Hvor lenge varer løpesko?

Hvor lenge varer løpesko i kilometer og måneder?

Produsenter og butikker oppgir som oftest 500–800 kilometer for en vanlig treningssko. Spennet er stort fordi løpere og sko er ulike. En lett løper på grus får ofte mer ut av et par enn regelen sier, mens en tung løper på asfalt kan ha et flatt par før 500 kilometer.

Tabellen viser hva tallene blir i kalendertid, rundet av til hele måneder.

Regelen bygger på laboratorietester av dempingen i sko med tradisjonelt skum. Der faller dempingen mest de første par hundre kilometerne, og så flater kurven ut. Ingen har funnet et kilometertall der skoen plutselig slutter å virke, og derfor er 500–800 et område du begynner å se etter slitasje i, og ingen utløpsdato.

Hva er det som slites i en løpesko?

Mellomsålen er skumlaget mellom foten og gummien. Den demper og gir sprett, og i de fleste sko er det den som bestemmer levetiden. Skummet består av små gassfylte celler som presses sammen i hvert steg. På 600 kilometer lander hver sko rundt 300 000 ganger, og etter hvert retter ikke cellene seg helt ut igjen. Sålen blir tynnere og hardere. Den faller mest sammen der du belaster den mest, og derfor kan skoen begynne å helle.

Typen skum betyr en del. EVA (etylenvinylacetat) er det tradisjonelle skummet. Det er lett og billig, men mister spensten raskest. Skum av TPU (termoplastisk polyuretan) veier mer og holder seg lenger. De letteste og mest spenstige skumtypene sitter i konkurransesko, og de skoene varer likevel kortest, mye fordi de er bygd med tynn gummi og mykt skum for å spare vekt.

Yttersålen er gummien mot bakken. Den slites der du lander og der du skyver fra, hos de fleste ytterst på hælen og under forfoten. Når gummien er borte og skummet ligger bart, går resten fort, og grepet på våt asfalt er da allerede dårlig.

Overdelen og hælkappa (den stive skåla rundt hælen) ryker sjeldnere først. Det skjer likevel, særlig hos løpere med brede føtter. Hull ved stortåa eller lilletåa gjør at foten glir i skoen, og fôr som er slitt gjennom på innsiden av hælen, gir gnagsår.

Hvordan ser du at løpeskoene er utslitt?

Ingen enkelt test er sikker, så se etter flere tegn samtidig.

• Dype folder i mellomsålen. Se på skoen fra siden. Fine rynker kommer etter få turer og betyr lite. Dype, vannrette folder som fortsatt står der når skoen har hvilt et døgn, viser at skummet har falt sammen.
• Skoen heller. Sett paret på et bord og se på det bakfra i øyehøyde. Står hælen skjevt innover eller utover, er sålen presset mer sammen på den ene siden.
• Gummien er slitt bort. Du ser skum gjennom yttersålen, eller mønsteret er helt glatt under forfoten.
• Skoen kjennes flat. Du merker underlaget tydeligere enn før, og stegene høres hardere ut på asfalt.
• Hælkappa har gitt etter. Den lar seg klemme flat med to fingre, eller hælen glir opp selv om du snører stramt.
• Du får småvondter i føtter, legger eller knær uten at treningen er endret, og de blir borte når du løper i et annet par.

Den beste prøven er å sammenligne med et nytt par. Ta med de gamle skoene i butikken, og ta på en ny sko av samme modell på den andre foten. Kjennes den gamle tydelig lavere og hardere, er den ferdig som løpesko. Har du to par hjemme, får du samme sammenligning hver uke.

Gir utslitte løpesko skader?

Det er ikke godt dokumentert. Ingen har vist at løpere som bytter ved 500 kilometer, skader seg sjeldnere enn de som løper til skoene går i oppløsning. I forsøk der løpere har løpt i både nye og slitte sko, har de justert steget slik at støtet opp gjennom beinet ble omtrent det samme. Kroppen tilpasser seg altså skoen et stykke på vei.

Det finnes likevel gode grunner til å bytte en sko med tydelig slitasje. En sko som heller innover, forsterker fotens rulling innover i hvert eneste steg. En yttersåle uten gummi glir på vått føre. Dessuten løper du mindre i en sko som gir gnagsår og vondter.

Bytt derfor på tegnene, og bruk kilometertallet som en påminnelse om å se etter. Kommer smertene i en periode der du har lagt på mye, er økningen en mer sannsynlig årsak enn skoene. Hvor store steg beina tåler, står i artikkelen om hvor fort du kan øke løpemengden. Er det kneet som plager deg, viser artikkelen om vondt i kneet etter løping hvordan du finner årsaken.

Hva gjør at løpesko varer kortere eller lenger?

• Kroppsvekta. Hvert løpesteg belaster skoen med to til tre ganger kroppsvekta. En løper på 95 kilo presser derfor skummet mer sammen enn en på 60, og bør regne med den nedre delen av spennet.
• Underlaget. Asfalt og betong sliter gummien raskest. Grus, skogsbunn og tredemølle er snillere mot yttersålen, mens steinete stier river i overdelen.
• Steget. Lander du hardt ytterst på hælen, eller subber du med føttene, slites gummien skjevt og fort.
• Skotypen. Lette konkurransesko har mindre gummi og mykere skum, og mange regner med at de er forbi sitt beste etter 300–500 kilometer. Mer om dem står i artikkelen om karbonsko. Terrengsko mister knottene fort hvis du løper mye asfalt til og fra stien, og piggsko taper pigger på bar asfalt. Det siste er omtalt i artikkelen om å løpe om vinteren.
• Bruken utenom løping. Gåturer, jobb og styrkerommet gir kilometer og timer med sammenpressing som ingen teller.
• Varme. Tørketrommel, varmeovn og en solvarm bil kan få limet til å slippe og skummet til å krympe eller stivne.
• Alder. Skum og lim eldes også i skapet. Et par som har stått ubrukt i fire–fem år, kan være hardere enn da det var nytt, og sålen kan løsne. Prøv det på en kort tur før du stoler på det.

Slik får du løpeskoene til å vare lenger

• Bruk dem bare til løping, og ha et annet par til hverdags.
• Veksle mellom to par hvis du løper fire ganger i uka eller mer. Det sies ofte at skummet trenger et døgn eller to på å rette seg ut, men det er dårlig dokumentert. Sikkert er det at skoene rekker å tørke, at hvert par varer dobbelt så lenge i kalendertid, og at du lettere merker når det ene er slitt.
• Knyt opp lissene når du tar skoene av og på. Tråkker du ned hælen, knekker hælkappa.
• Tørk dem i romtemperatur. Ta ut innersålene, fyll skoene med avispapir, og bytt papiret etter et par timer.
• Vask for hånd med lunkent vann og en børste. De fleste produsenter fraråder vaskemaskin.
• Oppbevar dem tørt og innendørs, ikke i bilen og ikke i en fuktig bod.

Hvor mange par du trenger, og hva du ser etter når du kjøper nye, står i artikkelen om å velge løpesko.

Slik holder du oversikt over kilometerne

Treningsappene som hører til løpeklokkene, for eksempel Garmin Connect og Strava, lar deg registrere et skopar og knytte det til hver tur. Appen summerer kilometerne og kan varsle når du passerer en grense du selv har satt. Sett varselet på 500 kilometer, og gå gjennom tegnene over når det kommer. Hva klokka ellers er god for, står i artikkelen om hvilke tall på løpeklokka som er verdt å følge med på.

Uten klokke skriver du datoen for den første turen med tusj på innsiden av pløsen. Gang så antall uker med det du løper i en vanlig uke. Løper du 25 kilometer i uka, har et par du tok i bruk 1. mars, rundet 500 kilometer rundt 20. juli.

Kjøp gjerne det neste paret mens det gamle har omtrent 100 kilometer igjen. Bruk det nye på langturene og det gamle på de korte turene. Da kjenner du forskjellen fra tur til tur, og du slipper å løpe en langtur i et par du aldri har prøvd.

Hva koster løpesko per kilometer?

Et par til 1600 kroner som varer 800 kilometer, koster 2 kroner per kilometer. Holder det bare 500, blir prisen 3,20 kroner. Løper du 1500 kilometer i året, som er snaut 30 i uka, går det altså med to til tre par.

Regnestykket forklarer hvorfor konkurransesko bør spares. Et par til 3000 kroner som er på sitt beste i 400 kilometer, koster 7,50 kroner per kilometer. Bruk dem i løp og i de viktigste fartsøktene, og ta de rolige turene i en treningssko med mer gummi under.

Vanlige spørsmål