Mosjonsløp: slik melder du deg på og forbereder deg

Hva er et mosjonsløp?

Et mosjonsløp er et løp med tidtaking der hvem som helst kan stille til start. Distansene er som regel 5 kilometer, 10 kilometer, halvmaraton (21,1 kilometer) og maraton (42,2 kilometer), og mange løp har flere distanser samme dag. Arrangementene spenner fra lokale karuseller med femti deltakere til byløp med flere tusen.

Deltakerne deles i klasser etter kjønn og alder. Resultatlista viser både plassering og tid, men de aller fleste løper mot sin egen klokke. Mange løp har dessuten en trimklasse uten rangering.

Hvilket mosjonsløp bør du velge først?

Velg distansen etter hva du klarer i dag, og datoen etter hvor lang tid programmet tar.

Legg til to uker som buffer for forkjølelse og travle dager. Utover distansen er det fire ting som gjør et første løp lettere:

• Kort reisevei. Da slipper du overnatting og tidlig avreise på løpsdagen.
• Flat løype. Løypeprofilen står i innbydelsen.
• Vår eller høst. I 10–15 grader løper de fleste lettest, og sommerløp midt på dagen kan bli varme.
• Romslig tidsgrense. Lengre løp har ofte en makstid, og du bør ligge godt innenfor den.

Et lite, lokalt løp er roligere enn et stort byløp. Det har kort kø, lav pris og start fem minutter fra parkeringen. Det store løpet har til gjengjeld publikum langs hele løypa og løpere i alle farter, så du blir aldri liggende alene.

Slik melder du deg på

1. Finn løpet. Kondis har en terminliste som dekker de fleste mosjonsløp i landet, og arrangørene har egne nettsider.
2. Les innbydelsen. Se etter distanse, starttid, løypekart, tidsgrense, aldersgrense, drikkestasjoner og frister.
3. Velg distanse og klasse. Klassen følger av kjønn og fødselsår, og systemet setter den som regel selv.
4. Oppgi sluttida du venter. Arrangøren bruker den til å plassere deg i startpulje.
5. Betal startavgiften. I løp som er godkjent av Norges Friidrettsforbund, må du ha lisens. Har du ikke helårslisens gjennom en klubb, legges en engangslisens til i betalingen. Den er en forsikring som gjelder under løpet.
6. Ta vare på bekreftelsen. Den kommer på e-post og sier hvor og når du henter startnummeret.

Prisen stiger som regel i trinn fram mot løpsdagen. Små lokalløp koster ofte 100–300 kroner, mens 10 kilometer i et stort byløp koster 400–800 kroner og maraton rundt 1000 eller mer. De største løpene blir fulle, og etteranmelding på løpsdagen koster mer der den finnes.

Startavgiften blir sjelden betalt tilbake. De fleste arrangører lar deg i stedet overføre plassen til en annen mot et gebyr, fram til en frist. Løp ikke med nummeret til en annen uten slikt navnebytte. Da står feil person i resultatlista, og lisensforsikringen gjelder ikke deg.

Hva er startpulje, startnummer og brikke?

Startpulje. I større løp starter deltakerne i grupper med noen minutters mellomrom, de raskeste først. Puljen bestemmes av sluttida du oppga. Bruk en fersk tid fra trening, og runder du av, så rund oppover. Står du for langt fram, blir du passert av hundrevis og dratt med i en fart du ikke holder. Står du riktig, løper du sammen med folk i din egen fart fra første meter.

Startnummer. Nummeret henter du dagen før eller på løpsdagen, og noen arrangører sender det i posten. Fest det foran på magen eller brystet med fire sikkerhetsnåler eller et startnummerbelte. Det skal være synlig hele løpet, også når du har jakke.

Brikke. Tidtakingsbrikka sitter som regel på baksiden av startnummeret. Brett ikke nummeret, og dekk ikke over brikka. Klokka starter når du passerer matta på startstreken, og den stopper på matta i mål. Du taper altså ingenting på å stå langt bak i puljen. Resultatlista viser ofte to tider. Bruttotida går fra startskuddet, og nettotida går fra matta. Det er nettotida du sammenligner med senere løp.

Hva gjør du de to siste ukene før løpet?

Kuttet i mengde den siste uka gjelder 5 og 10 kilometer. Før halvmaraton og maraton begynner du tidligere, og oppleggene står i artikkelen om nedtrapping før konkurranse.

Skoene bør ha gått minst 50 kilometer, slik at du vet at de ikke gnager. Regelen for alt utstyr og all mat er den samme. Det du bruker i løpet, skal du ha prøvd på trening.

Sett deg dessuten et mål du kan nå. Første gang er det å fullføre i jevn fart. Vil du ha en tid å gå etter, bruker du farten fra de siste langturene og ikke fra den beste dagen din. Frokost, oppvarming og fartsplan er gjennomgått i artikkelen om løpsdagen.

Pakkeliste til løpsdagen

• Startnummer, fire sikkerhetsnåler og bekreftelsen fra arrangøren
• Løpesko og sokker du har brukt før
• Løpsklær etter været, kledd slik at du fryser litt før start
• En gammel genser eller en søppelsekk du kan ha på i startområdet og legge fra deg før start
• Tørt skift, jakke og lue til etter målgang
• Vann og noe å spise til etterpå
• Vaselin eller plaster til steder der du pleier å få gnagsår
• Ladet klokke, hvis du bruker det
• Bankkort og kollektivbillett

Store løp har bagasjeoppbevaring, og innbydelsen sier hvor den er. Regn med kø både der og ved toalettene.

Skikk og bruk i løypa

• Still deg i puljen du er satt i, og bak i den hvis du er usikker på farten.
• Hold til siden når du går, og se deg bak før du skifter spor.
• Løp forbi de første bordene på drikkestasjonen, og ta koppen ved de siste. Der er det minst kø.
• Kast koppen i dunkene etter stasjonen, ikke i veien.
• Bruk bare én ørepropp, eller la musikken ligge. Du skal høre vaktene og løperne bak deg, og noen arrangører forbyr hodetelefoner.
• Fortsett å gå når du er over målstreken, så det ikke hoper seg opp bak deg.

Hva gjør du etter målgang?

Gå i fem til ti minutter, få på deg tørre klær, og drikk og spis innen en times tid. Resultatet ligger som regel på arrangørens nettside samme dag. Etter 5 og 10 kilometer tar du tre til fire rolige dager og venter en uke med neste fartsøkt. Etter halvmaraton trenger du to uker før du løper hardt igjen.

Når bør du stå over løpet?

Stå over hvis du har feber, verk i kroppen, hoste fra brystet eller mageplager. Hard løping med en infeksjon i kroppen er en risiko det ikke er verdt å ta for et mosjonsløp. Skillet mellom snue og sykdom er forklart i artikkelen om trening når du er forkjølet.

Stå også over hvis du har en skade som får deg til å halte, eller smerter som øker mens du løper. Får du brystsmerter, svimmelhet eller uvanlig tung pust underveis, stopper du og kontakter nærmeste vakt eller sanitetspost. Større løp har sanitet langs løypa og i målområdet.

Vanlige spørsmål