Megareksi: når jakten på muskler tar over

Hva er megareksi?

Megareksi kalles også bigoreksi og omvendt anoreksi. Den som har anoreksi, ser seg selv som for stor og vil bli mindre. Den som har megareksi, ser seg selv som for liten og vil bli større, og bildet endrer seg ikke når musklene vokser.

Megareksi er ingen egen diagnose i det norske diagnosesystemet. I den amerikanske diagnosemanualen DSM-5 er muskeldysmorfi en undergruppe av kroppsdysmorfisk lidelse, som er sykelig opptatthet av en feil ved utseendet som andre ikke ser eller knapt legger merke til. Tilstanden ligner dessuten på spiseforstyrrelser og tvangslidelse i måten tankene og vanene låser seg på.

De fleste som får megareksi, er menn, og plagene begynner ofte sist i tenårene eller tidlig i 20-årene. Kvinner rammes også. Tilstanden er vanligere i miljøer der størrelse teller, som kroppsbygging og vektløfting, men hvor mange som har den, er usikkert.

Forfengelighet er en dårlig beskrivelse. Det som kjennetegner megareksi, er ubehaget og tvangen, altså at du må trene, måle og kontrollere for å holde uroen unna.

Hva er tegnene på megareksi?

Ingen av tegnene er alene nok. Det er summen, varigheten og hva de koster deg, som teller.

• Tankene. Du tenker på at kroppen er for liten eller for lite definert i mer enn en time hver dag, og tankene er vanskelige å legge bort.
• Treningen. Du trener selv om du er skadet eller syk, og en tapt økt gir angst eller skyld som du må ta igjen med ekstra trening.
• Maten. Kostholdet følger strenge regler. Du unngår å spise ute eller hos andre fordi du ikke kan styre maten, og avvik gir sterk uro.
• Sjekkingen. Du sjekker kroppen i speil og vinduer mange ganger om dagen, måler og veier deg ofte, eller unngår speil helt.
• Skjulingen. Du går i store klær, lar være å bade og unngår garderoben fordi du ikke vil at andre skal se kroppen.
• Livet rundt. Du sier nei til jobb, skole, familie og venner fordi det kolliderer med trening og måltider.
• Midlene. Du bruker eller vurderer anabole steroider eller andre midler, selv om du kjenner risikoen.

Mange med megareksi har samtidig depresjon, angst eller en spiseforstyrrelse. Bruk av steroider er vanligere enn hos andre som trener, og virkningene er beskrevet i artikkelen om anabole steroider.

Hvor går grensen mellom dedikert trening og megareksi?

Mange trener fem ganger i uka, veier maten og bryr seg om hvordan de ser ut, uten at noe er galt. Forskjellen ligger i hvor fleksibel du er, og i hva det koster.

Tre spørsmål hjelper deg videre. Kan du ta en uke fri uten at det ødelegger humøret? Har noen som står deg nær, sagt at treningen eller maten går ut over dere? Har du gitt opp noe som betydde mye, for å holde planen? Svarer du nei på det første og ja på ett av de to andre, er det grunn til å snakke med noen.

Hvorfor får noen megareksi?

Årsaken er ikke kartlagt, men noen forhold går igjen hos dem som rammes.

• Erting eller mobbing for å være liten, tynn eller overvektig i oppveksten.
• Perfeksjonisme og lav selvfølelse, der kroppen blir det ene området du kan kontrollere.
• Angst og depresjon fra før.
• Et miljø der størrelse gir status, og en strøm av bilder i sosiale medier av kropper som er bygd med steroider og vist i godt lys rett etter en økt.

Sammenligningen er tapt på forhånd. Uten doping kan en mann bygge omtrent 12–23 kilo muskler i løpet av en treningskarriere, og mange av kroppene i feeden ligger langt over det. Hva som er mulig for din kroppsbygning, står i hvor mye muskler du kan bygge naturlig.

Større muskler løser derfor ikke problemet. Uroen sitter i hvordan du vurderer kroppen, og den vurderingen følger med opp i vekt.

Hva kan du gjøre selv?

Disse grepene passer for deg som kjenner igjen ett eller to tegn og vil snu tidlig. De bygger på de samme prinsippene som behandlingen bruker, men de erstatter den ikke.

1. Sett faste tider for sjekking. Mål og ta bilder hver fjerde uke, slik framgangsmåten for å måle muskelvekst beskriver, og la vekt og målebånd ligge ellers.
2. Tren noen økter med ryggen til speilet, og styr etter vekt og repetisjoner i treningsdagboka.
3. Hold hviledagene. Legg merke til at uroen stiger, når en topp og avtar uten at du gjør noe med den.
4. Spis ett måltid i uka sammen med andre, uten å veie eller planlegge det.
5. Slutt å følge kontoer som får deg til å kjenne deg liten.
6. Stopp når kroppen sier fra. Trening gjennom skade og sykdom og vekter som går ned uke etter uke, er tegn som også står i artikkelen om overtrening.
7. Si det til én person du stoler på.

Steroider er ingen utvei. Mange som bruker dem, beskriver at målet flytter seg, og at kroppen kjennes mindre igjen når kuren er over.

Kjenner du igjen flere av tegnene, eller har det vart i månedsvis, trenger du hjelp fra fagfolk i tillegg.

Når bør du til lege, og hvilken hjelp finnes?

Bestill time hos fastlegen når tankene om kroppen tar mer enn en time om dagen, når du har gitt opp jobb, skole eller mennesker for å holde planen, eller når du trener og dietter videre selv om det skader deg. Si det rett ut, for eksempel at du tror du har et problem med hvordan du ser på kroppen din, og at trening og mat styrer hverdagen.

Fastlegen kartlegger plagene og kan henvise til psykolog eller distriktspsykiatrisk senter. Behandlingen med best støtte er kognitiv atferdsterapi (samtalebehandling der du øver på å la være å sjekke, skjule og ta igjen, og på å tåle uroen som følger). Noen får medisiner i tillegg, og det vurderer legen.

Flere tilbud krever ingen henvisning:

• ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) har samtaletilbud for alle som strever med mat og kropp, også pårørende.
• Rask psykisk helsehjelp finnes i mange kommuner og er gratis.
• Er du under 20 år, kan du gå til helsesykepleier eller helsestasjon for ungdom.
• Bruker du steroider, sier du det til legen. Dopingkontakten er Antidoping Norges anonyme veiledningstjeneste.

Er du nedstemt de fleste dager, hører det med i samtalen med legen, og sammenhengen mellom trening og depresjon er beskrevet for seg. Har du tanker om å ta ditt eget liv, ringer du legevakta på 116 117 med en gang, eller 113 hvis det haster. Mental Helses hjelpetelefon på 116 123 er åpen hele døgnet.

Hva gjør du som venn, kjæreste eller trener?

• Snakk om det du ser i hverdagen. «Jeg merker at du ikke blir med ut lenger» åpner mer enn en kommentar om kroppen.
• La være å vurdere størrelsen. Både «du er jo kjempestor» og «du har blitt tynnere» holder oppmerksomheten på det som er problemet.
• Regn med at det første svaret er at alt er i orden. Ta det opp igjen senere, og tilby deg å bli med til legen.
• Er du trener, skriver du ikke hardere programmer eller strengere dietter på bestilling til en som viser tegnene. Si hva du ser, og vis videre til fastlegen.

Vanlige spørsmål