Tretthetsbrudd i foten: symptomer, avlastning og opptrening

Hva er et tretthetsbrudd i foten?

Et tretthetsbrudd er en sprekk i en knokkel som kommer av mange gjentatte belastninger, uten fall eller vridning. Hver tur gir knokkelen små skader som kroppen reparerer i dagene etterpå. Kommer turene tettere enn reparasjonen rekker, blir skadene liggende. Det første stadiet er en stressreaksjon, der beinvevet er hovent innvendig uten at det finnes noen sprekk. Belaster du videre, kommer bruddlinja.

Foten er sammen med skinnbeinet det stedet der løpere og rekrutter oftest får slike brudd. Det gamle navnet marsjbrudd kommer av at soldater fikk dem i mellomfoten etter lange marsjer.

Hvor i foten sitter bruddet?

Stedet avgjør både hvor streng avlastningen må være, og hvor lang tid det tar. Legene skiller mellom brudd som gror lett, og høyrisikobrudd, der blodforsyningen er dårligere og bruddet kan la være å gro.

Bruddet i båtbeinet blir ofte oppdaget sent, fordi smerten er vag og gir seg fort når du hviler. Har du en verk oppå mellomfoten som kommer igjen hver gang du løper eller hopper, skal den derfor undersøkes selv om den er mild.

Hvilke symptomer gir tretthetsbrudd i foten?

• Smerten sitter på ett punkt på en knokkel, og du kan dekke punktet med en fingertupp eller to.
• Den kommer snikende over dager og uker. Først kjenner du den mot slutten av turen, så tidligere og tidligere.
• Etter hvert gjør det vondt å gå, særlig barbeint på hardt gulv og når du ruller over forfoten.
• Punktet er svært ømt når du trykker på det. Ved brudd i mellomfoten er fotryggen ofte hoven.
• Det gjør vondt å hinke på foten.
• Sent i forløpet kan foten verke i hvile og om natta.

Flere vanlige plager ligner. Irriterte strekkesener oppå foten gir ømhet langs en lengre strekning, ofte etter stramt snørte sko, og knokkelen under er ikke øm. Overbelastet forfot (metatarsalgi) gjør vondt under tåballene og ikke oppå foten. Mortons nevrom gir brenning og nummenhet ut i to tær. Plantar fascitt sitter under hælen og er verst i de første stegene om morgenen. Disse er gjennomgått i artikkelen om vondt under foten etter løping, og smerter langs ytterkanten i artikkelen om vondt på utsiden av foten. Finner du ett punkt på selve knokkelen som er mye vondere enn alt rundt, behandler du foten som brukket til den er undersøkt.

Hvorfor oppstår det?

Den vanligste årsaken er at belastningen har økt for fort. Du har begynt å løpe, lagt på mange kilometer på få uker, gått mye lenger enn vanlig på hardt underlag, eller du er rekrutt. Et bytte til tynne sko uten demping eller til landing på forfoten flytter dessuten belastning over på mellomfotsbeina, og gjør du byttet på få uker i stedet for to til tre måneder, rekker ikke knoklene å følge med. Hvorfor skjelettet henger etter kondisjonen, er forklart i artikkelen om belastningsskader.

Noen ganger er det skjelettet som er for svakt, og ikke belastningen som er for stor. Spiser du over tid for lite til treningen din, bygger kroppen mindre bein, og uregelmessig eller uteblitt menstruasjon er et varsel om det. Lav beintetthet, lite D-vitamin og et tidligere tretthetsbrudd øker også risikoen.

Hvordan stilles diagnosen?

Legen trykker på knoklene én for én og tar som regel røntgen først. Røntgenbildet er ofte normalt de første to til tre ukene, så et normalt bilde utelukker ikke brudd. MR viser hevelsen i beinet lenge før en bruddlinje syns. Ved mistanke om brudd i båtbeinet tas ofte CT i tillegg, fordi den viser bruddlinja best. Spør legen hvilken knokkel det gjelder, og om det er en stressreaksjon eller et brudd. De to svarene bestemmer tidsplanen din.

Avlastning: hva gjør du mens bruddet gror?

Ved andre belastningsskader er litt smerte under aktivitet greit. Her er regelen strengere. Ingenting du gjør, skal gi smerte i bruddstedet, verken underveis eller etterpå.

Ved brudd i andre til fjerde mellomfotsbein og i hælbeinet gjør du dette:

• Slutt å løpe og hoppe med en gang, også de korte prøveturene.
• Gå i sko med stiv såle, for eksempel fjellsko. En stiv såle hindrer at forfoten bøyer seg i frasparket, og da slipper mellomfotsbeina mye av belastningen. Gjør det likevel vondt å gå, trenger du en avlastningsstøvel eller krykker en periode, som regel i to til seks uker. Det avgjør legen.
• Hold kondisjonen ved like uten støt, 30–45 minutter tre til fire ganger i uka. På sykkel setter du pedalen under midten av foten i stedet for under tåballen. I bassenget løper du i vann med flytebelte, eller du svømmer uten å sparke hardt fra veggen. Flere forslag står i artikkelen om trening med gips eller skade.
• Tren styrke for resten av kroppen som før. For hofta gjør du sideliggende beinløft og seteløft, 3 sett med 12–15 repetisjoner to til tre ganger i uka.
• Spis nok. Knokkelen trenger energi, protein, kalsium og D-vitamin for å gro, og dette er feil tidspunkt for slanking.
• Bruk ikke smertestillende for å kunne trene. Om betennelsesdempende midler dessuten hemmer tilhelingen av bein, er omdiskutert, så spør legen før du bruker dem.

Ved brudd i båtbeinet, i det femte mellomfotsbeinet nær roten og i sesambeina følger du ortopedens opplegg til punkt og prikke. Ofte betyr det seks til åtte uker helt uten vekt på foten, i gips eller støvel og med krykker, og noen blir operert med en skrue gjennom bruddet. Prøv ikke foten på egen hånd i denne perioden.

Hvor lang tid tar det?

Tida regnes fra den dagen du sluttet å løpe.

Ved den vanlige typen går du ofte uten smerte etter to til fire uker. Knokkelen trenger likevel resten av ukene før den tåler løping, og mange starter for tidlig nettopp da.

Opptrening etter tretthetsbrudd i foten

Opptreningen begynner når du går uten smerte i vanlige sko, og legen har sagt at foten kan belastes.

1. Gå deg opp. Øk turene med fem til ti minutter om gangen til du går raskt i 30 minutter uten å kjenne bruddstedet.
2. Tren foten og leggen. Gjør kort fot (trekk stortåballen mot hælen uten å krølle tærne), 2 sett med 10 hold på 5 sekunder daglig, og stå på ett bein i 3 hold på 30 sekunder. Når du har gått uten smerte i to uker, legger du til tåhev på to bein, 3 sett med 15 repetisjoner annenhver dag, med to sekunder opp og tre sekunder ned. Gå over til ett bein når det er lett.
3. Test foten. Du er klar for løping når du har hatt minst en uke uten smerte i hverdagen, kan trykke hardt på bruddstedet uten at det er ømt, og klarer 15 tåhev på ett bein og ti hink på den skadde foten uten smerte.
4. Løp og gå. Start med ett minutt løp og to minutter gange i 20 minutter, annenhver dag og tre ganger i uka, på flatt underlag og i snakkefart. Øk andelen løping hver uke, så løper du 30 minutter sammenhengende etter seks uker. Planen uke for uke er den samme som i artikkelen om tretthetsbrudd i skinnbeinet.
5. Bygg mengden. Legg fem minutter på én av ukas tre økter, og vent med intervaller og bakker til du har løpt 30 minutter tre ganger i uka i fire uker.

Stølhet i leggen regner du ikke med. Kjenner du derimot bruddstedet under økta, etterpå eller neste morgen, står du over løpingen i to dager og går ett trinn tilbake. Skjer det en gang til, kontakter du legen før du fortsetter. Løp i dempede sko med vanlig såle, og vent med piggsko, tynne konkurransesko og barfotsko til du har løpt vanlig mengde i minst en måned.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Bestill legetime i løpet av noen dager, og la være å løpe til du har vært der, hvis:

• du har smerte på ett punkt på en knokkel i foten, og det gjør vondt å hinke
• fotryggen er hoven uten at du har slått deg
• det gjør vondt å gå, eller foten verker i hvile eller om natta
• du har en vag verk oppå mellomfoten eller på ytterkanten av foten som kommer igjen hver gang du løper

Dra til legevakta samme dag hvis du ikke klarer å stå på foten, hvis du kjente et smell og en brå, sterk smerte, eller hvis foten er rød, varm og hoven. Det siste gjelder særlig hvis du har diabetes og nedsatt følelse i føttene, for da kan et brudd gi lite smerte.

Underveis tar du ny kontakt med legen hvis gange fortsatt gjør vondt etter fire uker med avlastning, eller hvis smerten har kommet tilbake to ganger under opptrappingen. Fortell også om menstruasjon som har vært borte i tre måneder eller mer, om stort vekttap og om tidligere tretthetsbrudd, for da bør kosthold, hormoner og beintetthet utredes.

En fysioterapeut er til god hjelp når støvelen eller gipsen er av. Fysioterapeuten kan teste om du er klar for løpestart, trene opp ankelen og leggen etter ukene i ro og tilpasse planen når den ikke går etter boka.

Vanlige spørsmål