Beinhinnebetennelse eller tretthetsbrudd: slik kjenner du forskjellen

Beinhinnebetennelse eller tretthetsbrudd: de viktigste forskjellene

Begge skadene kommer av at skinnbeinet har fått mer støt enn det har rukket å bygge seg opp til å tåle, og begge rammer helst den som har økt løpemengden fort. Forskjellen ligger i hvor langt overbelastningen har kommet. Ved beinhinnebetennelse (medialt tibialt stressyndrom) er beinet og festene langs beinkanten irritert over en lengre strekning. Ved et tretthetsbrudd har det oppstått en liten sprekk i beinet på ett sted. Tabellen viser hva som vanligvis skiller dem.

Tabellen beskriver de typiske tilfellene. En kraftig beinhinnebetennelse kan gjøre vondt hele løpeturen og når du går, og et tidlig tretthetsbrudd kan kjennes som en mild verk. Symptomene på beinhinnebetennelse er beskrevet nærmere i hovedartikkelen om beinhinnebetennelse.

Hvorfor er det vanskelig å kjenne forskjellen?

Beinvev brytes litt ned av belastning og bygges sterkere opp igjen etterpå. Kommer belastningen tettere enn oppbyggingen rekker, svekkes beinet. Mange fagfolk ser derfor de to skadene som trinn på samme skala, selv om sammenhengen ikke er endelig avklart. Mellom dem ligger stressreaksjonen, der beinet er hovent innvendig på MR uten at det finnes en bruddlinje. Den behandles som et brudd, men gror raskere.

Overgangen er altså glidende, og et tretthetsbrudd begynner ofte som noe som ligner beinhinnebetennelse. Det tegnet du skal følge med på, er at ømheten trekker seg sammen. Har du vært øm langs en håndsbredd av leggen og merker at smerten samler seg i ett punkt, har skaden trolig gått et trinn videre.

Hvor på beinet det gjør vondt, betyr også noe. Beinhinnebetennelse sitter på innsiden. Et tretthetsbrudd kan sitte hvor som helst på skinnbeinet. Sitter punktsmerten midt på framsiden, på selve beinkammen, skal den alltid undersøkes. Brudd der gror dårligere enn brudd på innsiden.

Noen har høyere risiko for at det er et brudd:

• Du har hatt tretthetsbrudd før.
• Du er kvinne og har uregelmessig eller uteblitt menstruasjon.
• Du har gått ned i vekt eller spiser lite i forhold til hvor mye du trener.
• Du har økt treningen mye på få uker, for eksempel i rekruttskole eller i oppkjøringen til et løp.

To tester du kan gjøre selv

Trykktesten gjør du sittende med leggen avslappet. Trykk med én finger langs innsiden av beinkanten, fra ankelknoken og oppover mot kneet, med et par centimeter mellom hvert trykk. Legg merke til hvor langt det ømme området er. Fem centimeter er omtrent tre fingerbredder. Er området lengre enn det og jevnt ømt, passer det med beinhinnebetennelse. Finner du ett punkt som er mye vondere enn resten, og som du kan dekke med en fingertupp eller to, passer det med tretthetsbrudd. Kjenn også langs framsiden av beinet.

Hinketesten gjør du bare hvis du går uten smerte. Stå på det vonde beinet og hink rolig på stedet, høyst ti ganger. Stopp ved første skarpe smerte. Stikker det til i ett punkt hver gang du lander, er det et tegn på brudd. Kjenner du bare en diffus ømhet langs leggen, eller ingenting, passer det bedre med beinhinnebetennelse.

Ingen av testene kan utelukke et brudd. Noen med tretthetsbrudd hinker uten smerte, og noen med beinhinnebetennelse synes det er vondt. Bruk testene til å avgjøre hvor fort du skal til lege, og la legen stille diagnosen.

Hva gjør du mens du er i tvil?

Behandle leggen som om den er brukket til noen har undersøkt den.

• Ikke løp og ikke hopp. Prøv deg heller ikke med en kort tur for å kjenne etter.
• Gå bare så mye som er helt smertefritt. Ved beinhinnebetennelse er smerte opp til 3 av 10 greit. Ved mistanke om tretthetsbrudd er grensen 0.
• Hold formen med sykling eller svømming hvis det ikke gjør vondt, verken underveis eller etterpå. Forslag til økter står i artikkelen om alternativ trening med beinhinnebetennelse.
• Ta ikke smertestillende for å kunne trene. Da mister du signalet som forteller om beinet tåler det du gjør.

Regnestykket er skjevt, og det bør avgjøre valget ditt. Behandler du en beinhinnebetennelse som et brudd i en uke, har du mistet en uke med løping. Løper du videre på et brudd, kan sprekken vokse, og da måles pausen i måneder.

Peker alt mot beinhinnebetennelse, kan du ofte løpe litt videre med halvert mengde. Smertegrensene for det står i artikkelen Kan du løpe med beinhinnebetennelse?

Hvordan finner legen ut hva det er?

Legen spør om treningen de siste ukene, trykker langs beinet og ber deg kanskje om å hinke. Ofte er det nok til å stille diagnosen beinhinnebetennelse. Mistenker legen brudd, blir du henvist til bilder.

• Røntgen tas gjerne først. Et tretthetsbrudd synes ofte ikke på røntgen de første to til tre ukene, og noen synes aldri. Et normalt røntgenbilde utelukker derfor ikke brudd.
• MR viser både hevelse inne i beinet og en eventuell bruddlinje, og er den beste undersøkelsen når røntgen er normalt og smerten fortsetter.

Legen kan også spørre om menstruasjon, kosthold og tidligere brudd, og ta blodprøver. Spiser du for lite til treningen, blir skjelettet svakere, og da hjelper det lite å bare vente på at bruddet gror.

En tredje mulighet er kronisk muskellosjesyndrom. Det gir en stram, sprengende følelse som bygger seg opp mens du løper, og som slipper kort tid etter at du stopper. Skinnbeinet er da som regel ikke ømt å trykke på. Les mer i artikkelen om muskellosjesyndrom i leggen.

Hvor lang tid tar det å bli bra?

Beinhinnebetennelse går over på 3–12 uker hos de fleste som kutter løpingen tidlig, og på 3–6 måneder når plagene har vart lenge. Hva som avgjør tiden, står i artikkelen om hvor lang tid det tar å bli kvitt beinhinnebetennelse.

Et tretthetsbrudd på innsiden av skinnbeinet krever som regel seks til åtte uker uten løping. De første ukene kan du trenge krykker eller en avtakbar støvel hvis det gjør vondt å gå. Deretter trapper du opp med gange og korte løpeintervaller, og de fleste er tilbake i vanlig trening etter tre til fire måneder. Brudd midt på framsiden av skinnbeinet tar ofte fire til seks måneder eller mer, og noen av dem må opereres. Behandlingen er beskrevet i artikkelen om tretthetsbrudd i skinnbeinet.

Når bør du til lege?

Bestill time hos lege i løpet av noen dager, og la være å løpe i mellomtiden, hvis noe av dette stemmer:

• Smerten sitter i ett punkt på under fem centimeter.
• Det gjør vondt å hinke på beinet.
• Du har vondt i hvile, eller du våkner av smerten om natta.
• Du har vondt når du går i vanlig tempo, eller du halter.
• Smerten sitter på framsiden av skinnbeinet.
• Du blir verre fra uke til uke selv om du løper mindre, eller du er ikke blitt bedre etter tre til fire uker med redusert belastning.

Dra til legevakta samme dag hvis du ikke klarer å støtte på beinet, hvis du kjente et smell eller en plutselig, skarp smerte i skinnbeinet under aktivitet, eller hvis leggen er hoven, varm og øm uten at du har slått den. Det siste kan være en blodpropp.

Har du uregelmessig eller uteblitt menstruasjon, har du hatt tretthetsbrudd før, eller spiser du lite i forhold til treningen, bør du til lege også når plagene er milde.

En fysioterapeut er riktig valg når tegnene peker mot beinhinnebetennelse og du trenger hjelp med opptrappingen. Finner fysioterapeuten punktsmerte på beinet, blir du sendt videre til lege.

Vanlige spørsmål