Uteblitt mens ved hard trening

Hvorfor uteblir mensen ved hard trening?

Det er energien som avgjør. Når du over tid spiser mindre enn treningen og kroppens vanlige funksjoner krever, sparer kroppen der den kan. Hypothalamus, området i hjernen som styrer hormonene, sender færre signaler til eggstokkene. Eggløsningen uteblir, østrogenet faller, og blødningen blir borte. Legene kaller det funksjonell hypotalamisk amenoré. Funksjonell betyr at ingenting er ødelagt, og at tilstanden går tilbake når årsaken er borte. Den er en del av det som kalles RED-S, relativ energimangel i idrett.

At treningen alene ikke er forklaringen, er godt dokumentert. I laboratorieforsøk der kvinner trente hardt og fikk nok mat til å dekke forbruket, holdt hormonene seg normale. Da maten ble kuttet, kom forstyrrelsene etter få dager, enten underskuddet skyldtes trening eller diett.

Målet som brukes, er energitilgjengelighet. Det er energien du spiser, minus energien du bruker på trening, delt på fettfri masse (kroppsvekta uten fettet). Rundt 45 kcal per kilo fettfri masse per dag regnes som nok, og under 30 gir forstyrrelser. En kvinne med 50 kilo fettfri masse som bruker 500 kcal om dagen på trening og spiser 1900 kcal, ligger på 28. For å nå 45 må hun spise 2750 kcal. Hvordan du anslår ditt eget forbruk, står i slik regner du ut kaloribehovet.

Tre forhold er verdt å vite om:

• Det skjer også ved normal og stabil vekt. Kroppen senker forbrenningen i hvile før den går ned i vekt.
• Det kommer ofte gradvis. Først blir det mer enn 35 dager mellom blødningene, eller de blir sparsomme. Deretter blir de borte.
• Stress, lite søvn og raskt vekttap virker på det samme systemet. Ofte er det flere ting samtidig, som eksamen, mer trening og mindre mat.

Uteblitt mens er vanligst i løping, sykling, langrenn, dans, turn, klatring og idretter med vektklasser. Mosjonister som trener mye mens de slanker seg, er like utsatt.

Er uteblitt mens farlig?

Blødningen i seg selv kan du være foruten. Det som gjør skade, er det lave østrogenet og energimangelen som ligger bak.

• Skjelettet. Østrogen bremser nedbrytningen av bein. Uten det taper du beinmasse i de årene du skulle bygget den, og det meste av skjelettet bygges før midten av tjueårene. Tapet hentes ikke alltid helt inn. Risikoen for tretthetsbrudd er to til fire ganger høyere hos kvinnelige utøvere med menstruasjonsforstyrrelser enn hos dem med regelmessig syklus. Hva et slikt brudd er, står i tretthetsbrudd i foten.
• Treningen. Du henter deg saktere inn, stagnerer og blir oftere syk eller skadet. Tegnene ligner på overtrening, og mange som tror de har trent for mye, har spist for lite.
• Fruktbarheten. Uten eggløsning blir du ikke gravid. Det går over når syklusen er tilbake, og varig skade på fruktbarheten er ikke vist.

Uteblitt mens er altså vanlig i noen treningsmiljøer, men det er ikke et tegn på god form. Hvordan en normal syklus virker inn på treningen, står i trening under mensen og gjennom syklusen.

Kan det være noe annet enn treningen?

Ja, og derfor skal uteblitt mens undersøkes selv om du er sikker på årsaken. Andre forklaringer er:

• Graviditet. Det er den vanligste grunnen til at mensen uteblir, og det første som skal utelukkes.
• Hormonell prevensjon. Med hormonspiral, p-stav og minipiller blør mange lite eller ikke i det hele tatt. Etter at du slutter med p-piller, kan det gå opptil tre måneder før syklusen er tilbake.
• Polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Det er en vanlig årsak til sjeldne blødninger, ofte sammen med kviser og økt hårvekst.
• Sykdom i skjoldbruskkjertelen eller høyt prolaktin (melkehormon). Begge deler ses på blodprøver.
• Amming.
• Tidlig overgangsalder, altså før 40 år. Det er sjelden og gir gjerne hetetokter.

Hva gjør du selv når mensen uteblir?

Trener du mye og kjenner deg igjen i beskrivelsen over, begynner du med dette mens du venter på legetimen:

1. Ta en graviditetstest hvis det er en mulighet for at du er gravid.
2. Skriv ned datoen for siste blødning, hvor mange timer du har trent per uke det siste halvåret, og om vekta eller kostholdet har endret seg. Legen kommer til å spørre.
3. Spis 300–600 kcal mer om dagen. Det tilsvarer ett ekstra måltid. En porsjon havregryn med melk, en banan og en neve nøtter gir omtrent 500 kcal.
4. Legg maten rundt øktene. Spis karbohydrater før økter som varer over en time, og et måltid med karbohydrater og protein innen en til to timer etterpå. Tren ikke hardt på tom mage. Forslag står i hva bør du spise før trening og hva bør du spise etter trening.
5. Kutt én til to økter i uka, eller kort ned de lengste. Behold styrketreningen, som belaster skjelettet og koster mindre energi enn lange kondisjonsøkter.
6. Utsett slanking, faste og lavkarbo til syklusen er tilbake.
7. Få i deg kalsium og D-vitamin gjennom melk, ost, fet fisk og tran.

Regn med at vekta går opp ett til to kilo de første ukene. Det meste er glykogen (lagret karbohydrat) og vann. Gikk du ned i vekt før mensen forsvant, må du ofte opp igjen til omtrent den vekta du hadde da syklusen var regelmessig.

Hvor lang tid tar det før mensen kommer tilbake?

Overskuddet på trening og i hverdagen kommer først, ofte i løpet av dager til uker. Menstruasjonen bruker som regel flere måneder, og hos noen over et år. Det tar lengst tid for dem som har vært uten blødning lenge, og for dem som har lav vekt.

Underveis kan du se etter tegn på at hormonene er på vei tilbake. Du fryser mindre, sover bedre, og sexlysten øker. Mange legger merke til mer utflod midt i syklusen, som er et tegn på eggløsning. Eggløsningen kommer omtrent to uker før den første blødningen. Du kan derfor bli gravid uten å ha hatt mens, og uteblitt mens er ingen prevensjon.

De første syklusene er ofte lange og uregelmessige. Hold på matinntaket, og vent med å trene like mye som før til du har hatt tre blødninger på rad med under 35 dagers mellomrom. Det er en tommelfingerregel, og den gir kroppen tid til å vise at den tåler belastningen. Legg deretter tilbake én økt om gangen.

Skjelettet bruker lengst tid. Beintettheten bygges opp over år, og derfor lønner det seg å handle mens blødningene bare er uregelmessige.

Hva om du bruker p-piller eller hormonspiral?

Da forteller blødningen ingenting. Blødningen på p-piller er en bortfallsblødning som kommer av pilleoppholdet, og med hormonspiral er det ventet at den blir sparsom eller forsvinner. Du må derfor se etter de andre tegnene på for lite energi:

• vektene eller farten står stille eller går tilbake
• du fryser lett og sover dårlig
• sexlysten er lavere enn før
• du er oftere forkjølet eller skadet
• magen er treg og oppblåst
• du har fått et tretthetsbrudd

Har du to eller flere av disse og trener mye, følger du rådene over og tar det opp med legen.

P-piller blir noen ganger foreslått for å få blødningen tilbake. De gir blødning, men de retter ikke opp energimangelen og beskytter ikke skjelettet. De regnes derfor ikke som behandling.

Når bør du til lege?

Bestill time hos fastlegen i disse tilfellene:

• Mensen har vært borte i tre måneder, og du er ikke gravid og bruker ikke hormonell prevensjon.
• Det går gjentatte ganger mer enn 35 dager mellom blødningene.
• Du er 15 år og har ikke fått menstruasjon.
• Du har fått et tretthetsbrudd, eller har smerte i ett punkt i skjelettet som ikke gir seg.
• Du går ned i vekt uten å ha planlagt det, eller klarer ikke å spise mer selv om du prøver.
• Tanker om mat, vekt og kropp styrer hverdagen, du kaster opp, eller du trener for å gjøre opp for det du har spist.

Kontakt lege samme dag hvis du besvimer, eller får brystsmerter eller kraftig hjertebank under trening.

Hos legen kan du vente en graviditetstest og blodprøver av kjønnshormoner, stoffskifte, prolaktin og jernlagre. Måling av beintetthet vurderes når mensen har vært borte i mer enn et halvt år, eller når du har hatt et tretthetsbrudd. Fastlegen kan dessuten henvise til gynekolog eller klinisk ernæringsfysiolog.

Vanlige spørsmål