Kompresjonstøy: virker det?

Virker kompresjonstøy?

Kompresjonstøy er stramme strømper, tights og overdeler som klemmer på muskler og blodårer. Plaggene selges med løfter om bedre prestasjon og raskere restitusjon. Løftene om restitusjon har noe støtte i forskningen, og løftene om prestasjon har nesten ingen.

Også de positive funnene er usikre. Deltakerne i forsøkene kjenner om tøyet er stramt, så en del av virkningen kan komme av forventningen. Trykket fra plaggene er dessuten sjelden målt, og det varierer mye fra merke til merke og fra legg til legg.

Regn derfor med en liten lindring, og ikke med at du tåler mer trening. Hvor kompresjon står blant de andre tiltakene, ser du i restitusjon: tiltakene som virker, rangert.

Hva gjør kompresjonstøy med kroppen?

Trykket fra plagget måles i mmHg (millimeter kvikksølv, samme enhet som blodtrykk). Sportsplagg ligger som regel på 15–30 mmHg. Gode strømper er graderte, altså strammest ved ankelen og løsere oppover mot kneet.

Når du sitter eller står stille, presser trykket venene sammen. Blodet strømmer da raskere tilbake mot hjertet, og mindre væske siver ut i vevet. Derfor bruker leger kompresjonsstrømper mot åreknuter og hevelse og etter operasjoner. I den bruken er virkningen godt dokumentert.

Under trening er situasjonen en annen. Leggmusklene klemmer selv på venene i hvert steg og pumper blodet oppover, og strømpa legger lite til. Det forklarer hvorfor plaggene ikke gir bedre tider.

Etter en hard økt hovner muskelen litt mens den repareres. Trykket begrenser trolig denne hevelsen, og det er den mest sannsynlige forklaringen på at ømheten blir litt mindre. Selve reparasjonen går ikke fortere.

Når er kompresjonstøy verdt det?

• I turneringer, cuper og etapperitt. Du skal prestere igjen om noen timer eller neste morgen, og da teller det at beina kjennes friske. Kompresjon er lettere å få til enn et kaldt bad når du bor på hotell eller i en gymsal. Hva kulden gir, står i isbad og kalde dusjer etter trening.
• På reiser over fire timer med fly, bil eller buss. Knehøye strømper gir mindre hevelse i leggene, og hos flypassasjerer er det vist færre symptomfrie blodpropper i leggene. Ta dem på før avreise, og reis deg og gå noen skritt hver time.
• Etter økter med mye bremsende arbeid, som en langtur med lange nedoverbakker eller den første beinøkta etter en pause. Det er slike økter som gir mest stølhet, og grunnen er forklart i stølhet: hvorfor du blir støl, og hva som hjelper.
• Når du liker hvordan det kjennes. Plaggene har ingen ulemper utover prisen.

I en vanlig treningsuke er forskjellen for liten til at du trenger dem. Strømper koster gjerne 200–500 kroner og tights 600–1500, og de pengene gir ingen framgang.

Kompresjon er heller ingen behandling for belastningsskader. Løpere med beinhinnebetennelse som brukte kompresjonsstrømper i opptreningen, kom ikke raskere tilbake enn de som løp uten. Forsøket er omtalt i teip og kompresjonsstrømper mot beinhinnebetennelse.

Hvordan bruker du kompresjonstøy etter trening?

1. Dusj, tørk deg godt og ta på plagget innen en time etter økta.
2. Velg plagg etter muskelen du har trent. Strømper dekker leggene, og tights dekker lår og sete.
3. Behold det på i minst et par timer, og gjerne resten av dagen. I forsøkene har deltakerne hatt plaggene på i alt fra noen timer til tre døgn, og det er ikke klarlagt hvor lenge som trengs.
4. Beveg deg i tillegg. En rolig gåtur gjør mye av det samme som strømpa, fordi leggmusklene pumper blodet oppover.
5. Ta plagget av hvis tærne blir kalde, numne eller blå, eller hvis kanten skjærer seg inn.

Under selve økta er kompresjon valgfritt. Synes du leggene kjennes stødigere med strømper på, bruker du dem.

Massasje demper stølhet mer enn kompresjon gjør, men den koster mer per gang. Hva du kan vente av den, står i massasje for restitusjon.

Hvilket plagg og hvilken størrelse bør du velge?

Størrelsen avgjør om plagget gir trykk i det hele tatt:

• Mål leggen der den er tykkest og ankelen der den er smalest, og følg tabellen fra produsenten. For tights måler du også låret. Skostørrelse og høyde alene gir ofte feil størrelse.
• Se etter plagg som oppgir trykket i mmHg. Mye av det som selges som kompresjon, er vanlig stramt treningstøy uten oppgitt trykk.
• Plagget skal være tungt å få på. Glir det på som en vanlig tights, er trykket lavt.
• Det skal ikke gi dype merker, nummenhet eller kalde tær. Da er det for trangt.
• Elastikken slites av bruk og vask. Et plagg som er blitt lett å dra på, har mistet det meste av trykket. Vask uten tøymykner og la plagget lufttørke, så holder elastikken lenger.

Støvler som blåses opp med luft, er en dyrere variant. En pumpe fyller kamre rundt beinet fra foten og oppover og slipper trykket igjen, i økter på 20–30 minutter. De få forsøkene som finnes, viser litt mindre ømhet rett etterpå og ingen bedre prestasjon. Støvlene koster flere tusen kroner, og det er ikke vist at de gir mer enn en gåtur og et par strømper.

Hvilke feil er vanligst?

• Du bruker strømpene for å kunne løpe videre med vondt i leggen. Smerten kan kjennes mindre, men skinnbeinet og sena tåler ikke mer enn før. Styr etter de samme smertegrensene som uten.
• Du bruker leggvarmere uten fot når du sitter stille i timevis. Velg strømper med fot til hvile og reise.
• Du lar kompresjonen erstatte bevegelse på reise. Strømpene virker best sammen med at du går litt hver time.

Hvem bør ikke bruke kompresjonstøy?

Spør legen før du bruker kompresjon hvis du har dårlig blodsirkulasjon i beina, diabetes med nedsatt følelse i føttene, hjertesvikt eller sår og betent hud på leggen. Trykket kan da gjøre skade uten at du merker det.

Ring legevakta samme dag hvis en legg blir hoven, varm og øm uten at du har slått den. Det kan være en blodpropp, og da skal du ikke ta på kompresjonsstrømper på egen hånd.

Bestill legetime hvis det ene beinet er hovent uten grunn, eller hvis begge beina hovner opp dag etter dag. Kompresjon kan dempe hevelsen, men årsaken må finnes først.

Gravide kan bruke støttestrømper mot tunge og hovne bein. Snakk med jordmora om hvilken type du trenger.

Vanlige spørsmål