Beinhinnebetennelse: symptomer, årsaker og behandling

Hva er beinhinnebetennelse?

Beinhinnebetennelse er en overbelastning av skinnbeinet og av festene for muskler og bindevev langs den indre beinkanten. Fagnavnet er medialt tibialt stressyndrom. Det norske navnet er misvisende, for det er lite som tyder på en vanlig betennelse i beinhinna. Mest sannsynlig har selve beinet fått flere støt enn det har rukket å bygge seg opp til å tåle.

Skaden er blant de vanligste hos løpere. Den rammer særlig nybegynnere, rekrutter og utøvere i idretter med mye løping og hopp. Farlig er den ikke. Løper du videre på smertene i ukevis, kan overbelastningen likevel utvikle seg mot et tretthetsbrudd (en liten sprekk i beinet etter gjentatt belastning), og derfor lønner det seg å gjøre noe tidlig.

Hvilke symptomer gir beinhinnebetennelse?

• Smerten er verkende og diffus, og den sitter langs innsiden av skinnbeinet, oftest på den midtre og nedre delen av leggen.
• Det vonde området er minst fem centimeter langt, altså tre fingerbredder eller mer.
• Beinkanten er øm når du trykker langs den med en finger.
• Smerten utløses av støt, det vil si løping, hopp og rask gange på hardt underlag. Sykling og svømming går som regel fint.
• Ofte er begge leggene vonde, den ene mer enn den andre.
• Leggen er som regel ikke synlig hoven.

Når på dagen og i økta det gjør vondt, forteller hvor langt overbelastningen har kommet. Trinnene er de samme som for andre belastningsskader.

Trinn 2 er det mange overser, fordi smerten slipper når du blir varm. Fortsetter du som før, er du gjerne på trinn 3 i løpet av noen uker.

Hva kan beinhinnebetennelse forveksles med?

Fire andre tilstander gir vondt i leggen, og de skal håndteres annerledes.

• Tretthetsbrudd. Smerten sitter i ett punkt du kan dekke med en fingertupp eller to, det gjør vondt å hinke på beinet, og det kan verke i hvile og om natta. Da skal du ikke løpe før en lege har sett på leggen. Tegnene er sammenlignet i artikkelen om beinhinnebetennelse eller tretthetsbrudd.
• Kronisk muskellosjesyndrom (trykket i en muskelgruppe blir for høyt under aktivitet). Leggen blir stram og sprengt etter omtrent like lang tid hver gang du løper, og det slipper få minutter etter at du stopper. Skinnbeinet er som regel ikke ømt å trykke på.
• Overbelastet fremre leggmuskel. Smerten sitter i muskelen foran og på utsiden av skinnbeinet, og den kommer helst etter rask gange, nedoverbakker eller nye sko.
• Blodpropp. Leggen er hoven, varm og øm uten at du har slått den, som regel bare på den ene siden, og plagene følger ikke treningen. Det er sjeldent hos friske som trener, men det haster.

Legen stiller som regel diagnosen ut fra det du forteller, og ved å trykke langs beinet. Bilder trengs ikke for å påvise beinhinnebetennelse. MR er aktuelt når legen mistenker brudd, fordi vanlig røntgen ofte er normalt de første to til tre ukene.

Hvorfor får du beinhinnebetennelse?

Skjelettet tilpasser seg løping ved å bryte ned gammelt beinvev og bygge nytt og sterkere. Oppbyggingen tar uker og måneder. Kondisjonen bedrer seg mye fortere, og de første månedene som løper orker du derfor mer enn skinnbeinet tåler. Beinet er dessuten midlertidig svakere i ukene etter en økning, fordi nedbrytingen kommer før oppbyggingen. Derfor kommer smerten ofte et par uker etter at du økte, og ikke samme dag.

De vanligste utløserne er disse:

• flere eller lengre løpeturer på kort tid
• mer fart, flere intervaller eller mye nedoverbakke
• start på gammel mengde etter en pause på flere uker
• en ny idrett med mye hopp, eller førstegangstjeneste med marsj og løping hver dag
• bytte til hardere underlag samtidig som mengden øker

Noen er mer utsatt enn andre. Risikoen er høyere hvis du har hatt beinhinnebetennelse før, hvis du har løpt i kort tid, hvis du er kvinne, hvis kroppsvekta er høy i forhold til høyden, og hvis fotbuen synker mye sammen når du belaster foten. Spiser du lite i forhold til hvor mye du trener, svekkes skjelettet, og da skal det mindre til. Sko og underlag får ofte skylden. De betyr trolig mindre enn hvor fort mengden øker.

Behandling av beinhinnebetennelse: hva gjør du selv?

Ingen enkeltbehandling har vist i gode forsøk at den korter ned forløpet. Det som har best støtte, er å styre belastningen, først ned til det leggen tåler og så trinn for trinn opp igjen. Bruk en skala fra 0 til 10, der 0 er ingen smerte og 10 er den verste du kan tenke deg. Aktiviteten er grei når smerten holder seg på 3 av 10 eller lavere og leggen er tilbake til utgangspunktet neste morgen.

1. Få støtbelastningen ned. På trinn 1 og 2 halverer du ukemengden og løper rolig annenhver dag, høyst tre ganger i uka og helst på flatt underlag. På trinn 3 og 4 lar du løpingen ligge i 1–2 uker, eller til hverdagen er smertefri. Reglene for dem som løper videre, står i artikkelen Kan du løpe med beinhinnebetennelse?
2. Hold kondisjonen ved like uten støt. Sykling, svømming, romaskin, ellipsemaskin og løping i vann belaster skinnbeinet lite. Bytt hver løpeøkt du stryker, med en økt som varer like lenge og er like hard, tre til fire ganger i uka i 30–45 minutter. Forslag til økter står i artikkelen om alternativ trening med beinhinnebetennelse.
3. Tren leggmusklene. Gjør tåhev på to bein, 3 sett med 15 repetisjoner annenhver dag, med to sekunder opp og tre sekunder ned. Gå over til ett bein når det er lett og smertefritt, og legg 5 kilo i en sekk når du klarer 3 sett med 15 på ett bein. Ta ett sett med lett bøyd kne i tillegg, så den dype leggmuskelen (soleus) får jobbe. Hele opplegget står i programmet med øvelser mot beinhinnebetennelse.
4. Test leggen før du løper igjen. Du skal ha vært uten smerter i hverdagen i minst en uke, gå raskt i 30 minutter uten å kjenne noe, klare 15 tåhev på det vonde beinet og hinke ti ganger på det uten smerte.
5. Trapp opp med løp og gange. Start med ett minutt løp og to minutter gange i 20 minutter annenhver dag, og øk andelen løping uke for uke. Regn med fire til seks uker til du løper 30 minutter sammenhengende. Trinnene står i planen for løping etter beinhinnebetennelse.

Styrkeøvelsene er ikke vist å gjøre forløpet kortere. De er likevel verdt tida, fordi leggmusklene tar imot mye av støtet når du lander, og en sterkere legg tåler trolig mer løping den dagen du er i gang igjen. Knebøy, markløft og beinpress kan du trene som før.

Hva hjelper lite eller ikke i det hele tatt?

• Hvile alene. Smerten forsvinner etter noen uker, men leggen tåler ikke mer enn før. Starter du på gammel mengde etter pausen, kommer plagene som regel tilbake i løpet av de første ukene.
• Is og betennelsesdempende midler. De kan dempe smerten der og da, men de endrer ikke hva skinnbeinet tåler. Bruker du dem for å kunne løpe, skjuler du signalet du skal styre etter.
• Teip og kompresjonsstrømper. Ingen av delene har vist at de gjør leggen fortere bra. Bruk dem gjerne hvis de kjennes behagelige.
• Sko og såler. Ingen sko kurerer beinhinnebetennelse. Synker fotbuen din mye sammen, kan en ferdig såle med buestøtte dempe smerten, og den er verdt å prøve i tre til fire uker.
• Tøying og massasje. Tøying har ikke vist seg å forebygge eller behandle tilstanden, og for massasje er det lite som tyder på at den forkorter forløpet.

Hvor lang tid tar det å bli bra?

De fleste som kutter løpingen tidlig, løper som vanlig etter 3–12 uker. Har du løpt på smertene i månedsvis, må du regne med 3–6 måneder. Smerten i hverdagen gir seg først, ofte etter få uker uten løping, og det er opptrappingen tilbake til gammel mengde som tar mesteparten av tida. Hva som avgjør om du havner tidlig eller sent i spennet, står i artikkelen om hvor lang tid det tar å bli kvitt beinhinnebetennelse.

Har du hatt beinhinnebetennelse én gang, er risikoen for en ny runde høyere enn hos andre løpere. Behold derfor tung tåhev to ganger i uka også når du er frisk, løp annenhver dag de første månedene, og øk bare én ting om gangen, enten lengde, fart eller antall turer.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Bestill time hos lege i løpet av noen dager hvis noe av dette stemmer:

• Smerten sitter i ett punkt på under fem centimeter, og det gjør vondt å hinke på beinet. Det kan være et tretthetsbrudd.
• Du har vondt i hvile, eller du våkner av smerten om natta.
• Du halter når du går.
• Foten blir nummen eller prikker, eller leggen blir sprengende stram hver gang du løper.
• Du er ikke blitt bedre etter tre til fire uker med redusert belastning.
• Menstruasjonen har uteblitt, du har gått mye ned i vekt, eller du har hatt tretthetsbrudd før.

Dra til legevakta samme dag hvis leggen er hoven, varm og øm uten at du har slått den.

En fysioterapeut er riktig valg når du er ganske sikker på hva det er, men ikke kommer videre. Det gjelder hvis du ikke er bedre etter tre uker med halvert mengde, hvis du får tilbakefall på samme trinn i opptrappingen to ganger, eller hvis dette er tredje episode. Fysioterapeuten kan måle styrken i hver legg, se på løpesteget ditt og legge om treningsukene.

Vanlige spørsmål