Kreatin og nyrer: hva sier forskningen?

Er kreatin farlig for nyrene?

Hos friske voksne er det ikke vist. Bekymringen for kreatin og nyrer har tre kilder. Den første er at kreatin kan heve blodprøven kreatinin, som brukes til å vurdere nyrene. Den andre er noen få sykehistorier fra slutten av 1990-tallet. Den tredje er tanken om at nyrene slites av å skille ut et stoff du tar hver dag. De to første har forklaringer som står nedenfor, og den tredje har ikke fått støtte i forsøkene.

Hvorfor stiger kreatinin når du tar kreatin?

Kreatinin er avfallsstoffet som dannes når kreatin brytes ned. Kroppen bryter ned 1–2 prosent av kreatinet sitt hver dag, og nyrene filtrerer kreatininet ut av blodet og over i urinen. Har du mer kreatin i kroppen, dannes det mer kreatinin. Nivået i blodet kan da bli litt høyere selv om nyrene filtrerer akkurat som før.

Legen bruker kreatinin til å regne ut eGFR (estimert glomerulær filtrasjonsrate), et anslag over hvor mye blod nyrene renser per minutt. Formelen forutsetter at du lager omtrent like mye kreatinin som andre på din alder og av ditt kjønn. Lager du mer, viser formelen dårligere nyrefunksjon enn du har.

Tallene legen ser på, er disse:

Kreatin er ikke alene om å påvirke kreatinin. Stor muskelmasse gir høyere tall hele tida. En stor porsjon stekt eller kokt kjøtt gir høyere tall i noen timer, og en hard styrkeøkt gjør det samme i et døgn eller to.

Ved 3–5 gram om dagen er utslaget lite, og i mange forsøk endrer tallet seg ikke målbart. Det er størst under en ladefase med 20 gram daglig.

Hva sier forskningen om kreatin og nyrer?

Forskningen kan deles i fire deler, og de veier ulikt.

• Forsøk på friske. Kreatin er gitt i doser fra 3 til 20 gram om dagen i uker og måneder, mens forskerne har målt kreatinin, urinstoff og protein i urinen. En samleanalyse fra 2019 (de Souza e Silva og medarbeidere) fant ingen tegn til nyreskade i de dosene og periodene som er undersøkt.
• Langtidsbruk. Poortmans og Francaux (1999) undersøkte idrettsutøvere som hadde brukt kreatin i ti måneder til fem år, og nyrefunksjonen deres var som hos utøvere som ikke brukte det. Kreider og medarbeidere (2003) fulgte spillere i amerikansk fotball i opptil 21 måneder og fant ingen forskjell på blod- og urinprøver mellom brukere og andre.
• Forsøk som har målt nyrene direkte. En brasiliansk forskergruppe har brukt cystatin C og et sporstoff som sprøytes inn i blodet, altså mål som ikke påvirkes av kreatin. De fant ingen svekket nyrefunksjon etter tre måneder med kreatin hos friske menn. Det samme gjaldt etter tolv uker hos personer med diabetes type 2 og hos styrketrente menn som spiste mye protein.
• Sykehistorier. Siden 1998 er det beskrevet enkelte tilfeller av nyresvikt hos personer som brukte kreatin. Den første gjaldt en mann som hadde nyresykdom fra før, og nyrefunksjonen hans ble bedre igjen da han sluttet. I flere av de andre historiene var dosene høye, eller pasienten brukte andre tilskudd og legemidler samtidig. Enkelthistorier kan ikke vise årsak, men de er grunnen til at personer med nyresykdom får råd om å la være.

Forskningen har også hull. Få forsøk har vart lenger enn fem år, og personer med nedsatt nyrefunksjon er nesten ikke undersøkt. Doser over 5 gram i mange år er dessuten lite studert. For friske voksne som holder seg til 3–5 gram, er grunnlaget likevel godt nok til at nyrene ikke er noen grunn til å la være. Resten av dokumentasjonen står i artikkelen om kreatin, med virkning, dosering og bivirkninger.

Hvem bør la være eller spørre legen først?

• Du har kjent nyresykdom, nedsatt eGFR eller bare én nyre. Ta ikke kreatin uten at legen har sagt ja.
• Du har diabetes eller høyt blodtrykk. De to er de vanligste årsakene til nyresykdom. Er sykdommen godt regulert og nyreprøvene normale, er det ikke vist at kreatin skader, men ta det opp med legen før du begynner.
• Du bruker faste medisiner. Noen legemidler belaster nyrene eller skilles ut gjennom dem. Spør legen eller apoteket.
• Du tar betennelsesdempende tabletter som ibuprofen daglig. De reduserer blodtilførselen til nyrene, og bakgrunnen står i artikkelen om Ibux og trening.
• Du har nylig hatt rabdomyolyse eller annen akutt nyreskade. La tilskuddet stå til legen har sagt at nyreprøvene er normale.
• Du er over 65 år og bruker flere legemidler. Be fastlegen se på nyreprøvene dine før du begynner.

Skal du ta blodprøve? Slik unngår du misforståelser

1. Si fra til legen at du bruker kreatin, hvor mye og hvor lenge. Da kan legen tolke tallet riktig.
2. Dropp hard styrketrening de to siste døgnene før prøven.
3. Spis ikke en stor kjøttmiddag kvelden før eller samme dag.
4. Drikk som vanlig. Lite væske gir høyere kreatinin, og ekstra mye væske gjør ikke prøven riktigere.
5. Ta ikke ladefase i ukene før en planlagt prøve. Hva ladefasen ellers innebærer, står i trenger du ladefase med kreatin?.

Blir kreatininet litt høyt eller eGFR litt lav, har legen flere muligheter. Cystatin C er en annen blodprøve for nyrefunksjon, og den påvirkes verken av muskelmasse eller av kreatin. En urinprøve viser om nyrene slipper gjennom albumin, og det gjør de ikke på grunn av kreatin. Legen kan også be deg ta pause og gjenta prøven. Lagrene i musklene er tilbake til utgangspunktet etter fire til seks uker, slik artikkelen om hva som skjer når du slutter med kreatin beskriver.

Slutt ikke i det stille rett før prøven for å få et pent tall. Legen trenger å vite hva du har tatt, og et høyt kreatinin skyldes ikke alltid kreatin. Nyresykdom gir sjelden symptomer i starten, og derfor skal et avvikende svar følges opp selv om du har en god forklaring.

Når bør du til lege?

Bestill time hos fastlegen hvis du merker noe av dette:

• Du er hoven i ansiktet og rundt øynene om morgenen, eller rundt anklene om kvelden.
• Urinen skummer dag etter dag.
• Det er blod i urinen.
• Du er uvanlig trøtt og kvalm over flere uker uten annen forklaring.

Dra til legevakta samme dag hvis urinen er mørk og colafarget og du har sterke muskelsmerter og hovne, svake muskler ett til tre døgn etter en svært hard økt. Det kan være rabdomyolyse, en muskelskade som kan gi akutt nyresvikt. Det samme gjelder hvis du nesten ikke later vann på et døgn.

Vanlige feil

• Du blander kreatin og kreatinin. Kreatin er stoffet i musklene og i tilskuddet, og kreatinin er avfallsstoffet som måles i blodprøven.
• Du tar 10–20 gram daglig i månedsvis. Lagrene blir ikke fullere, og du beveger deg ut av det dosenivået forskningen dekker best.
• Du drikker flere liter ekstra vann for å «skylle» nyrene. Friske nyrer trenger ikke det, og kreatin øker ikke væskebehovet.
• Du forklarer et avvikende prøvesvar med kreatin uten å fortelle legen om det.
• Du kjøper blandinger med mange virkestoffer. Kjøp rent kreatin monohydrat, så vet du hva du har tatt hvis en prøve må tolkes.

Vanlige spørsmål