyr for helsa di, kan du ta det opp med fastlegen.
Hvordan regner kalkulatoren ut forholdet?
Kalkulatoren deler midjemålet på høyden, og begge måles i centimeter. Er midjemålet 80 cm og høyden 170 cm, blir forholdet 80 / 170 = 0,47. Svaret rundes til to desimaler.
Under tallet står halve høyden din i centimeter. Da ser du uten å regne hvor midjemålet ligger mot grensa.
Hvor kommer grensa på 0,5 fra?
Forskerne Ashwell og Gibson foreslo i tidsskriftet BMC Medicine i 2014 at 0,5 brukes som grense, og at verdier over 0,5 regnes som tegn på økt helserisiko. Rådet deres er kort, nemlig å holde midjemålet under halve høyden. De skriver at 0,5 kan brukes som en felles grense, og at rådet ser ut til å passe for alle etniske grupper. Artikkelen ble lest 9. oktober 2026.
Artikkelen har dessuten en figur som deler forholdet i fire områder. Området fra 0,4 til 0,5 er merket «OK», og området fra 0,5 til 0,6 er merket «Vurder tiltak» («Consider Action»). Under 0,4 står det «Pass på» («Take Care»). Om verdier over 0,6 skriver forfatterne at helsa trolig er i fare.
Hva sier tallet ikke noe om?
Forholdet er et grovt mål på hvor mye fett som sitter rundt livet. Det sier ingenting om kondisjon, styrke eller blodprøver. Forfatterne foreslår det som en enkel første sjekk, og det er derfor ingen diagnose. Lurer du på hva midjemålet betyr for helsa di, tar du det opp med fastlegen.
Målingen er dessuten følsom. Flytter du målebåndet et par centimeter opp eller ned, endrer tallet seg. Mål derfor på samme sted hver gang, slik framgangsmåten i verktøyet beskriver.
Hvordan bruker jeg tallet?
Bruk det til å følge utviklingen over tid. Midjemålet endrer seg sakte, så det holder å måle en gang i måneden.
BMI-kalkulatoren ser på vekta i forhold til høyden, men den sier ikke hvor på kroppen vekta sitter. De to tallene utfyller derfor hverandre. Kalkulatoren for kroppsfett med målebånd bruker også midjemålet.
Kalkulatoren er laget for voksne, og den lager ingen plan for å endre midjemålet.
Vanlige spørsmål
Skal jeg måle der midjen er smalest?
Ikke nødvendigvis. Målet tas midt mellom nederste ribbein og øverste kant av hoftebeinet, og hos mange er det ikke det smaleste stedet. Mål på samme sted hver gang, så kan du sammenligne målingene.
Kan jeg bruke tommer i stedet for centimeter?
Forholdet blir det samme så lenge midjemålet og høyden har samme enhet. Feltene her er likevel laget for centimeter, og de godtar bare tall som gir mening i centimeter.
Hva gjør jeg hvis jeg ikke har målebånd?
Ashwell og Gibson nevner en hyssing. Klipp den like lang som halve høyden din. Rekker den rundt livet, er midjemålet under halve høyden.
Hvorfor bruke midje–høyde-forhold når jeg har BMI?
BMI sier hvor mye du veier i forhold til høyden. Midje–høyde-forholdet ser bare på livet, og du trenger ingen vekt for å måle det. Ashwell og Gibson foreslår forholdet som en enkel første sjekk.