Vannvekt: hvorfor vekta svinger to kilo fra dag til dag

Hva er vannvekt?

Ordet vannvekt er ingen medisinsk betegnelse. Det brukes om endringer i kroppens væskemengde, og i dagligtale også om maten og drikken som ligger i mage og tarm. En voksen kropp består av 50–60 prosent vann. Veier du 80 kilo, er 40–48 av dem vann, og en endring på to prosent av den mengden er nesten en liter, altså nesten ett kilo.

Fett endrer seg mye saktere. Et kilo fettvev inneholder rundt 7700 kcal. Skulle du lagt på deg ett kilo fett på et døgn, måtte du altså spist rundt 10 000 kcal hvis du bruker 2300. Et stort restaurantmåltid som ligger 1500 kcal over forbruket, gir høyst 0,2 kilo fett. Resten av det du ser på vekta morgenen etter, er vann og mat.

Hvorfor svinger vekta fra dag til dag?

Tabellen viser de vanligste årsakene. Utslagene er omtrentlige og varierer med kroppsstørrelsen.

Slik virker hver av dem:

• Mat og drikke. Alt du spiser og drikker, veier det samme i magen som på kjøkkenbenken. Et stort glass vann er 0,3 kilo i det du svelger det. Maten bruker ett til tre døgn gjennom tarmen. Derfor veier du mer om kvelden enn om morgenen, og mer etter dager med store måltider.
• Salt. Kroppen holder saltinnholdet i væsken utenfor cellene nesten konstant. Spiser du mer salt enn vanlig, holder nyrene igjen vann til saltet er skilt ut. Ni gram salt binder omtrent en liter vann. En kveld med pizza og potetgull gir fort 6–8 gram salt, og det forklarer utslaget neste morgen.
• Karbohydrater. Kroppen lagrer karbohydrater som glykogen i muskler og lever, vanligvis 400–500 gram, og hvert gram binder omtrent tre gram vann. Fulle lagre veier dermed 1,5–2 kilo med vannet. Spiser du lite karbohydrater i noen dager, tømmes lagrene, og vekta faller tilsvarende uten at du har mistet fett. Det forklarer den raske nedgangen den første uka på lavkarbo. Vekta kommer like fort tilbake når du spiser brød og pasta igjen.
• Trening. En hard eller uvant økt gir små skader i muskelfibrene, og kroppen sender væske dit mens den reparerer. Du merker det som stølhet, og væsken blir værende til muskelen er reparert. Hvorfor musklene reagerer slik, står i artikkelen om stølhet. Har du nettopp begynt å trene, kan utslaget vare i flere uker, og det er tema i artikkelen om å gå opp i vekt etter å ha begynt å trene.
• Svette. Vekta rett etter en hard økt viser væsketapet. En time løping forbrenner 600–800 kcal, som tilsvarer under 100 gram fett, så resten av nedgangen er svette. Hvor mye du bør drikke for å erstatte tapet, står i artikkelen om hvor mye vann du bør drikke når du trener.
• Menstruasjonssyklusen. Mange holder på mer væske fra noen dager før blødningen til noen dager ut i den, mens andre ikke merker noe. Sammenlign derfor vekta med samme uke i forrige syklus.
• Kreatin. Kreatin trekker vann inn i muskelcellene de første ukene. Vannet ligger inne i musklene og er en del av virkningen. Mer om det står i artikkelen om kreatin.

Alkohol virker vanndrivende. Vekta er derfor ofte lavere morgenen etter og høyere de neste to dagene, særlig når det fulgte salt mat med. Stress og lite søvn øker stresshormonet kortisol, som får nyrene til å holde igjen salt og vann. Mekanismen er kjent, men hvor mye den betyr på vekta hos friske, er dårlig undersøkt. Lange flyturer og varme dager gir dessuten hovne bein hos mange.

Hvordan skiller du vann fra fett?

Se først på farten. Et underskudd på 500 kcal om dagen fjerner 65 gram fett i døgnet, og et like stort overskudd legger på like mye. Endringer utover et par hundre gram fra én morgen til den neste er derfor vann og mageinnhold.

Se så på retningen. Vann går opp og ned rundt et nivå, mens fett flytter selve nivået over uker. Nivået finner du med ukesnittet. Vei deg hver morgen etter toalettbesøk og før du spiser eller drikker, legg sammen de sju tallene, og del på sju. Alternativene for deg som ikke vil veie deg daglig, står i artikkelen om når du bør veie deg.

I eksemplet svinger dagsvekta mellom 80,4 og 82,9 kilo på tre uker, mens ukesnittet går jevnt ned fra 82,0 til 81,2. Mandagene i uke 1 og uke 3 er ringet inn. Den som bare veier seg de to dagene, ser 82,3 og 82,2 og tror at ingenting har skjedd.

Det tredje tegnet kjenner du på kroppen. Ringen sitter trangere, sokkene setter merker i leggen, og magen er oppblåst om kvelden. Fett gir ingen av delene fra den ene dagen til den neste.

Står ukesnittet stille i tre uker, er det ikke lenger vann du ser. Da gjelder rådene i artikkelen om vektplatå.

Kan du bli kvitt vannvekta?

Som regel trenger du ikke å gjøre noe. Etter et salt måltid eller en helg med mye mat er vekta tilbake på to til fire dager når du spiser og drikker som vanlig. En gåtur hjelper på hovne bein, fordi leggmusklene pumper væsken tilbake mot hjertet.

Disse tiltakene virker ikke, eller de virker mot sin hensikt:

• Å drikke mindre. Kroppen svarer med å holde igjen mer, og du presterer dårligere på trening. Drikk når du er tørst, og sikt på lys gul urin.
• Vanndrivende te og tabletter. Uten medisinsk grunn tapper de kroppen for salter sammen med vannet, og vekta er tilbake så snart du slutter.
• Badstu og svettedrakt. Du svetter ut vann som du drikker inn igjen samme kveld.
• Å kutte karbohydratene for å få ned tallet. Du tømmer glykogenlagrene og får dårligere økter, og fettet er det samme.

Du trenger heller ikke å kutte saltet for vektas skyld. Det som synes på vekta, er hoppene i saltinntaket fra dag til dag. Et jevnt inntak gir jevn vekt.

Hvilke feil er vanligst?

• Du veier deg til ulike tider. Kveldsvekta kan ligge et kilo over morgenvekta, og da sammenligner du to forskjellige ting.
• Du sammenligner én enkelt dag med en annen. Mandag er ofte ukas høyeste vekt, etter helgas salt og større måltider, og fredag den laveste.
• Du spiser mindre dagen etter et hopp på vekta. Hoppet var vann, og kuttet gir bare mer sult.
• Du bedømmer en diett etter den første uka. De første kiloene er glykogen og vann uansett hvilken diett du velger, så vent tre uker.

Når er hevelse og rask vektøkning et tegn på sykdom?

Vanlig vannvekt fordeler seg jevnt i kroppen og går over på noen dager. Kontakt lege når mønsteret er et annet.

• Vekta går opp to kilo eller mer på to til tre dager, og du blir samtidig tungpustet eller hoven rundt anklene. Det kan være tegn på hjertesvikt. Ring legen eller legevakta samme dag.
• Én legg blir hoven, varm og øm. Det kan være en blodpropp, og du skal til legevakt samme dag.
• Du får brystsmerter eller blir plutselig tungpustet. Ring 113.
• Du er hoven i ansiktet og rundt øynene om morgenen, eller urinen skummer. Det kan komme fra nyrene, og fastlegen bør ta prøver.
• Du er gravid og hovner raskt opp i ansiktet og hendene, særlig sammen med hodepine eller synsforstyrrelser. Ring fødeavdelingen eller legevakta samme dag.
• Hevelsen kom etter at du begynte med et nytt legemiddel, for eksempel kortison, betennelsesdempende tabletter eller enkelte blodtrykksmedisiner. Ta det opp med fastlegen, og slutt ikke på egen hånd.

Vanlige spørsmål