Hopp til innholdet
Innhold
Innhold

Pulsdrift: hvorfor pulsen stiger på lange turer

Guide·5 min lesetid

Pulsdrift er at pulsen stiger gradvis utover en lang tur selv om farten er den samme. Kroppen blir varmere og mister væske, hjertet får mindre blod å pumpe i hvert slag, og det må derfor slå oftere for å levere like mye. En stigning på 5–15 slag i løpet av en time er normalt, og mot slutten av lange turer styrer du etter pusten og farten i stedet for etter pulsen.

Hva er pulsdrift?

Pulsdrift er en langsom stigning i pulsen under arbeid som ellers er helt jevnt. Den begynner etter 10–15 minutter og fortsetter så lenge du holder på. Ligger du på 135 slag etter ti minutter og 145 etter åtti i samme fart, har pulsen drevet ti slag.

Puls (slag i minuttet) 120 130 140 150 0 20 40 60 80 Minutter løpt i samme fart 135 etter 10 minutter 145 etter 80 minutter 10 slag
Pulsdrift på en langtur i jevn fart

Stigningen betyr ikke at du løper hardere. Musklene gjør det samme arbeidet og bruker omtrent like mye oksygen som i starten. Det er hjertet som har endret måten det leverer blodet på.

Hvorfor stiger pulsen når farten er den samme?

Mengden blod hjertet pumper ut i minuttet, er pulsen ganget med slagvolumet (mengden blod i hvert slag). Når slagvolumet går ned, må pulsen opp for at musklene skal få like mye. Tre ting trekker i den retningen utover en tur:

  • Varme. Rundt tre firedeler av energien musklene bruker, blir til varme. Kroppen sender blod ut til huden for å bli kvitt den, og det blodet kommer saktere tilbake til hjertet.
  • Væsketap. Svetten tas fra væskedelen av blodet. Jo mer du svetter uten å drikke, desto mindre blod har hjertet å fylle seg med. Som tommelfingerregel stiger pulsen tre til fem slag for hver prosent av kroppsvekta du har svettet ut.
  • Trøtte muskler. Sent i lange og harde økter må flere muskelfibre kobles inn for å holde farten, og steget blir mindre økonomisk. Da øker oksygenbehovet litt, og pulsen følger etter.

Fysiologene er uenige om hvor mye hver av de to første betyr, og om den høye pulsen i seg selv gir hjertet for kort tid til å fylle seg. For deg som løper, er svaret det samme uansett. Driften blir liten når du holder deg kjølig og erstatter væsken, og den blir stor når du er varm og tørr.

Hvor mye pulsdrift er normalt?

For de fleste stiger pulsen 5–15 slag i løpet av en time i jevn, rolig fart. Hvor du havner i det spennet, avhenger av forholdene.

Driften er minst når

  • det er kjølig og du er lett kledd
  • farten er rolig
  • du drikker underveis på turer over en time
  • du har trent utholdenhet jevnt i mange måneder

Driften er størst når

  • det er varmt eller fuktig
  • du løper inne uten vifte
  • du startet turen med for lite væske i kroppen
  • farten er høyere enn snakkefart
  • du er ny som løper eller kommer tilbake etter en pause

Varme virker dessuten på to måter. Den løfter pulsen 10–20 slag i samme fart allerede fra starten, og den gjør driften brattere utover turen. Hvordan du justerer farten da, står i artikkelen om å løpe i varme.

Hvordan styrer du farten når pulsen driver?

Økt Slik forholder du deg til pulsen
Rolig tur og langtur Hold farten jevn, og la pulsen stige. Kontroller med snakketesten
Terskeldrag og lange intervaller Pulsmålet gjelder slutten av dragene. Hold farten fra første drag
Halvmaraton og maraton Bruk pulsen som brems de første kilometerne, og styr etter fart og følelse i andre halvdel
Mølle og rulle Sett på vifte, og regn med høyere puls enn ute

På rolige turer er snakketesten fasiten. Kan du fortsatt si hele setninger etter åtti minutter, er turen rolig, selv om pulsen har krøpet over sonegrensa. Tallet har skiftet sone, men innsatsen har ikke gjort det. Grensene i artikkelen om intensitetssonene gjelder best den første halvtimen av en tur. Fartene som hører til, står i artikkelen om hvor fort rolig langkjøring bør gå.

Senker du farten kilometer for kilometer for å holde pulsen under et tak, ender langturen som gange. Det er sjelden nødvendig. Sakk ned når pusten blir tyngre og setningene kortere, ikke når tallet passerer en grense.

I terskeldrag er målet 82–87 prosent av makspuls mot slutten. Pulsen i første drag ligger lavere enn i det siste, og det skal den. Åpner du hardere for å nå pulsmålet med en gang, blir de siste dragene for harde. Går pulsen over 90 prosent i jevn fart, er farten for høy den dagen.

I lange løp ligger pulsen ofte fem til ti slag høyere i andre halvdel enn i første, i samme fart. Har du lagt fartsplanen etter trening og forhold, holder du den.

Kan du bruke pulsdrift til å måle formen?

Ja, som en grov test av utholdenheten. Jo bedre grunnlag du har, desto mindre driver pulsen i en gitt fart. Testen gjør du slik:

  1. Velg en flat runde eller en tredemølle, og en dag med 5–15 grader ute eller vifte inne.
  2. Varm opp i 10–15 minutter.
  3. Løp 60 minutter i jevn snakkefart. Trykk på rundeknappen etter 30 minutter.
  4. Les av snittpulsen for hver halvdel, og regn ut hvor mange prosent den andre ligger over den første.

Var snittpulsen 140 den første halvtimen og 147 den andre, er driften 5 prosent. En tommelfingerregel fra trenermiljøet er at under 5 prosent tyder på godt grunnlag for den farten og varigheten. Mellom 5 og 10 prosent er vanlig for mosjonister, og over 10 prosent tyder på at farten var for høy til en langtur, eller at varme og væske spilte inn. Regelen har lite forskning bak seg, så bruk den til å sammenligne deg med deg selv. Gjenta testen hver sjette til åttende uke under like forhold.

Testen krever en puls du kan stole på. Sensoren på håndleddet bommer ofte nok til å ødelegge sammenligningen, og derfor bør du bruke pulsbelte.

Slik får du mindre pulsdrift

  • Løp mer rolig over tid. Utholdenhetstrening øker blodvolumet og gjør at kroppen svetter tidligere og mer effektivt. Virkningen kommer over måneder.
  • Drikk på turer over en time. De fleste trenger 4–8 dl i timen, og mest i varme.
  • Start med nok væske. Drikk et par glass vann de siste timene før en langtur.
  • Venn deg til varmen. Det tar en til to uker med rolige turer før kroppen har tilpasset seg sommertemperaturer.
  • Kle deg lett, løp tidlig eller sent på dagen om sommeren, og sett vifte foran mølla.
  • Åpne rolig. De første ti minuttene avgjør hvor fort kroppen blir varm.

Når er stigende puls ikke pulsdrift?

  • Pulsen er høy fra første minutt. Da er farten for høy, makspulsen i klokka for lav, eller måleren viser feil. Feilsøkingen står i artikkelen om høy puls når du løper rolig.
  • Pulsen hopper 20–30 slag på et øyeblikk. Drift er en jevn stigning over mange minutter. Brå hopp er som regel målefeil.
  • Du kjenner hjertebank, flimring i brystet, svimmelhet eller brystsmerter. Stopp. Tegnene som skal undersøkes, står i artikkelen om hjertebank og høy puls under trening.
  • Pulsen stiger i varme sammen med frysninger, hodepine, kvalme eller svimmelhet. Stopp, finn skygge og kjøl deg ned. Ved forvirring, ustø gange eller besvimelse skal det ringes 113.
  • Pulsen er høyere enn vanlig på alle turer i flere dager. Da er forklaringen oftere en infeksjon på vei, lite søvn eller for mye trening enn drift.

Vanlige feil

  • Du leser formen ut av én varm tur. Sammenlign bare turer i samme temperatur.
  • Du dropper drikke på turer på halvannen time og lurer på hvorfor den siste halvtimen ble tung.
  • Du følger et pulstak slavisk i andre halvdel av et løp og taper tid du hadde krefter til å holde.

Vanlige spørsmål

Er pulsdrift farlig?

Nei. Driften er kroppens vanlige måte å holde blodforsyningen oppe på når den blir varm og mister væske. Hos friske arbeider hjertet godt innenfor det det tåler. Det som skal tas på alvor, er brå hopp, uregelmessig rytme og ubehag i brystet, og det er noe annet enn drift.

Går pulsen ned igjen hvis jeg drikker underveis?

Sjelden mens du fortsatt løper. Væsken trenger tid på å komme over i blodet, og kroppen er fortsatt varm. Drikke bremser den videre stigningen, og derfor lønner det seg å begynne tidlig på turen i stedet for å vente til pulsen er høy.

Får jeg pulsdrift på sykkel og ski også?

Ja, driften kommer i alt jevnt arbeid som varer lenge. Ute på sykkel er den ofte mindre enn i løping, fordi fartsvinden kjøler. Inne på rulle uten vifte er den som regel større.

Hvorfor er driften mye større enkelte dager?

De vanligste forklaringene er varmere eller fuktigere vær, for lite væske fra morgenen av, lite søvn og en infeksjon på vei. Alkohol kvelden før gir ofte både høyere startpuls og mer drift. Ser du ingen forklaring og det gjentar seg, tar du noen rolige dager og følger med på hvilepulsen.

Les også
Relaterte verktøy