Trening etter hjerteinfarkt

Når kan du begynne å trene etter hjerteinfarkt?

Etter et infarkt uten komplikasjoner, behandlet med utblokking (en ballong og et metallnett, kalt stent, som åpner den tette åra), begynner du med gåturer de første dagene hjemme. Sykehuset har som regel fått deg opp og i trapper før du ble skrevet ut. Hvile i ukevis hjelper ikke hjertet. Kondisjonen faller, og veien tilbake blir lengre.

Begrunnelsen er godt dokumentert. Trening senker blodtrykket, gjør blodårene mer elastiske og får hjertet til å gjøre samme arbeid med lavere puls. Personer som deltar i hjerterehabilitering med trening, har færre nye sykehusinnleggelser og lavere dødelighet av hjertesykdom enn dem som ikke deltar.

Planen under gjelder det ukompliserte forløpet. I tre situasjoner gjelder andre regler:

• Bypassoperasjon. Brystbeinet er delt og trenger seks til åtte uker på å gro. Gåturene følger tabellen, men du løfter ikke tungt, og du skyver, drar eller støtter deg ikke tungt på armene før sykehuset har sagt ja.
• Nedsatt pumpekraft eller rytmeforstyrrelser etter infarktet. Trening er fortsatt anbefalt, men opplegget settes av rehabiliteringsteamet, og de første ukene trener du under tilsyn.
• Brystsmerter ved anstrengelse som er igjen etter behandlingen. Da avtaler du med legen hvor grensen går, og trener under den.

Ble utblokkingen gjort gjennom håndleddet eller lysken, sparer du den armen eller det beinet de første dagene, slik sykehuset har forklart.

Opptrapping uke for uke

Gå videre til neste trinn når dagens tur kjennes lett, og du er uthvilt igjen innen en time. Etter en dårlig dag gjentar du trinnet. Tabellen er et vanlig forløp, og noen bruker dobbelt så lang tid uten at det betyr noe for sluttresultatet.

Gå de første fem til ti minuttene av hver tur saktere enn resten, og avslutt med fem rolige minutter. Hjertet tåler jevnt arbeid bedre enn brå start. Stopper du brått, blir blodet værende i beina, og blodtrykket kan falle så fort at du blir svimmel.

Hvor hardt kan du trene etter hjerteinfarkt?

De første fire ukene holder du deg til moderat fart. Du blir varm og lett andpusten, og du kan snakke i hele setninger.

Pulsklokka er til liten hjelp i starten. De fleste får betablokkere, som holder pulsen nede, og da stemmer verken makspulsformler eller ferdige pulssoner. Styr etter pusten. Har du tatt en belastningstest (sykkel eller tredemølle med EKG mens du bruker medisinene dine), kjenner teamet din virkelige toppuls og kan gi deg pulsgrenser som gjelder for deg.

Harde intervaller er en vanlig del av norsk hjerterehabilitering. Den mest brukte økta er fire drag på fire minutter med tung pust, der du bare får fram noen få ord, og oppsettet står i 4x4-intervaller. I forsøk med hjertepasienter har alvorlige hendelser vært sjeldne under både moderate og harde økter. Intervaller gir som regel større framgang i kondisjonen enn rolig trening. Om de også gir bedre prognose, er ikke vist. Ta derfor de første harde øktene i rehabiliteringen, etter belastningstesten, og fortsett på egen hånd med én til to i uka når teamet har sagt at det er greit.

Styrketrening etter hjerteinfarkt

Styrketreningen kommer inn etter tre til fem uker, når gåturene går greit og teamet har sagt ja. Etter bypassoperasjon venter du med øvelser for overkroppen til brystbeinet er grodd.

Blodtrykket stiger for hver repetisjon i et sett, og mest når du holder pusten og presser. Oppsettet er derfor lagt slik at du unngår de høyeste toppene.

• Seks til åtte øvelser i apparater for hele kroppen, to dager i uka.
• 2–3 sett med 10–15 repetisjoner, med to til tre repetisjoner i reserve, altså igjen når settet slutter.
• 2–3 minutter pause mellom settene.
• Pust ut mens du løfter, og inn på vei tilbake. Hold aldri pusten.
• Ingen maksløft og ingen sett til du ikke klarer flere.

Øvelser og innstillinger finner du i treningsprogrammet i maskiner. Øk vekta med det minste trinnet når du klarer 15 repetisjoner i alle settene. Etter to til tre måneder uten symptomer kan du gå over til sett på 8–12 repetisjoner.

Gevinsten merkes i hverdagen. Når beina og armene er sterkere, krever bæreposer og trapper en mindre del av det du har, og pulsen og blodtrykket stiger mindre. Har du høyt blodtrykk i tillegg, gjelder rådene i trening med høyt blodtrykk.

Hva er hjerterehabilitering, og hvordan får du plass?

Hjerterehabilitering er trening med fysioterapeut to til tre ganger i uka i 8–12 uker, sammen med undervisning om medisiner, kosthold og røykeslutt. Tilbudet gis av sykehus, rehabiliteringssentre og enkelte kommuner. Spør om plass før du skrives ut, for tilbudet varierer, og mange får det ikke uten å spørre selv. Fikk du ingen plass, kan fastlegen henvise deg. Time hos fysioterapeut bestiller du selv, uten henvisning.

Mange er redde for å belaste hjertet etter et infarkt. Økter der noen følger med på puls og symptomer, er den raskeste veien til å stole på kroppen igjen. Uro og nedstemthet er vanlig de første månedene. Si fra til teamet, og les gjerne trening og angst.

Hva bør du være forsiktig med?

• Snømåking og tunge løft i kulde. Tungt arbeid med armene, kald luft og pressing med pusten inne belaster hjertet mer enn en gåtur med samme puls. Vent til du tåler rask gange i motbakke uten symptomer, del arbeidet i små bolker, og skyv snøen i stedet for å løfte den.
• Kulde og vind. Blodårene trekker seg sammen, og hjertet må arbeide hardere. Varm opp lenger, bruk buff over munnen, og ta de harde øktene inne på de kaldeste dagene.
• Store måltider. Vent en til to timer før du trener.
• Blodfortynnende medisiner. Du blør og får blåmerker lettere. Snakk med legen før kontaktidrett og aktiviteter med stor fare for fall.
• Kolesterolsenkende medisiner. Noen får muskelsmerter av dem. Vanlig stølhet er sterkest ett til tre døgn etter en uvant økt og går over, mens muskelsmerter som varer i uker uten forklaring, tar du opp med legen. Forskjellen er beskrevet i stølhet som varer i flere dager. Slutt ikke med medisinen på egen hånd.
• Feber og infeksjoner. Da trener du ikke.

De vanligste feilene går i hver sin retning. Noen går rolige turer i samme fart i månedsvis og kommer aldri videre. Andre trener hardt og alene de første ukene for å bevise at de er friske. Mange slutter når rehabiliteringen er over, og da forsvinner virkningen i løpet av noen måneder.

Når skal du stoppe økta, og når ringer du 113?

Stopp og sett deg ned hvis du får ett av disse symptomene:

• smerte, trykk eller svie i brystet
• smerte som stråler til en arm, kjeven, halsen eller ryggen
• uvanlig tung pust
• svimmelhet eller følelse av å besvime
• uregelmessig puls, eller puls som plutselig blir svært rask
• kaldsvette og kvalme

Har du fått nitroglyserin, tar du den slik du har fått beskjed om. Ring 113 hvis smertene ikke gir seg etter noen minutter i ro, og med en gang hvis de er sterke eller ligner på infarktet. Kjør ikke selv.

Går symptomene over når du hviler, kontakter du fastlegen eller sykehuset samme dag og trener ikke før du er vurdert. Det samme gjelder når symptomene kommer ved lettere anstrengelse enn før, eller i hvile. Det kan bety at en åre er i ferd med å bli trang igjen. Hvordan hjertesmerter skilles fra muskelsmerter, står i vondt i brystet under trening.

Bestill time hos fastlegen hvis du får hovne ankler, går opp mer enn to kilo på få dager, eller blir tungpustet når du ligger flatt. Det kan være tegn på at hjertet pumper dårligere. Blir du ofte svimmel når du reiser deg etter en økt, kan medisindosen trenge justering.

Vanlige spørsmål