Patellofemoralt smertesyndrom: vondt bak og rundt kneskåla

Hva er patellofemoralt smertesyndrom?

Kneskåla (patella) glir i en renne foran på lårbeinet (femur). Leddet mellom de to heter patellofemoralleddet. Jo mer du bøyer kneet med vekt på beinet, desto hardere presses kneskåla mot lårbeinet. Patellofemoralt smertesyndrom betyr at dette leddet gjør vondt uten at det finnes en skade som forklarer det. Hva som gir smerten, er ikke helt avklart. Trolig er beinet under brusken og vevet rundt kneskåla belastet mer enn det tåler akkurat nå.

Plagen er en av de vanligste årsakene til knesmerter hos ungdom og unge voksne, og kvinner får den omtrent dobbelt så ofte som menn. På engelsk kalles den ofte «runner's knee». På norsk brukes løperkne helst om smerte på utsiden av kneet, som har en egen artikkel om løperkne.

Hvilke symptomer gir patellofemoralt smertesyndrom?

• Verkende smerte bak eller rundt kneskåla. Den er vanskelig å peke ut med én finger, og mange legger hele hånda over kneet når de skal vise hvor det gjør vondt.
• Smerten kommer i trapper, i knebøy og utfall, når du sitter på huk, og når du løper eller hopper. Nedover er ofte verre enn oppover.
• Kneet verker når du har sittet lenge med bøyde knær, for eksempel på kino eller i bil, og det letter når du strekker ut beinet.
• Det kan knase og knirke bak kneskåla. Lyden er vanlig også i friske knær og sier lite, slik det står i artikkelen om knekking i kneet.
• Plagene kommer gradvis, og ofte i begge knær.

Kneet skal ikke hovne tydelig opp, låse seg eller svikte helt. Gjør det noe av dette, er forklaringen en annen.

Hva kan det forveksles med?

Diagnosen stilles ut fra sykehistorien og en undersøkelse. Smerte bak kneskåla når du setter deg ned på huk, er det mest typiske funnet. Bilder trengs som regel ikke. Når MR er nyttig, står i artikkelen om MR ved rygg- og knesmerter. Sitter smerten i sena under kneskåla, leser du videre om hopperkne.

Hvorfor oppstår det?

Som regel har kneet fått mer belastning enn det var vant til. Du har økt løpemengden, begynt med knebøy, gått mye i fjellet eller fått en jobb med mange trapper.

Svak muskulatur på forsiden av låret er den best dokumenterte risikofaktoren. Mange med plagen har også svake muskler på utsiden av hofta, og da faller kneet lettere innover når du står på ett bein. Det ser ut til at hoftesvakheten oftere kommer som en følge av smertene enn i forkant. Den trenes likevel, fordi øvelser for både hofte og lår gir bedre resultat enn knetrening alene.

Hva kan du gjøre selv?

Du trenger ikke hvile kneet helt. Full hvile svekker lårmuskelen på få uker, og da tåler kneet enda mindre. Målet er å holde belastningen på et nivå der smerten er 3 av 10 eller lavere, der 0 er ingen smerte og 10 er den verste du kan tenke deg, og der kneet er tilbake til utgangspunktet neste morgen.

• Kutt det som provoserer mest. Halver løpemengden, hold deg til flatt underlag, og ta heisen ned de første ukene.
• Kort ned dybden. Gjør knebøy og beinpress i den øverste halvdelen av bevegelsen, og gå dypere etter hvert som kneet tåler det.
• Bytt stilling når du sitter. Strekk ut beina eller reis deg hvert 20.–30. minutt.
• Unngå å sitte på huk og på knærne over tid.
• Hold kondisjonen ved like med sykling, svømming eller gange på flatt underlag. På sykkelen stiller du setet så høyt at kneet er bøyd 25–35 grader når pedalen står nederst.
• Løper du, tar du kortere steg. Med 5–10 prosent høyere stegfrekvens i samme fart blir trykket bak kneskåla mindre.

Hvordan du tilpasser resten av styrketreningen, står i artikkelen om trening med vondt kne.

Øvelser mot patellofemoralt smertesyndrom

Gjør programmet tre dager i uka med minst én hviledag mellom, i tolv uker. Bruk to sekunder opp og tre sekunder ned.

Gå til neste trinn i en øvelse når du klarer det øverste repetisjonstallet i alle tre settene. Øk bare én øvelse om gangen. I alle øvelsene på ett bein skal kneet peke over den andre tåa, og bekkenet skal holde seg vannrett. Utførelsen steg for steg står i artikkelen om vondt i kneet i trapper.

Tåler du ikke knebøy til stol uten at smerten går over 3, begynner du med statisk hold. Sitt mot en vegg med knærne bøyd 40–60 grader i 30–45 sekunder, fem ganger med ett minutts pause.

Fra rundt uke 9 kan du flytte programmet inn i styrkerommet. Bytt da til knebøy eller beinpress og bulgarsk utfall, med 3 sett på 8–12 repetisjoner og to til tre minutters pause. Knestrekk i maskin gjør du fra 90 til 45 graders bøy, fordi trykket bak kneskåla i den øvelsen er størst når kneet nesten er strakt.

Hjelper teip, knestøtte og såler?

Noe av det kan dempe smerten de første ukene, men ingenting av det erstatter øvelsene.

• Teip som holder kneskåla litt inn mot midten, gir mange mindre smerte under trening på kort sikt. En fysioterapeut kan vise deg hvordan den legges.
• Knestøtte med hull for kneskåla har usikker effekt. Kjennes kneet bedre med den, kan du bruke den.
• Ferdige innleggssåler kan hjelpe noen de første seks ukene. Merker du ingen forskjell med en gang, har de trolig lite for seg.
• Kikkhullsoperasjon gir ikke bedre resultat enn trening alene. Ultralyd og laser er heller ikke anbefalt.

Hvor lang tid tar det?

Mange merker bedring etter fire til seks uker med øvelser, og tolv uker er en vanlig lengde på et opplegg før du vurderer resultatet. Plagen kan likevel vare lenge. I oppfølgingsstudier har rundt fire av ti fortsatt noe vondt etter et år, og de som hadde hatt smerter lenge før de begynte, kommer dårligst ut. Start derfor tidlig.

Når du er blitt bra, beholder du øvelsene én til to ganger i uka. Smertene kommer lett tilbake hvis styrken forsvinner og belastningen øker igjen.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Bestill legetime hvis:

• kneet hovner opp, låser seg eller svikter under deg
• du ikke klarer å belaste beinet etter et fall eller en vridning
• kneet verker i hvile eller om natta
• kneskåla har hoppet ut av stilling
• et barn eller en ungdom halter og har vondt i kneet, fordi smerten da kan komme fra hofta

Ring legevakta samme dag hvis kneet er rødt, varmt og hovent og du har feber, eller hvis leggen er hoven og øm.

Oppsøk fysioterapeut hvis du ikke er blitt bedre etter fire til seks uker med øvelser og justert belastning. Fysioterapeuten kan sjekke at det er riktig diagnose, se hvordan kneet oppfører seg når du står på ett bein, og legge opp en progresjon som passer idretten din.

Vanlige spørsmål