Treningsklær: bomull, ull eller syntetisk?

Hva er forskjellen på bomull, ull og syntetisk?

Kroppen kjøler seg ned ved at svette fordamper fra huden. Treningsklær skal derfor slippe fukten ut og holde deg passe varm mens det skjer. Tre egenskaper ved stoffet avgjør hvor godt det går, nemlig hvor mye vann fiberen suger opp, hvor fort stoffet tørker, og om det isolerer når det er vått.

Bomullsfiberen suger vannet inn i seg selv og sveller. En gjennomsvett bomullstrøye kan veie dobbelt så mye som en tørr, den klistrer seg til huden, og den bruker lang tid på å tørke. Våt bomull isolerer dessuten dårlig, så du blir kald så snart du står stille.

Polyester tar nesten ikke opp vann i selve fiberen. Svetten sprer seg i stedet langs fibrene og utover i stoffet, der den fordamper fra en stor flate. Derfor tørker en polyestertrøye fort, og den veier lite også når den er våt.

Ull tar opp fukt inne i fiberen, opptil rundt 30 prosent av sin egen vekt, før den kjennes våt mot huden. Fiberen krøller seg og holder på luft selv når den er fuktig, og derfor varmer ull også etter at du har svettet. Til gjengjeld tørker den saktere enn polyester.

Når passer bomull?

Bomull passer til styrketrening inne. Øktene har lange pauser, du svetter sjelden mer enn en halv liter på en time, og rommet er varmt nok til at en fuktig trøye ikke kjøler deg ned. Bomull er dessuten billig, behagelig mot huden og tåler vask på 60 grader. I knebøy med stanga på ryggen ligger stanga stødigere mot en bomullstrøye enn mot glatt polyester.

Bomull passer dårlig i tre tilfeller:

• Kondisjonsøkter på over en halvtime. Trøya blir tung og våt, og våt bomull gnager mer mot huden. Det gir flere gnagsår, og rådene mot dem står i artikkelen om kviser, gnagsår og svetteutslett av trening.
• All trening ute i kulde og vind. Du blir våt i motbakken og kald i den neste nedoverbakken.
• Sokker. Bomullssokker holder huden mellom tærne fuktig, og det gir både blemmer og gode kår for sopp.

Når passer syntetiske treningsklær?

Syntetisk er førstevalget når du svetter mye og vil bli kvitt varmen: på tredemølla, i spinningsalen, i intervaller og på løpeturer i mildt og varmt vær. Hvorfor luft og fordampning betyr så mye inne, står i artikkelen om hvorfor du svetter mye under trening.

De to vanlige fibrene har litt ulike roller. Polyester brukes mest i trøyer og shorts, fordi den tørker raskest. Polyamid er mykere, sterkere og mer elastisk, og den brukes derfor i tights og sports-BH-er, som regel sammen med 10–25 prosent elastan.

Ulempen er lukt. Hudfett fester seg lettere til polyester enn til bomull og ull, og bakteriene som lager svettelukt, trives i det. Et plagg kan derfor lukte surt så snart du blir varm, selv om det er nyvasket. Noen plagg selges med luktbehandling, for eksempel med sølv. Virkningen avtar ofte med vask, så det er lite å betale ekstra for.

Syntetiske plagg slipper dessuten små plastfibrer når de vaskes. Full maskin, kort program og lav temperatur gir mindre av det.

Når passer ull?

Ull er best innerst når det er kaldt og tempoet veksler. Det gjelder skiturer, fjellturer, sykling til jobb om vinteren og rolige langturer i kulde. På slike turer blir du fuktig i motbakkene og står stille i pausene, og da holder ulla deg varm der en polyestertrøye kjennes kald en stund.

Ull lukter også minst. En ulltrøye kan brukes flere ganger når den får henge til lufting mellom turene, og det er praktisk på tur over flere dager.

Ulempene er disse:

• Ull er for varm til harde økter inne og til løping i mildvær.
• En gjennomvåt ulltrøye er tung og tørker sakte.
• Tynn merinoull slites fort og får hull, særlig under sekkestropper og ved beltet.
• Den koster mest.

Merinoull klør mindre enn vanlig ull, fordi fibrene er tynnere. Plagg som blander ull og syntetiske fibrer, er sterkere og tørker raskere enn ren ull, og de er et godt valg til løping om vinteren.

Hva bør du ha på til styrke, løping og ski?

Ute skal du fryse litt de første fem minuttene. Er du god og varm i døra, er du gjennomsvett etter et kvarter. En tabell for hver femte kuldegrad står i artikkelen om å løpe om vinteren.

Passform, sømmer og sokker

Passformen betyr like mye som stoffet.

• Overdelen kan være løs. Luft mellom stoffet og huden frakter bort fukt, og en løs trøye gir færre kviser på ryggen enn en som strammer.
• Der hud gnir mot hud, skal plagget sitte tett. Lange tights eller shorts med innerbukse hindrer gnagsår mellom lårene.
• Se etter flate sømmer, og kjenn på innsiden. En søm du merker i butikken, gnager etter en time.
• Test tights i knebøy foran speilet før du kjøper dem. Stoffet skal ikke bli gjennomsiktig, og linningen skal bli sittende uten at du må dra den opp.
• Velg sokker i syntetisk stoff eller ullblanding, uten søm over tærne, og skift til tørre sokker etter økta. Hvorfor det betyr noe, står i artikkelen om fotsopp og ringorm fra garderoben.

To plagg bør du bruke mer tid på enn resten. Det ene er sports-BH-en, som har en egen artikkel om hvordan du velger sports-BH. Det andre er skoene. Til løping gjelder rådene i artikkelen om hvordan du velger løpesko, og i styrkerommet holder det med en flat sko med hard såle.

Slik vasker du treningsklær

Lukt og slitasje kommer mest av det som skjer mellom øktene.

• Vask tøyet samme dag, eller heng det opp til tørk. Våte klær i en lukket bag over natta er den vanligste grunnen til lukt som ikke går bort.
• Vreng plaggene. Svette og hudfett sitter på innsiden.
• Følg vaskelappen. De fleste syntetiske plagg tåler 40 grader. Bomull, sokker og håndklær vasker du på 60.
• Dropp tøymykner. Den legger en hinne på fibrene, og da flytter stoffet fukt dårligere og holder mer på lukt.
• Tørk på snor. Høy varme i tørketrommelen sliter på elastanen, og tights og BH-er mister da spensten.
• Vask ull sjeldnere. Luft den mellom bruk, vask på ullprogram ved 30 grader med vaskemiddel for ull, og tørk plagget flatt. Vanlige vaskemidler inneholder enzymer som bryter ned ullfibrene.

Lukter et syntetisk plagg surt hver gang du blir varm, vasker du det vrengt på den høyeste temperaturen vaskelappen tillater. Hjelper ikke det etter et par vasker, er plagget utslitt.

Hvor mye trenger du, og hva er verdt pengene?

Trener du tre ganger i uka, holder tre sett med trøye, underdel og sokker, så slipper du å bruke noe som er fuktig fra sist. En polyestertrøye til 100–200 kroner flytter fukt like godt som en til 600. Det du betaler mer for, er passform, sømmer og holdbarhet. Pengene gjør derfor mest nytte der plagget bærer belastning eller ligger tett mot huden, altså i sko, sports-BH, tights og sokker.

Kompresjonstøy kan du velge fordi du liker hvordan det sitter. Virkningen på prestasjon og restitusjon er liten.

Vanlige spørsmål