Slik velger du personlig trener

Hva bør du se etter når du skal velge personlig trener?

Fire ting avgjør hva du får igjen når du velger personlig trener. De står her i den rekkefølgen du bør vekte dem.

1. Utdanning. Den viser om treneren har lært anatomi, treningslære og hvordan belastning doseres.
2. Erfaring med målet ditt. En trener som mest har fulgt opp unge menn som vil bli større, er ikke uten videre rett valg for en kvinne på 62 år med beinskjørhet.
3. Arbeidsmåten. Kartlegger treneren deg før programmet lages, forklarer valgene og skriver ned det du løfter?
4. Samarbeidet. Du skal kunne si at noe gjør vondt, at du ikke forstår, eller at du ikke har trent siden sist.

Prisen kommer etter disse fire, for en billig trener som lærer deg lite, blir dyrere enn en dyr trener du trenger fem timer hos. Prisnivå, pakker og antall timer står i artikkelen om hva personlig trener koster, og hva du får.

Hvilken utdanning bør en personlig trener ha?

Personlig trener er ingen beskyttet tittel i Norge. Det finnes ingen autorisasjon og ikke noe offentlig register, så den som har tatt et helgekurs, kan bruke samme tittel som den som har tre år på høyskole. Derfor må du spørre.

Noen private kurs følger den europeiske bransjestandarden for personlige trenere, og trenere derfra kan stå i registeret EREPS (European Register of Exercise Professionals). Registeret er bransjens eget og ingen offentlig godkjenning. Det viser likevel at kurset holder et minstenivå.

Minstekravet du bør stille, er en fullført utdanning som personlig trener, enten på høyskole eller i et kurs med praktisk eksamen. Skal treneren hjelpe deg med en skade, en sykdom eller et svangerskap, bør du kreve mer, og hva du da ser etter, står under neste overskrift.

Be om navnet på utdanningen og på skolen. Sentrene har ofte en profil for hver trener, og der skal utdanningen stå. En trener som svarer «sertifisert» uten å si av hvem, eller som blir irritert av spørsmålet, har gitt deg et svar du kan bruke. Hva de ulike løpene inneholder, står i artikkelen om utdanning og sertifisering for personlige trenere.

To trenere med samme papirer kan likevel være svært ulike til å lære bort. Det ser du først i timen.

Passer treneren til målet ditt?

Spør hvor mange treneren har fulgt opp med samme utgangspunkt som deg, og hva de gjorde sammen. Svaret bør være konkret. «Jeg har hatt mange sånne» forteller deg ingenting.

Har du vondt et sted, begynner du hos fysioterapeut og ikke hos trener. En personlig trener er ikke helsepersonell og skal ikke stille diagnoser. Du trenger ingen henvisning, og artikkelen om når du bør gå til fysioterapeut forklarer hvordan du får time.

Hva skal skje i den første timen?

Den første timen er prøven. Kjøp den som enkelttime, og se etter disse åtte punktene:

• Treneren spør før dere løfter. Mål, treningsbakgrunn, skader, sykdom, medisiner, hvor mange dager du kan trene, og hvilket utstyr du har. Det tar 10–15 minutter.
• Treneren ser hvordan du beveger deg. Dere går gjennom noen enkle øvelser med lett eller ingen vekt, for eksempel knebøy, en foroverbøy med rett rygg, en skyvøvelse og en trekkøvelse.
• Økta er lettere enn det du klarer. En nybegynner skal kunne trene igjen to dager etter. Blir du kjørt til utmattelse med hundre utfall i den første timen, har treneren vist dårlig dømmekraft. I verste fall gir en slik økt hos en utrent rabdomyolyse, en alvorlig muskelskade etter for hard trening.
• Treneren forklarer hvorfor. Du får vite hva hver øvelse trener, og hvorfor den er valgt for deg, med ord du forstår.
• Treneren retter én eller to ting om gangen. Fem beskjeder i samme løft klarer ingen å følge.
• Vekter og repetisjoner blir skrevet ned. Uten logg vet verken du eller treneren om du har framgang.
• Du får noe å gjøre alene før neste time. En god trener arbeider for at du skal trenge færre timer etter hvert.
• Telefonen ligger i lomma, og treneren står slik at hun eller han ser løftet ditt fra siden.

Gi ett poeng for hvert punkt som var på plass. Med sju eller åtte kan du kjøpe flere timer. Med fem eller seks tar du opp det som manglet, og gir treneren én time til. Under fem prøver du en annen. Tellingen er en tommelfingerregel, og den gjør at du vurderer timen etter noe annet enn hvor sliten du ble.

Hvilke varseltegn bør få deg til å velge en annen?

• Treneren lover et tall og en dato. «Ti kilo på åtte uker» kan ingen love. Et forsvarlig tempo er 0,5–1 prosent av kroppsvekta per uke, altså omtrent 3–6 kilo på åtte uker for en som veier 80 kilo. Bakgrunnen står i artikkelen om hvor fort det er lurt å gå ned i vekt.
• Du får et ferdig program før treneren har spurt om noe. Da får du det samme som alle andre.
• Hver time er en ny, tilfeldig sirkeløkt (øvelser etter hverandre uten pause) som gjør deg utslitt. Utmattelse er lett å lage. Framgang kommer av at de samme øvelsene blir tyngre fra uke til uke.
• Treneren selger kosttilskudd, måltidserstatninger eller en egen diett som del av opplegget. Da tjener treneren penger på rådet.
• Treneren stiller diagnoser, vil «rette opp skjevheter» i kroppen din, eller ber deg trene gjennom skarp smerte.
• Du blir presset til å kjøpe en stor pakke i det første møtet, gjerne med et tilbud som bare gjelder samme dag.
• Treneren snakker mest om sin egen trening og sine egne resultater.
• Treneren fraråder deg å trene alene, eller holder programmet tilbake mellom timene.

Diagnoser, salg av kosttilskudd og løfter om kilo og dato er hver for seg grunn nok til å bytte. De andre punktene kan du ta opp med treneren først.

Slik går du fram, steg for steg

1. Skriv målet i én setning, og hvor mange dager i uka du kan trene. «Jeg vil lære knebøy, markløft og benkpress og kan trene tre dager i uka» gir treneren noe å svare på.
2. Finn to eller tre kandidater. Les profilene på senteret ditt, og spør i resepsjonen hvem som arbeider mest med folk i din situasjon.
3. Send alle de samme spørsmålene. Hvilken utdanning har du, hvilken erfaring har du med målet mitt, og hvordan ville de fire første ukene sett ut?
4. Bestill én enkelttime hos den som svarer best.
5. Gå gjennom de åtte punktene samme dag, mens du husker timen.
6. Kjøp en liten pakke på tre til fem timer hvis timen holdt mål, og vurder på nytt når den er brukt opp.

Hos en kjede kan du som regel bytte trener uten å miste timene, og du har et senter å klage til. En selvstendig trener har ingen arbeidsgiver som har kontrollert utdanningen, så den kontrollen gjør du selv. Be dessuten om skriftlig avtale og kvittering, spør om treneren har ansvarsforsikring (forsikring som dekker skade treneren påfører deg ved en feil), og avklar hvor dere skal trene. Mange sentre slipper ikke inn trenere utenfra.

Bor du et sted med få trenere, eller kan du øvelsene fra før, er oppfølging på nett et alternativ. Da gjelder det andre krav, og de står i artikkelen om hva du bør kreve av online coaching.

Vanlige feil når du velger trener

• Du velger etter kroppen til treneren. Den viser hva treneren har fått til med egne gener og egen hverdag. Om treneren kan lære bort til en med andre forutsetninger, vet du ikke før du har prøvd en time.
• Du sammenligner ikke. Den første treneren du snakker med, er ofte den som hadde vakt da du meldte deg inn. To samtaler til koster deg en halvtime.
• Du sier ikke hva du vil. En trener som ikke får vite at du misliker tredemølla eller er redd for å løfte med stang, lager et program du ikke kommer til å følge.
• Du velger en venn eller kollega. Da blir det vanskelig å si fra når noe ikke fungerer, og vanskeligere å avslutte.

Når gjelder andre krav enn disse?

Trener du en idrett, er klubbtreneren ofte et bedre valg enn en trener på et senter. I idretten heter utdanningen noe annet. Norges idrettsforbund og særforbundene har sin egen trenerutdanning, Trenerløypa, med fire nivåer, og en klubbtrener med slike kurs kjenner kravene i idretten din selv uten PT-utdanning.

Noen trenere har arbeidet i tjue år og har lite formell utdanning. Da veier erfaringen tyngre, men du bør være desto strengere med de åtte punktene i den første timen. Be dessuten om å få snakke med en kunde som har hatt samme mål som deg.

Har du hjertesykdom eller diabetes, eller bruker du medisiner som påvirker puls og blodsukker, snakker du med legen før du begynner med hard trening, og tar med deg rådene til treneren.

Vanlige spørsmål