Tredemølle hjemme: verdt det?

Er en tredemølle hjemme verdt pengene?

Svaret avhenger nesten bare av hvor ofte du bruker den. Tabellen viser prisen per økt for en tredemølle til 12 000 kroner som brukes i tre år, sammenlignet med et treningssenter til 500 kroner i måneden, som blir 18 000 kroner på samme tid.

Mølla er altså rimeligere enn senteret i alle radene, men senteret gir deg styrkerom, garderobe og andre apparater for prisen. Dessuten faller verdien fort. Utstyr med motor og elektronikk selges brukt for klart under halv pris, så du får lite igjen hvis du gir deg etter et halvt år.

Kondisjonen blir like god av mølla som av turer ute. Hjertet og beina arbeider nesten likt begge steder, og forskjellene er forklart i tredemølle eller ute. Det du betaler for, er at økta blir mulig på dager da du ellers hadde stått over.

Hvem bruker mølla, og hvem lar den stå?

Mølla blir brukt når den fjerner en hindring du faktisk har:

• Du løper eller går fast fra før, og vinteren stopper deg. Is, mørke og ti minusgrader gjør harde økter ute vanskelige i flere måneder av året.
• Du har små barn og kan ikke gå ut når de sover. Da er en halvtime i naborommet eneste mulighet.
• Du skal holde en nøyaktig fart, som i terskeldrag, eller du er på vei tilbake etter en skade og vil kunne gå av når som helst.
• Du vil gå i motbakke uten å gå ned igjen. Det krever en mølle med stigning.

Mølla blir stående når du håper at den skal få deg i gang. Et apparat i stua gir deg ikke lyst til å løpe hvis du ikke har det fra før. Meld deg heller inn på et treningssenter i to måneder og bruk bare tredemølla der. Går du dit to ganger i uka i åtte uker, er sjansen god for at du også bruker en mølle hjemme.

Kjedsomhet er en vanlig grunn til at mølla blir stående. Den løses med økter som er delt i korte bolker, og seks slike står i tredemølle: økter som får tida til å gå.

Hva må en tredemølle ha for å tåle løping?

Tredemøller til hjemmebruk faller i tre grupper. Tallene er omtrentlige og varierer mellom modellene.

Fire av tallene betyr mest:

• Løpeflate. Steget ditt blir lengre jo fortere du løper. På et bånd som er kortere enn 140 centimeter, må du korte ned steget og følge med på hvor du setter føttene. Er du over 1,85 meter, bør båndet være 150 centimeter.
• Motor. Se etter kontinuerlig effekt i hestekrefter (hk), altså det motoren klarer over tid. Toppeffekten er høyere og sier lite. En svak motor blir varm og taper fart idet foten lander, og det merkes som et lite rykk i hvert steg.
• Egenvekt. En tung mølle står stille når du løper. En lett mølle vandrer og rister, og den bråker mer.
• Maks brukervekt. Hjemmemøller tåler ofte 100–150 kilo. Velg en modell som tåler minst 20 kilo mer enn du veier, for løping belaster dekket langt hardere enn gange.

Stigning trenger du hvis du vil gå motbakke, eller hvis du vil løpe med 1 prosent stigning, som gir omtrent samme belastning som flat vei ute. Skjerm, innebygde programmer og abonnementstjenester gjør ikke mølla bedre å løpe på, og et nettbrett på en hylle gjør samme nytte.

Kjøper du brukt, er tredemølla det mest risikable apparatet. Prøv den i ti minutter i din egen fart, og følg lista i brukt treningsutstyr: hva du bør sjekke.

Hvor mye plass, støy og strøm må du regne med?

Plass. En mølle som tåler løping, er omtrent 1,7–2 meter lang og 75–90 centimeter bred. I tillegg anbefaler produsentene fri sone rundt, vanligvis en halv meter på hver side og to meter bak. Faller du, skal du havne på gulvet og ikke bli klemt mellom båndet og en vegg. Samlet blir det nesten fire ganger to meter. En mølle som kan slås sammen, sparer gulv mellom øktene, men den veier fortsatt 70 kilo.

Takhøyde. Dekket ligger 15–25 centimeter over gulvet, du løfter deg noen centimeter i hvert steg, og stigningen hever deg enda litt. Regn derfor med kroppshøyden din pluss 40 centimeter. I en kjeller med 2,10 meter under taket blir det for lavt for alle over 1,70.

Støy. Gange er stille nok for de fleste boliger. Løping gir et dunk i dekket for hvert steg, 160–180 ganger i minuttet, og dunket går gjennom gulvet til etasjen under. En matte under mølla beskytter gulvet og demper litt, men den fjerner ikke støtene. Bor du over noen, gjelder rådene i stillegående trening i leilighet.

Strøm. Hjemmemøller går på en vanlig stikkontakt. Står mølla på samme kurs som en panelovn eller en vaskemaskin, kan sikringen gå når motoren jobber hardt.

Hvilke feil er vanligst?

• Du kjøper en gåmølle og løper på den. Båndet er for kort og motoren for svak, og mølla varer ikke lenge.
• Du setter mølla i et rom du ikke liker å være i. En bod uten vindu og uten vifte blir varm etter ti minutter. Sett en vifte foran mølla, for inne mangler fartsvinden som kjøler deg ute.
• Du skyver mølla inntil veggen bak for å spare plass. Da er det ingen fri sone å havne i hvis du faller.
• Du smører aldri båndet. Undersiden skal ha silikonolje slik bruksanvisningen sier, ofte noen ganger i året. Et tørt bånd gir mer friksjon og sliter på både dekket og motoren.
• Du lar sikkerhetsnøkkelen stå i. Uten nøkkelen starter ikke båndet. Ta den ut og legg den høyt når det er barn i huset, og fest klipsen i trøya når du løper.

Når er sykkel eller romaskin et bedre kjøp?

Tredemølla er riktig apparat når det er løping eller gange du vil trene. Er målet bedre kondisjon i sin alminnelighet, gir en sykkel eller en romaskin omtrent samme effekt på hjerte og lunger, og begge har færre ulemper hjemme.

• Du bor i leilighet. En sykkel er det stilleste apparatet og gir ingen støt i gulvet. Valget mellom spinningsykkel og rulle står i spinningsykkel og rulle hjemme.
• Du har liten plass. En romaskin kan settes på høykant mellom øktene og bruker dessuten armer og rygg. Se romaskin hjemme: kjøpsguide.
• Du har en belastningsskade i bein eller fot som blusser opp av løping. Sykling og roing gir kondisjon uten støtene.
• Du veier mer enn mølla tåler. Sykler og romaskiner har også en maksvekt, men du lander ikke på dem med hele kroppsvekta i hvert steg.

Vanlige spørsmål