Hopp til innholdet
Innhold
Innhold

Vondt i kneet etter løping: slik finner du årsaken

Skade·5 min lesetid

Vondt i kneet etter løping er nesten alltid en overbelastning, og stedet der det gjør vondt, forteller hvilken. Smerte rundt kneskåla er oftest patellofemoralt smertesyndrom, smerte på utsiden er oftest løperkne, og et ømt punkt rett under kneskåla er hopperkne. Hevelse, låsning eller et kne som svikter, peker mot en skade inne i leddet og bør undersøkes.

Slik finner du årsaken til vondt i kneet etter løping

Du kommer langt med fire spørsmål.

  1. Hvor gjør det vondt? Pek med én finger. Klarer du det ikke fordi smerten ligger som en ring rundt kneskåla, er det også et svar.
  2. Når kommer smerten? Legg merke til om den kommer etter samme distanse hver gang, om den er verst i nedoverbakker eller trapper, og om kneet verker når du har sittet lenge.
  3. Har kneet hovnet opp, låst seg eller sviktet under deg? Da gjelder ikke tabellen, og du går til delen om lege nederst.
  4. Hva har du endret de siste tre til fire ukene? Tenk på mengde, fart, bakker, underlag og sko.
Hvor gjør det vondt? Typisk mønster Sannsynlig årsak
Rundt eller bak kneskåla Verst i trapper, i knebøy, i nedoverbakker og etter lang tid i ro med bøyde knær Patellofemoralt smertesyndrom
På utsiden, over en beinkul to til tre centimeter over leddspalten Kommer etter omtrent samme distanse hver gang, og er verst nedover Løperkne
I ett punkt rett under kneskåla Vondt i spurt, hopp og motbakker, og stivt de første minuttene Hopperkne
På innsiden, tre til fire fingerbredder under leddspalten Ømt ved trykk, ofte etter mer mengde eller flere bakker Irritert senefeste, kalt gåsefoten
I leddspalten, på innsiden eller utsiden Hugg når du vrir deg eller sitter på huk, og kneet kan hovne opp Menisk
I knehasen Stramt eller ømt bak, verst i spurt eller i full bøy Sener bak kneet, eller en væskefylt cyste
Hele kneet, hos løpere over 45–50 år Stivt i under en halvtime om morgenen og litt hovent etter lange turer Artrose

De tre første forklarer de fleste knesmerter hos løpere. Hver av dem har sin egen artikkel: patellofemoralt smertesyndrom, løperkne og hopperkne. Smerter andre steder er gjennomgått i artiklene om vondt på innsiden av kneet og vondt bak kneet.

Symptomer du kan teste selv

Tre enkle prøver gjør bildet tydeligere.

  • Gå ned ti trappetrinn, og gjør fem knebøy på ett bein til omtrent 45 grader. Smerte rundt kneskåla taler for patellofemoralt smertesyndrom.
  • Trykk på beinkulen på utsiden mens du bøyer og strekker kneet. Smerte når kneet passerer rundt 30 grader, taler for løperkne.
  • Trykk på sena rett under kneskåla med kneet strakt og låret avslappet. Ett tydelig ømt punkt taler for hopperkne.

Vondt i kneet forveksles oftest med stølhet på forsiden av låret. Stølheten sitter i muskelen på begge bein, er sterkest etter 24–72 timer og går over av seg selv. Hos barn og unge kan knesmerter med halting komme fra hofta, og en øm kul rett under kneet hos en ungdom som hopper mye, er som regel Schlatters. Smerte i ett punkt på selve knokkelen, som gjør det vondt å hinke, kan en sjelden gang være et tretthetsbrudd.

Hvorfor får løpere vondt i kneet?

Hvert løpesteg belaster beinet med to til tre ganger kroppsvekta, og på en halvtime lander du rundt 2500 ganger på hvert bein. Brusk, sener og senefester tåler dette godt når de får tid til å venne seg til det. Smertene kommer når belastningen øker fortere enn vevet rekker å tilpasse seg.

Det som oftest utløser knesmerter, er:

  • flere kilometer i uka, eller en langtur som er mye lengre enn de andre turene
  • mange nedoverbakker, der lårmusklene bremser i hvert steg
  • fartsøkter og spurter som kommer i tillegg til vanlig mengde
  • oppstart etter en pause, på det nivået du sluttet
  • lange steg med landing langt foran kroppen

Løping sliter ikke ut friske knær. Mosjonsløpere har ikke mer kneartrose enn folk som ikke løper.

Hva gjør du selv de første ukene?

Rådene gjelder når kneet verken er hovent, låser seg eller svikter. Bruk en skala fra 0 til 10, der 0 er ingen smerte og 10 er den verste du kan tenke deg.

  • Halver løpemengden, og løp annenhver dag på flatt underlag i snakkefart.
  • Hold smerten på 3 av 10 eller lavere mens du løper, og sjekk at kneet er som før neste morgen. Ved hopperkne tåler sena opp til 5 av 10 i styrkeøvelsene.
  • Ta bort nedoverbakker og fartsøkter først. De belaster kneet mest.
  • Ta kortere steg. Øk stegfrekvensen med 5–10 prosent i samme fart, så blir belastningen på kneet mindre i hvert steg.
  • Ta pause fra løpingen i én til to uker hvis smerten kommer de første fem til ti minuttene, eller når du går ned trapper.
  • Hold kondisjonen ved like med sykkel, ellipsemaskin eller svømming i 30–45 minutter to til tre ganger i uka.
  • Legg på fem minutter på én av turene når du har hatt en hel uke uten smerte over 3.

Styrketrening for lår og hofte er det tiltaket som har best dokumentasjon ved de vanligste knesmertene. Tren tre dager i uka med en hviledag mellom.

Øvelse Sett Repetisjoner Pause
Knebøy til stol 3 10–12 1–2 minutter
Seteløft 3 10–15 1–2 minutter
Sideliggende beinløft 3 12–15 per bein 1 minutt
Oppsteg på trappetrinn 3 8–10 per bein 1–2 minutter
Nedsteg fra trappetrinn, fra uke 3–4 3 6–8 per bein 1–2 minutter

Hvordan du tilpasser øktene i styrkerommet, og hvilke beinøvelser som skåner kneet, står i artikkelen om trening med vondt kne.

Nye sko løser sjelden problemet. Tommelfingerregelen om å bytte etter 500–800 kilometer er dårlig dokumentert, og mengden du løper, betyr mer enn hva du har på beina.

Hvor lang tid tar det?

En fersk overbelastning roer seg ofte på to til fire uker med justert løping. Har du løpt på smerten i måneder, tar det lengre tid.

Årsak Vanlig tid
Patellofemoralt smertesyndrom Bedring etter fire til seks uker med øvelser. Opplegget vurderes etter tolv uker
Løperkne Bedring etter to til fire uker, vanlig løping etter seks til tolv uker
Hopperkne Tre til seks måneder med tung styrketrening
Gåsefoten To til seks uker
Gradvis meniskrift Bedring etter fire til seks uker med trening. Opplegget vurderes etter tolv uker
Artrose Bedring etter 8–12 uker med styrketrening

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Dra til lege samme dag eller dagen etter hvis:

  • kneet hovnet opp i løpet av et par timer etter en vridning eller et smell
  • du ikke klarer fire skritt med vekt på beinet
  • kneet er låst, slik at du ikke får strukket det helt ut

Ring legevakta samme dag hvis kneet er rødt, varmt og hovent og du har feber, eller hvis leggen er hoven og øm.

Bestill legetime hvis:

  • kneet har vært hovent i mer enn to uker, eller hovner opp etter hver tur
  • kneet låser seg eller svikter gjentatte ganger
  • du har vondt i hvile eller om natta
  • det gjør vondt i ett punkt på knokkelen, og det er vondt å hinke
  • et barn eller en ungdom halter og har vondt i kneet

Oppsøk fysioterapeut hvis kneet ikke er bedre etter fire til seks uker med rådene over. Du trenger ikke henvisning. Ta med notater om hva du har løpt de siste ukene, og hvor på kneet det gjør vondt. De fleste løpeknær trenger verken røntgen eller MR for å få riktig behandling.

Vanlige spørsmål

Bør jeg bruke knestøtte eller teip når jeg løper?

Teip over kneskåla kan dempe smerten på kort sikt ved patellofemoralt smertesyndrom, og du kan bruke den i en overgangsperiode. Knestøtter har usikker effekt. Ingen av delene erstatter mindre løping og styrketrening.

Hvorfor gjør det vondt etter turen og ikke underveis?

Aktivitet demper smerte mens den pågår, og irritasjonen i vevet øker i timene etterpå. Derfor merker du den ofte først når du har sittet en stund, eller neste morgen. Smerte bare etterpå er et tidlig stadium, og da holder det som regel å stå stille i mengde i to uker.

Er det bedre å løpe på grus enn på asfalt når kneet er vondt?

Underlaget betyr trolig mindre enn mengden og farten. Mykt og jevnt underlag kan kjennes bedre, men ujevn sti gir flere vridninger. Velg flatt og jevnt mens kneet er irritert, og bytt gjerne mellom underlag når du er frisk.

Kan jeg løpe et løp jeg er påmeldt til, med vondt kne?

Ligger smerten på 3 av 10 eller lavere på en tur av omtrent samme lengde, og er kneet som før neste morgen, går det som regel bra. Øker smerten underveis, halter du, eller har kneet vært hovent, bør du stå over. Ett løp er ikke verdt en plage som varer i måneder.

Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege eller fysioterapeut.

Les også