Treningsråd i sosiale medier: slik sjekker du kilden

Hvorfor er treningsråd i sosiale medier så ofte feil?

Plattformene viser deg det som holder på oppmerksomheten, og det er sjelden det samme som det som stemmer. Et innlegg som sier at én øvelse er farlig eller at ett triks dobler muskelveksten, blir delt mer enn et som sier at det kommer an på. En video på 30 sekunder har dessuten ikke plass til forbehold.

Avsenderen lever ofte av rekkevidde eller salg. Da lønner det seg å ha noe nytt å si hver uke, mens rådene som virker, er de samme år etter år. Kroppen brukes i tillegg som bevis. En veltrent kropp viser at personen har trent lenge, har gode anlegg og vet hvordan man tar et bilde. Den viser ikke at rådet i videoen var årsaken.

Mye av det som deles, er likevel riktig. Poenget med kontrollen under er å skille de to, og den tar noen minutter per påstand.

Hvem er det som gir rådet?

Titler sier mindre enn de ser ut til. Noen er beskyttet ved lov og krever autorisasjon, andre kan hvem som helst bruke.

Hva de ulike utdanningene for trenere inneholder, står i artikkelen om hvordan du velger personlig trener.

Sjekk også om rådet ligger innenfor fagfeltet. En lege som uttaler seg om hjertesykdom, er på hjemmebane. Den samme legen har ikke nødvendigvis lært mer om programmering av styrketrening enn du har. En toppidrettsutøver vet på sin side mye om hva som virket for én svært talentfull kropp med tjue treningstimer i uka, og mindre om hva en nybegynner på 45 bør gjøre.

Hva tjener avsenderen på rådet?

Se etter fire ting i innlegget og på profilen:

• Rabattkode eller lenke til en nettbutikk. Avsenderen får da som regel provisjon av det du kjøper.
• Eget produkt, for eksempel et program, en app, et tilskudd eller coaching.
• Merkingen «reklame» eller «annonse». Reklame skal etter markedsføringsloven merkes tydelig, og det gjelder også når betalingen er gratis produkter eller provisjon.
• Merket for retusjert person. Siden 1. juli 2022 skal reklame merkes når kroppens fasong, størrelse eller hud er endret i bildet. Kravet gjelder reklame, så vanlige innlegg kan være retusjert uten merke.

Et råd blir ikke feil av at noen tjener på det. Det betyr at du krever mer av dokumentasjonen. Selges et tilskudd som løsning, kan du sammenligne med den korte lista over kosttilskuddene som har dokumentert effekt. Varseltegnene hos coacher som selger oppfølging, står i artikkelen om online coaching og hva du bør kreve.

Slik sporer du påstanden tilbake til kilden

1. Skriv påstanden som én setning som kan være sann eller usann. «Trening på tom mage gir større fettap» lar seg sjekke. «Du må jobbe med kroppen, ikke mot den» gjør det ikke, og da er det ingenting å kontrollere.
2. Let etter kilden. Seriøse formidlere oppgir forfatter, år og tidsskrift i teksten under videoen eller i kommentarfeltet. Står det ingenting der, spør du. Svaret, eller mangelen på svar, forteller deg en del.
3. Søk opp studien i PubMed eller Google Scholar med etternavnet på forfatteren, årstallet og et stikkord. Kontroller at den finnes. Referanser blir husket feil og av og til diktet opp, og det gjelder også svar fra chatboter.
4. Les sammendraget. Er studien gjort på mennesker, på dyr eller på celler? Hvem var deltakerne, hvor mange var de, og hvor lenge varte forsøket?
5. Sammenlign det studien fant, med det innlegget sier. Tre forskyvninger går igjen. Et «kan» er blitt til et «gjør», en måling den første timen etter økta er blitt til et resultat over måneder, og en sammenheng er blitt til en årsak.
6. Se om andre har funnet det samme. Søk på emnet sammen med «meta-analysis» eller «systematic review». Gjelder spørsmålet helse, ser du også hva Helsedirektoratet og helsenorge.no skriver.

Punkt 4 og 5 er utdypet i artikkelen slik leser du en treningsstudie, som også forklarer tallene i resultatene.

Finner du ingen studie, er rådet avsenderens erfaring. Erfaring fra en trener som har fulgt opp mange, er verdt noe, men den skal presenteres som erfaring.

Hva spør du om når innlegget viser til forskning?

Hvilke varseltegn bør du se etter?

• Før- og etterbilder er hovedargumentet.
• Én årsak forklarer alt, enten det er kortisol, insulin, betennelse eller tarmen.
• Vanlig mat eller vanlige øvelser framstilles som farlige.
• Rådet krever et produkt du må kjøpe av avsenderen.
• Kritiske spørsmål i kommentarfeltet blir slettet eller møtt med hån.
• Avsenderen har aldri endret mening eller rettet en feil.

Tegnene som går igjen i selve påstandene, står i artikkelen om ti treningsmyter som lever videre.

En kilde du kan stole mer på, kjenner du igjen på det motsatte. Den oppgir hvor påstanden kommer fra, sier hva som er usikkert, skiller mellom egen erfaring og forskning, og gjentar de samme kjedelige rådene om nok sett, gradvis økning, protein og søvn.

Hva viser før- og etterbilder?

Før- og etterbilder viser to øyeblikk, og de sier lite om hva som skjedde imellom. Lys ovenfra, spente muskler, en økt rett før bildet, lite vann i kroppen og en bedre holdning kan endre utseendet like mye som flere måneder med trening. To bilder kan være tatt samme dag. Filtre og retusjering kommer i tillegg, og i den delen av miljøet som lever av å se størst mulig ut, er også dopingmidler en forklaring som sjelden nevnes.

Mål derfor egne forventninger mot kjente tall og ikke mot bilder. En mann kan regne med 0,5–1 kilo muskler i måneden det første treningsåret, og kvinner omtrent halvparten. Utregningen står i artikkelen om hvor fort du kan bygge muskler. Fett går varig ned i et tempo på 0,5–1 prosent av kroppsvekta per uke. Løfter om mer enn det bør få deg til å spørre hva bildet skjuler.

Når bør du ikke bruke sosiale medier som kilde?

Noen spørsmål hører ikke hjemme der, uansett hvor god avsenderen er:

• Smerter og skader. Ingen kan undersøke kneet ditt gjennom en video. Bestill time hos fysioterapeut når en plage ikke gir seg.
• Legemidler. Råd om å slutte med, bytte eller starte med medisiner tar du med legen.
• Svært lave kaloriinntak, faste over flere dager og kutt av hele matvaregrupper.
• Råd rettet mot barn og ungdom om slanking, tilskudd eller kroppsfasong.

Merker du at innholdet du ser, gjør deg mer opptatt av kropp og mat enn av treningen, er det grunn nok til å slutte å følge kontoen. Algoritmen gir deg mer av det du ser på, så det hjelper å rydde.

Vanlige spørsmål