Tretthetsbrudd i skinnbeinet: symptomer og veien tilbake

Hva er et tretthetsbrudd i skinnbeinet?

Et tretthetsbrudd er en sprekk i beinet som kommer av mange gjentatte belastninger, uten fall eller slag. Skjelettet brytes litt ned av hver løpetur og bygges opp igjen i dagene etterpå. Løper du mer enn beinet rekker å reparere, hoper småskadene seg opp. Først hovner beinvevet opp innvendig, og det kaller legene en stressreaksjon. Fortsetter belastningen, kommer en bruddlinje.

Skinnbeinet er det stedet der løpere oftest får tretthetsbrudd. Hvor på beinet skaden sitter, betyr mye for forløpet.

• Bakre, indre kant av skinnbeinet. Dette er den vanlige typen hos løpere, og den gror som regel godt når du avlaster.
• Midt foran på skinnbeinet. Denne typen er sjeldnere og ses mest hos utøvere som hopper mye. Her strekkes beinet i stedet for å trykkes sammen, og blodforsyningen er dårligere. Bruddet gror derfor langsomt, noen må opereres, og forløpet styres av ortoped.

Resten av artikkelen gjelder den vanlige typen når ikke annet er sagt. Brudd lenger ned har en egen artikkel om tretthetsbrudd i foten.

Hvilke symptomer gir tretthetsbrudd i skinnbeinet?

• Smerten sitter på ett punkt som du kan dekke med en fingertupp eller to.
• Den kommer snikende over dager og uker. Først kjenner du den mot slutten av løpeturen, så tidligere og tidligere.
• Etter hvert gjør det vondt å gå, særlig i trapper, og beinet kan verke i hvile og om natta.
• Punktet er svært ømt når du trykker på beinet. Noen kjenner en liten hevelse eller varme der.
• Det gjør vondt å hinke på beinet.

Oftest forveksles tretthetsbrudd med beinhinnebetennelse. Den gir ømhet langs minst fem centimeter av beinkanten og blir bedre når du hviler. Grensen mellom de to er likevel ikke skarp, for begge er overbelastning av det samme beinet, og en beinhinnebetennelse du løper videre på, kan utvikle seg mot brudd. Hele sammenligningen står i artikkelen om beinhinnebetennelse eller tretthetsbrudd. Kjennes leggen i stedet stram og sprengt etter en fast tid ut i økta, og slipper det få minutter etter at du stopper, ligner det mer på muskellosjesyndrom i leggen.

Hvorfor oppstår det?

Den vanligste årsaken er at belastningen har økt for fort. Du har begynt å løpe, lagt på mange kilometer på få uker, tatt inn mye fart eller bakker, eller du er rekrutt og marsjerer mer enn du noen gang har gjort.

Den andre årsaken er at skjelettet er svakere enn det burde være. Det skjer når du over tid spiser for lite i forhold til hvor mye du trener. Uregelmessig eller uteblitt menstruasjon er et varsel om det samme hos kvinner. Lav beintetthet og lite D-vitamin øker også risikoen, og kvinner rammes oftere enn menn. Har du hatt tretthetsbrudd før, er sjansen for et nytt klart høyere, og da bør legen undersøke mer enn selve leggen.

Hvordan stilles diagnosen?

Legen spør om forløpet og trykker langs beinet. Røntgen tas ofte først, men bildet er som regel normalt de første to til tre ukene, og mange tretthetsbrudd syns aldri på røntgen. Et normalt røntgenbilde utelukker derfor ikke brudd.

MR er den beste undersøkelsen. Den viser hevelsen i beinet lenge før en bruddlinje syns, og skaden graderes ofte fra 1 til 4. Grad 1 og 2 er lette stressreaksjoner, grad 3 er en kraftig stressreaksjon, og ved grad 4 syns en bruddlinje. Spør legen om graden og om hvor på beinet skaden sitter, for de to opplysningene bestemmer tidsplanen din.

Hva gjør du selv mens bruddet gror?

Regelen er enkel og streng. Ingenting du gjør, skal gi smerte i bruddstedet. Ved andre belastningsskader er litt smerte under trening greit, men det gjelder ikke her.

• Slutt å løpe og hoppe med en gang, også de korte prøveturene.
• Gå bare så mye du kan uten smerte. Gjør vanlig gange vondt, trenger du krykker eller en avlastningsstøvel i noen uker. Det avgjør legen.
• Hold kondisjonen ved like uten støt. Sykling, svømming og løping i vann med flytebelte passer, i 30–45 minutter tre til fire ganger i uka. Kjenner du bruddstedet under eller etter økta, velger du noe annet. Flere forslag står i artikkelen om trening med gips eller skade.
• Tren styrke. Overkropp, mage og rygg trener du som før. For hofta gjør du sideliggende beinløft og seteløft med 3 sett på 12–15 repetisjoner to til tre ganger i uka. Når du har gått uten smerte i to uker, legger du til tåhev på to bein, 3 sett med 15 repetisjoner annenhver dag, og går over til ett bein når det er lett.
• Spis nok. Beinet trenger energi, protein, kalsium og D-vitamin for å gro, og dette er feil tidspunkt for slanking.
• Bruk ikke smertestillende for å kunne trene. Smerten er det du styrer etter. Om betennelsesdempende midler dessuten hemmer tilhelingen av bein, er omdiskutert, så spør legen før du bruker dem.

Hvor lang tid tar det?

Tida regnes fra den dagen du sluttet å løpe.

De fleste er smertefrie i hverdagen etter to til fire uker. Da er beinet fortsatt langt fra sterkt nok til å løpe på, og i denne perioden starter mange for tidlig. Følg kalenderen og prøvene under, selv om leggen kjennes frisk. Tidslinja viser et typisk forløp for den vanlige typen, med løpestart etter sju uker og 30 minutter sammenhengende løping etter 13 uker.

Veien tilbake til løping

Du kan begynne å løpe når alle disse punktene er oppfylt:

• Legen har sagt at tida er inne, ut fra type og grad.
• Du har hatt minst en uke helt uten smerte i hverdagen, også i trapper.
• Du kan trykke hardt på bruddstedet uten at det er ømt.
• Du går raskt i 30 minutter uten smerte.
• Du klarer 15 tåhev på ett bein og ti hink på det skadde beinet uten smerte.

Løp annenhver dag, tre ganger i uka, på flatt underlag og i snakkefart. Bli på hvert trinn i en uke.

Støle muskler er greit. Smerte i bruddstedet under økta, etterpå eller neste morgen er derimot et stoppsignal. Da lar du løpingen ligge i to dager og går ett trinn tilbake. Kommer smerten en gang til, tar du kontakt med legen før du fortsetter.

Etter uke 6 øker du som en nybegynner. Legg fem minutter på én av ukas tre økter, og vent med intervaller og bakker til du har løpt 30 minutter tre ganger i uka i fire uker. Reglene for opptrapping er de samme som i artikkelen om å forebygge beinhinnebetennelse når du begynner å løpe.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Bestill legetime i løpet av noen dager, og la være å løpe til du har vært der, hvis:

• du har smerte på ett punkt på skinnbeinet, og det gjør vondt å hinke på beinet
• det gjør vondt når du går
• beinet verker i hvile eller om natta

Dra til legevakta samme dag hvis du ikke klarer å stå på beinet, eller hvis du kjente et smell og en brå, sterk smerte mens du løp. Det samme gjelder en legg som er hoven og varm uten at du har slått deg, fordi det kan være blodpropp.

Ta ny kontakt med legen underveis hvis du fortsatt har vondt når du går etter fire uker med avlastning, eller hvis smerten kommer tilbake to ganger under opptrappingen. Si også fra hvis menstruasjonen har vært borte i tre måneder eller mer, hvis du har gått mye ned i vekt, eller hvis dette er ditt andre tretthetsbrudd. Da bør kosthold, hormoner og beintetthet utredes.

En fysioterapeut er til god hjelp i opptreningen. Fysioterapeuten kan teste om du er klar for løpestart, se på løpesteget ditt og tilpasse planen når den ikke går etter boka.

Vanlige spørsmål