Pulsmåling: håndledd eller pulsbelte?

Håndledd eller pulsbelte: hva bør du velge?

Valget avhenger av hva du bruker pulsen til. Skal tallet bare bekrefte at den rolige turen var rolig, tåler du at det bommer med noen slag. Skal du holde deg under en sonegrense i et langt drag, eller lese av makspulsen i en test, er fem slag feil nok til at økta blir en annen enn den du planla.

Har du en klokke med sensor, er det derfor ingen grunn til å kjøpe belte før du begynner med økter der tallet styrer farten.

Hvordan måler klokka og beltet pulsen?

Sensoren på undersiden av klokka lyser inn i huden, som regel med grønt lys, og måler hvor mye lys som kommer tilbake. Hvert hjerteslag sender en bølge av blod ut i de små blodårene i huden, og blodet tar opp noe av lyset. Klokka teller disse bølgene. Metoden kalles optisk pulsmåling. Svakheten er at alt annet som endrer lyset, blir med i signalet. Klokka flytter seg på armen, sener og muskler beveger seg under sensoren, og blodårene trekker seg sammen når huden er kald. Klokka må regne bort bevegelsen, og av og til regner den feil.

Pulsbeltet har to elektroder mot huden og fanger opp det elektriske signalet som får hjertet til å trekke seg sammen. Det er samme prinsipp som EKG hos legen, i en enklere utgave. Hvert slag gir et tydelig utslag, og beltet måler derfor tida mellom to slag direkte. Det sitter dessuten på brystkassa, som beveger seg lite når du løper. Av samme grunn er beltet best til å måle hjerterytmevariasjon (HRV, altså hvor mye tida mellom slagene varierer). Hvordan du bruker de tallene, står i artikkelen om morgenpuls og HRV.

Når bommer pulsmålingen på håndleddet?

Feilene følger et mønster, og de fleste kan du forutsi.

• De første minuttene og kulde. Huden er kald, blodårene er trange, og signalet er svakt til du er varm. Når det er kuldegrader og klokka sitter i glipa mellom vott og erme, kan feilen vare hele turen.
• Løs reim. Klokka sklir, og lys slipper inn fra siden.
• Raske skift. Sensoren jevner ut signalet over flere sekunder. I intervaller viser den derfor for lavt i starten av draget og for høyt i starten av pausen. Jo kortere dragene er, desto dårligere stemmer kurven.
• Grep og bøyd håndledd. Rundt et sykkelstyre, en stav, en romaskin eller en vektstang spennes musklene i underarmen, og senene beveger seg rett under sensoren. I armhevinger presses klokka mot håndbaken.
• Tatoveringer. Tett, mørkt blekk under sensoren kan sperre for lyset.

Den mest kjente feilen er at klokka låser seg på stegfrekvensen. Armen svinger i takt med stegene, og når pulssignalet er svakt, tar klokka rytmen fra armen for hjerteslag. Da viser den 160–180 slag fra første minutt på en rolig tur, fordi det er så mange steg du tar i minuttet. Klokka kan også bli hengende på et lavt tall gjennom et hardt drag og først hente seg inn i pausen. Ser du høye tall på rolige turer uten at målefeil forklarer dem, går du videre til artikkelen om høy puls når du løper rolig.

Om mørk hud gir dårligere måling, er omdiskutert, og resultatene spriker. Det samme gjelder mye hår på armen. Kontroller derfor din egen klokke med testen lenger ned i stedet for å stole på et generelt svar.

Når bommer pulsbeltet?

Beltet har færre feil, og de fleste kommer i starten av økta.

• Tørre elektroder. Elektrodene trenger fukt for å lede signalet. Før du har begynt å svette, kan pulsen hoppe, falle ut eller vise altfor høyt.
• Statisk elektrisitet. En tørr trøye i kunstfiber som blafrer mot beltet i vind, kan gi topper på over 200 slag de første minuttene. Det skjer oftest på kalde, tørre dager.
• Beltet sklir. Sitter det for løst, glir det ned mot magen og mister kontakten.
• Slitt reim. Elektrodene i reima tåler et begrenset antall økter med svette og vask. Blir pulsen hakkete midt i økta selv med nytt batteri og fuktede elektroder, er det som regel reima som er utslitt.
• Svakt batteri. Brudd i signalet og kortere rekkevidde er de første tegnene.

Slik får du bedre pulsmåling på håndleddet

1. Flytt klokka opp. Den skal sitte et par fingerbredder ovenfor håndleddsknoken, der armen er tykkere og sensoren ligger flatt mot huden.
2. Stram reima ett hakk før økta. Klokka skal ikke kunne skyves fram og tilbake. Løsne den igjen etterpå, for så stramt trenger den ikke sitte resten av dagen.
3. Varm opp armen. Start med fem minutter rask gange eller rolig jogg, og vent med å stole på tallet til du er varm.
4. Hold klokka under ermet i kulde. Trekk votten over mansjetten, slik at huden under klokka holder seg varm.
5. Tørk av sensoren. Svette, solkrem og hudfett legger seg som en hinne over glasset.
6. Prøv den andre armen hvis den ene har tatovering, eller hvis klokka vipper på et framstående bein.

Sykler du, hjelper det lite å stramme. Der er det grepet om styret og ristingen fra underlaget som forstyrrer, og løsningen er en annen måler.

Slik bruker du pulsbeltet

• Plassering. Beltet skal ligge rett under brystmusklene, med sensoren midt foran. Bruker du sports-BH, legger du beltet under strikken eller like nedenfor.
• Stramming. Det skal bli sittende når du hopper på stedet, og du skal kunne puste dypt uten at det klemmer.
• Fukt. Ha vann på elektrodene, altså de ruglete feltene på innsiden av reima, før du tar beltet på. Det fjerner både hoppene i starten og det meste av den statiske støyen.
• Kobling. Par beltet med klokka én gang. Senere finner klokka beltet selv og bruker det i stedet for sin egen sensor. Se at pulsen vises på skjermen før du trykker start.
• Etter økta. Knepp sensoren av reima hvis den kan tas av, skyll reima i lunkent vann og heng den til tørk. Salt som tørker inn i elektrodene, forkorter levetida. En sensor som blir sittende på en fuktig reim, kan dessuten fortsette å sende og tappe batteriet.
• Batteri. De fleste belter bruker et knappcellebatteri av typen CR2032, som varer rundt et år ved vanlig bruk og koster noen tiere. Du bytter det selv.

Er pulsmåler på overarmen et alternativ?

Et optisk bånd på overarmen bruker samme lysmåling som klokka, men sitter på et sted med mer bløtvev og mindre bevegelse. Slike bånd treffer derfor bedre enn håndleddet, og i de fleste økter ligger de nær beltet. De passer for deg som synes beltet gnager eller glir, og for deg som sykler eller går med staver. Båndet kobles til klokka som et belte og må lades etter noen økter. Enkeltslagene måler det mindre presist, og til pulsvariasjon er beltet derfor fortsatt førstevalget.

Slik sjekker du om pulsmåleren viser riktig

Den enkleste kontrollen er å telle selv. Stopp, legg to fingre på halsen ved siden av strupehodet, tell slagene i 15 sekunder og gang med fire. Begynn å telle med en gang, for pulsen faller fort når du står stille. Avviker tallet mer enn ti slag fra klokka, er det måleren som bommer. Mindre avvik sier lite, siden ett slag feil i tellingen blir fire slag i minuttet.

Kurven etter økta forteller resten:

• Pulsen er høy og flat fra første minutt. Legg kurven for stegfrekvens oppå i appen. Følger de to hverandre, har klokka målt armen.
• Pulsen faller ikke i pausene mellom dragene. Hjertet roer seg alltid noe i løpet av et minutts pause, så en flat kurve der er en målefeil.
• Pulsen hopper 20–30 slag opp eller ned fra ett sekund til det neste og tilbake igjen. Etter en feil i kontakten ser det slik ut.
• Pulsen stiger jevnt med 5–15 slag gjennom en time i samme fart. Dette er ingen målefeil. Det er pulsdrift, og den kommer med varme og væsketap.

Feilsøkingen har ett unntak. Kjenner du hjertebank, svimmelhet eller ubehag i brystet samtidig som pulsen hopper, er det kroppen og ikke måleren som skal undersøkes. Tegnene står i artikkelen om hjertebank og høy puls under trening.

Hva koster et pulsbelte, og hva bør det ha?

De enkleste beltene koster 300–400 kroner, og de dyreste ligger godt over 1000. Selve pulsmålingen er omtrent like god i begge ender. Det du betaler mer for, er minne som lagrer økta uten klokke i nærheten, flere samtidige koblinger og mål for løpesteget som de færreste mosjonister har bruk for.

Se etter to ting. Beltet bør ha både Bluetooth og ANT+, som er de to standardene klokker, sykkelcomputere og apper tar imot. Reima bør dessuten kunne kjøpes løs, siden den slites ut lenge før sensoren.

Vanlige feil med pulsmåling

• Klokka får sette makspulsen selv. Mange klokker oppdaterer makspulsen automatisk når de ser et høyere tall. En målefeil på 198 flytter dermed alle sonene dine oppover. Slå av den automatiske oppdateringen, og legg inn tallet fra en test med belte. Testen står i artikkelen om makspuls.
• Et nøyaktig belte brukes med soner regnet fra alderen. Da er tallet riktig og sonene feil, og du er like langt.
• Kaloritallet tas for god fisk. Det bygger på pulsen, og en klokke som har ligget 20 slag for høyt, har regnet ut en større forbrenning enn du hadde. Hvilke tall som er verdt å følge med på, står i artikkelen om løpeklokke.

Hvem trenger ikke pulsbelte?

Løper du to–tre rolige turer i uka og styrer etter snakkefart, trenger du verken belte eller pulstall. Det samme gjelder deg som løper intervaller etter fart på bane eller mølle.

Har du uregelmessig hjerterytme, for eksempel atrieflimmer, er optisk måling særlig usikker, fordi bølgene i blodårene blir ujevne. Da er beltet det tryggeste valget, og legen din bør være med på å bestemme hvilke pulsgrenser du trener etter.

Vanlige spørsmål