Karbonsko: hvem har nytte av dem?

Hva er karbonsko?

Karbonsko er konkurransesko for asfalt som skiller seg fra vanlige løpesko på tre måter:

• Mellomsålen er laget av et svært lett skum som gir tilbake mer av energien fra landingen enn vanlig skum gjør.
• Inne i skummet ligger en stiv plate av karbonfiber, buet som en skje fra hælen til tærne.
• Sålen er tykk, opptil 40 millimeter under hælen, og bøyd opp foran slik at foten ruller framover.

Skummet gjør mesteparten av jobben. Plata stiver av det myke skummet og tåleddene, slik at mindre energi går tapt i foten. En sko med plate og tungt, vanlig skum gir derfor lite, og alle sko som selges som karbonsko, er ikke like raske.

Det internasjonale friidrettsforbundet tillater høyst 40 millimeter såle og én stiv plate i sko til gateløp. De vanlige konkurransemodellene holder seg innenfor.

Hvor mye raskere løper du med karbonsko?

Det første og mest kjente forsøket ble publisert i 2018. Der løp 18 raske løpere i 14, 16 og 18 km/t med tre ulike sko, og oksygenforbruket var i snitt fire prosent lavere i sko med karbonplate enn i to tradisjonelle konkurransesko. Alle fikk en gevinst, men den varierte fra rundt to til rundt seks prosent. Senere forsøk har funnet omtrent det samme for de beste modellene, og mindre for andre.

Fire prosent lavere oksygenforbruk blir ikke fire prosent bedre tid, blant annet fordi luftmotstanden øker når du løper fortere. For mange ender gevinsten på ett til to prosent.

Til sammenligning gir åtte til tolv uker med god trening ofte 3–5 prosent for en mosjonist. Skoene kommer i tillegg til treningen, og de kan ikke erstatte den. Hvorfor lavere oksygenforbruk gir høyere fart, står i artikkelen om løpsøkonomi.

Hvem har nytte av karbonsko?

Farten din er det som skiller mest. Forsøkene som fant fire prosent, ble gjort i 3.20–4.20 per kilometer. I et forsøk på mosjonister i 10 og 12 km/t, altså 6.00 og 5.00 per kilometer, var gevinsten omtrent én til halvannen prosent. Hvor lite som er igjen i enda lavere fart, er dårlig undersøkt.

Selv blant like raske løpere varierer gevinsten, og ingen har funnet en sikker måte å forutsi den ut fra steget ditt. Tabellen gir derfor sannsynligheter og ingen garanti.

Slik bruker du karbonsko

Bruk dem i løp og i noen få nøkkeløkter, og ta resten av treningen i vanlige sko. Det er tre grunner til det. Skummet er på sitt beste i 300–500 kilometer, mot 500–800 for en treningssko. Skoene er blant de dyreste i butikken. Og de gir ingen ekstra treningseffekt, for hjertet og musklene arbeider like hardt i en gitt puls uansett sko.

Et regneeksempel viser forskjellen. Koster et par 3000 kroner og varer 400 kilometer, betaler du 7,50 kroner per kilometer. En treningssko til 1800 kroner som varer 700 kilometer, koster 2,60. Hvordan du ser at et par er utslitt, står i artikkelen om hvor lenge løpesko varer.

Før første løp gjør du dette:

• Løp minst to fartsøkter og én langtur i skoene, til sammen 30–50 kilometer. Føttene og leggene må venne seg til den stive forfoten og den høye sålen.
• Kontroller passformen i fart. Du skal ha en tommelbredde foran den lengste tåa, og hælen skal sitte fast. Generelle råd om størrelse står i artikkelen om å velge løpesko.
• Prøv dem i svinger og på vått underlag. Mange modeller har lite gummi under, og den høye sålen gjør ankelen mer utsatt i skarpe svinger.

Skriv opp kilometerne. Et par som brukes til seks–åtte løp og noen nøkkeløkter i året, varer i to sesonger.

Kan karbonsko gi skader?

Det vet ingen sikkert. Det finnes ingen forsøk som viser flere eller færre skader med karbonsko enn med vanlige sko. Skoene flytter likevel belastningen. Den stive plata gir tåleddene og ankelen mindre arbeid, og kreftene tas opp andre steder i foten og beinet.

Idrettsleger har beskrevet enkelttilfeller av tretthetsbrudd i båtbeinet, en knokkel oppå midtfoten, hos løpere som nylig hadde begynt med karbonsko. Enkelttilfeller beviser ikke at skoene var årsaken. De er likevel grunn nok til å venne seg til skoene gradvis og til å følge med på midtfoten.

Smerte i ett punkt oppå eller på innsiden av midtfoten, som sitter i dagen etter eller gjør vondt når du hinker, skal undersøkes av lege før du løper mer. Tegnene er beskrevet i artikkelen om tretthetsbrudd i foten.

Hvordan finner du ut om de virker for deg?

En enkel test gir et grovt svar. Varm opp, og løp 4 × 1500 meter i terskelfart på en flat runde eller bane, med tre minutter pause. Bruk vanlige sko i første og fjerde drag og karbonsko i andre og tredje. Hold nøyaktig samme fart i alle fire, og noter snittpulsen i siste halvdel av hvert drag.

Ligger pulsen tre til fem slag lavere i karbonskoene, virker de trolig for deg. Er forskjellen ett til to slag, er den innenfor det som varierer fra drag til drag. Gjenta testen en annen dag før du konkluderer, for vind, varme og dagsform flytter pulsen like mye som skoene.

Vanlige feil

• Du løper i dem for første gang på løpsdagen. Gnagsår og stive legger etter ti kilometer koster mer enn skoene gir.
• Du bruker dem på alle turer. Da er skummet flatt før sesongens viktigste løp.
• Du kjøper etter plata og ikke etter skummet. En tung sko med plate er en stiv treningssko.
• Du løper sti og grus i dem. Sålen er laget for asfalt, og overdelen holder foten dårlig sidelengs. Råd om sko til terreng står i artikkelen om terrengløp og stiløping.
• Du regner med gevinsten i fartsplanen. Legg opp løpet etter formen du har vist på trening, og ta det skoene gir, som en bonus.

Vanlige spørsmål