Mobilitet og bevegelighet: begrepene forklart

Hva er forskjellen på mobilitet og bevegelighet?

Ligg på ryggen og løft et strakt bein så høyt du klarer. Ta deretter tak bak låret og trekk beinet videre. Det første er det aktive utslaget, altså det musklene dine klarer alene. Det andre er det passive, det leddet tillater når noe hjelper til. Det passive er alltid størst.

I treningsspråket brukes bevegelighet, eller fleksibilitet, mest om det passive utslaget. Mobilitet brukes om det aktive, altså utslaget du når selv og kan bruke i en øvelse, for eksempel bunnen av en knebøy eller armene rett over hodet. En turner i spagat viser bevegelighet. En vektløfter som sitter dypt med stang over hodet, viser mobilitet.

Ordene brukes likevel om hverandre, også av fagfolk. Forskningen måler som regel bevegelsesutslag i grader og oppgir om det er målt aktivt eller passivt. Les derfor hva en test eller en øvelse gjør, og legg mindre vekt på hva den kalles.

Mobilitet har dessuten en annen betydning i helsevesenet. Der handler ordet om evnen til å forflytte seg, altså å gå, reise seg fra en stol og komme opp trapper. Når en lege snakker om mobilitet hos eldre, er det dette som menes.

Begrepene du møter

Statisk og dynamisk tøying er sammenlignet i artikkelen om tøying før trening. Spenn-og-slipp-metoden har sin egen artikkel om PNF-tøying.

Hva begrenser bevegeligheten i et ledd?

Fire ting setter grensen, og de lar seg påvirke i ulik grad.

• Skjelettet. Formen på leddflatene varierer mellom folk. Dybden på hofteskåla avgjør for eksempel hvor dypt du kommer i knebøy før bein møter bein. Dette kan ikke trenes. Det kjennes som et klyp på den siden leddet lukker seg, og ikke som strekk.
• Leddkapsel og leddbånd. De er stive av natur og endrer seg lite. Etter gips eller lang tid i ro kan kapselen bli strammere, og da kommer utslaget langsomt tilbake med bruk.
• Muskler og sener. Lengden og stivheten deres avgjør hvor tidlig motstanden kommer. Det kjennes som strekk midt i muskelen.
• Nervesystemet. Hvor mye strekk du tåler før det blir ubehagelig, er det som endrer seg raskest. Det meste av framgangen de første ukene med tøying skyldes økt toleranse for strekk. Om muskelen i tillegg blir lengre over måneder, er omdiskutert.

Alder, kjønn og temperatur spiller også inn. Leddene blir stivere med årene, kvinner har i snitt noe større utslag enn menn, og du kommer lenger når du er varm.

Hvordan trener du mobilitet og bevegelighet?

Valget følger av forskjellen mellom aktivt og passivt utslag. Er begge små, trenger du mer utslag, og da er tøying og styrke i lang stilling veien. Bakgrunnen for tallene står i artikkelen om hva forskningen sier om tøying. Er det passive utslaget godt mens det aktive er mye mindre, har du bevegelighet du ikke får brukt. Da gir mer tøying lite. Tren i stedet musklene som skal løfte leddet ut i ytterstillingen, med mobilitetsøvelser og styrke.

Styrketrening gjør deg altså ikke stiv så lenge du bruker hele banen. Begrunnelsen står i artikkelen om styrketrening og stivhet. Vil du ha et ferdig opplegg for hele kroppen, finner du det i programmet for stive voksne.

Hvor mye mobilitet trenger du?

Du trenger nok til det du skal gjøre, og litt til. Disse tallene gir en pekepinn:

Siden har egne artikler med tester og øvelser for ankel, hofte, brystrygg, skulder og håndledd.

Mer enn du trenger, gir ingen dokumentert gevinst. Tøying forebygger ikke skader samlet sett, og svært bevegelige ledd er ingen fordel i de fleste idretter. Er du overbevegelig, trenger du styrke og kan som regel la tøyingen ligge. Opplegget står i artikkelen om hypermobilitet og styrketrening.

Vanlige misforståelser

• En muskel som kjennes stram, er kort. Følelsen forteller ikke om muskelen er kort, svak, sliten eller irritert. En lengdetest gjør det.
• Skumrulle og massasjepistol gir varig bedre mobilitet. Virkningen er målt i minuttene etterpå og er trolig borte innen en halvtime.
• Mobilisering hos behandler er det samme som mobilitetstrening. Håndgrepene kan lindre og gi større utslag der og da. Det varige kommer av det du gjør selv, uke etter uke.
• Du må tøye lenge før du løfter. Statisk tøying i ett minutt eller mer per muskel gjør den litt svakere de neste minuttene. Dynamiske øvelser og lette oppvarmingssett er nok.
• Stivhet om morgenen betyr at du må tøye mer. Stølhet og et kvarter med treg kropp er normalt. Det som står i neste avsnitt, er det ikke.

Når er stivhet noe legen bør se på?

Stivhet som kommer gradvis over år, er sjelden et tegn på sykdom. Bestill legetime hvis et ledd er blitt tydelig stivere på få uker, hvis leddet er hovent, eller hvis ryggen eller leddene er stive i over en halv time hver morgen. Er et ledd rødt, varmt og hovent, særlig sammen med feber, skal du til lege eller legevakt samme dag.

Vanlige spørsmål