Rulleski for nybegynnere

Hvilke rulleski bør en nybegynner velge?

Velg klassiske rulleski. De har brede hjul som står stødig, og en sperre i det ene hjulet som hindrer skia i å rulle bakover. Sperra gjør at du kan gå diagonalgang, og den gjør det lettere å stå stille i en slak bakke. Skøyteski har smale hjul uten sperre og krever at du kan skøyte og balansere lenge på ett bein. Vent med dem til du er trygg på klassiske ski, eller til du har lært å skøyte på snø.

Hjulene betyr mer enn ramma. De fleste merkene som selges i Norge, graderer gummihjulene fra 1 til 4, der 1 er raskest, 2 er standard og 3 og 4 er tregere. Velg 3. Trege hjul gir lavere fart nedover, og motstanden ligner mer på snø, slik at du får like mye trening på kortere distanse. Det eneste du taper, er fart du ennå ikke har bruk for.

Ramma lages i aluminium, tre eller kompositt. Aluminium er billigst og stivest, og derfor rister den mer på grov asfalt. Tre og kompositt demper vibrasjonene, noe du merker i føttene og hendene etter en time. Til de første sesongene holder aluminium.

Regn med 2000–4000 kroner for et par klassiske ski med bindinger. Brukte ski er et godt kjøp når hjulene er jevnt slitt, sperra holder, og ramma er uten sprekker.

Hva trenger du av staver, sko og sikkerhetsutstyr?

• Staver: Bruk vanlige langrennsstaver, og bytt trinsene mot rulleskipigger i hardmetall. Lengden er den samme som på snø, omtrent kroppshøyden minus 30 centimeter i klassisk. Er du 175 centimeter høy, blir det 145.
• Sko og bindinger: Skiskoene dine passer hvis bindingen på rulleskia er av samme system. Egne rulleskisko er luftigere i varmen, men du klarer deg uten.
• Hjelm: Alltid, også på korte turer. En sykkelhjelm holder.
• Hansker: Du tar deg for med hendene når du faller, og asfalt river opp håndflatene. Bruk hansker med hel håndflate selv om det er varmt.
• Kne- og albuebeskyttere: De er verdt å ha de første øktene, mens du øver på bremsing og svinger.
• Synlighet: Refleksvest eller klær i sterk farge, og lys foran og bak når det skumrer.

Piggene må være kvasse. En butt pigg glipper bakover på asfalten midt i staketaket, og da går overkroppen framover uten noe å holde igjen med. Kjenn på spissen før hver tur, og slip den med en diamantfil når den er blitt rund.

Hvor kan du gå på rulleski?

Det tryggeste stedet er en rulleskiløype. Mange skianlegg har asfalterte runder uten biler, ofte med lys. Nest best er en flat gang- og sykkelveg med fin asfalt og god sikt. Den aller første økta kan du ta på en tom parkeringsplass.

Trafikkreglene regner deg som gående når du går på rulleski. Du kan derfor bruke gang- og sykkelveg, men farten din er nærmere syklistens enn fotgjengerens. Senk farten og si fra i god tid når du skal forbi noen, for stavene dine tar mer plass i bredden enn du tror.

Underlaget avgjør mye. Tørr, fin asfalt er det du ser etter. På våt asfalt får hjulene dårligere grep sidelengs, og oppmalte striper og kumlokk blir glatte. Grus, kvister, kongler og sand kan stoppe et hjul brått, og da fortsetter kroppen uten skia. Hold derfor blikket 15–20 meter fram og ikke på skituppene. Utover høsten kommer det rim på asfalten om morgenen, og da venter du til sola har tatt det.

Sykle eller gå ruta før du tar den på rulleski. En bakke du ikke ville syklet ned uten å bremse, går du ned til fots med skiene i hånda de første ukene.

Hvordan bremser du på rulleski?

Rulleski har ingen brems, og ingen teknikk stopper deg raskt når farten først er høy. Du styrer derfor farten ved å velge rute, og teknikkene under bruker du for å holde farten nede fra toppen av bakken.

• Plog: Sett skiene i en V med tuppene mot hverandre, bøy knærne og press dem innover, slik at hjulene skrubber sidelengs mot asfalten. Plogen virker på klassiske ski i lav fart. Begynn øverst i bakken, for i stor fart gjør den lite.
• Lav stilling: Bøy godt i ankler og knær, hold hendene foran deg og la stavene peke bakover. Sett den ene foten en halv skolengde foran den andre. Da tåler du ujevnheter bedre, og et fall blir kortere.
• Gresset: Er det gress langs vegen, er det nødutgangen din. Styr ut med begge skiene mens farten ennå er moderat, og vær klar til å løpe noen steg, for skiene bråstopper.
• Påmontert brems: Til noen modeller selges det brems eller fartsdemper som ekstrautstyr. Spør etter det i butikken hvis du bor slik at du ikke kommer utenom bakker.

Svinger tar du ved å skritte deg rundt. Flytt den innerste skia først, i små skritt, og hold overkroppen rolig. Klassiske rulleski svinger nesten ikke av seg selv, og legger du deg innover som på en sykkel, mister hjulene grepet.

Øv på plogen og skrittsvingen i gangfart på flat mark til du kan stoppe helt. Det tar de fleste en økt eller to, og det er den delen av opplæringen det lønner seg minst å hoppe over.

Hvordan legger du opp de første fire ukene?

Ta på deg skiene på gress den første gangen. Der ruller de ikke, og du kan stå på ett bein i ti sekunder om gangen og kjenne hvor smal skia er. Gå så ut på asfalten og stak rolig. På flat mark er staking den vanligste teknikken, og hvordan taket skal sitte, står i staking: teknikk og styrke.

Hold snakkefart, altså en fart der du kan snakke i hele setninger. Armene, magen og leggene blir slitne lenge før pusten de første øktene, fordi staking bruker muskler som løping og sykling knapt trener. Stopp mens teknikken ennå er god. Du faller lettere når du er sliten, og en kort økt til om to dager lærer deg mer enn tjue minutter ekstra i dag.

I diagonalgang gir sperra feste uansett hvordan du sparker. Det er derfor fristende å sparke rett bakover uten å flytte vekta over på skia, og på snø gir den vanen bakglatte ski. Legg hele kroppsvekta over på det ene beinet, gli på det, og spark fra først når foten er rett under deg.

Etter fire uker kan du beholde to rolige turer i uka og gjøre den ene litt lengre. Vil du ha hardere økter, legger du dragene i motbakke, der farten er lav og du kan gå ned igjen. Oppsett for drag på fire til seks minutter finner du i intervalltrening med seks økter, og hvordan rulleski passer sammen med løping og styrke fram mot vinteren, står i langrenn: trening før sesongen. Blir armene begrensningen, hjelper styrkeprogrammet for skiløpere mer enn flere kilometer.

Hvilke feil gjør nybegynnere på rulleski?

• Raske hjul. De er ofte kjøpt etter råd fra en som går fort. Bytt til 3, hjulene kan skiftes uten at du trenger nye ski.
• Stive bein. Med strake knær går hver ujevnhet rett opp i kroppen, og du har ingenting å fjære med. Stå med lett bøy i ankler og knær hele tida.
• Staven settes for langt fram. Da står den for steilt, og piggen glipper. Sett piggen ned ved siden av bindingen, med staven pekende på skrå bakover.
• Ukjent bakke på hjemvegen. Legg turen slik at du går opp de bakkene du ikke kjenner, og snur på toppen.
• Musikk i ørene. Du hører ikke bilen eller syklisten som kommer bakfra, og de regner ikke med at du skritter ut til siden.
• Skjevt slitte hjul. Hjulene slites mest på innsiden. Bytt skiene mellom høyre og venstre fot annenhver tur, og stram skruene i hjul og bindinger en gang i måneden.

Hvem bør vente med rulleski?

Har du aldri gått på ski, er asfalt et hardt sted å lære balansen. Begynn på snø, eller meld deg på et nybegynnerkurs. Mange skiklubber holder rulleskikurs for voksne om høsten, og der får du øve på bremsing med en instruktør ved siden av.

Vent også hvis et fall vil koste deg mye. Det gjelder ved beinskjørhet, i svangerskapet og de første månedene etter en operasjon i skulder, håndledd eller hofte. Staking på SkiErg og stavgang i motbakke trener de samme musklene uten fallrisiko. Det samme valget er fornuftig for deg som ikke har en trygg trasé i nærheten, for rulleski mellom biler på en smal veg er ikke noe sted å være nybegynner.

Vanlige spørsmål