MR ved rygg- og knesmerter: når trenger du det?

Når trenger du MR av kneet?

MR av kneet har mest for seg etter en skade og minst for seg ved smerter som har kommet gradvis. Diagnosen stilles først og fremst ut fra hva som skjedde, og hva legen eller fysioterapeuten finner når kneet undersøkes. Bildet brukes til å bekrefte en mistanke som avgjør valget mellom trening og operasjon.

Etter et fall eller et slag mot kneet kommer røntgen før MR, for å se etter brudd. Legen bestiller røntgen når du ikke klarer fire skritt, ikke får bøyd kneet til 90 grader, er øm rett på kneskåla eller på beinkulen på utsiden rett under kneet, eller er over 55 år.

Skadene bildet leter etter, er beskrevet i artiklene om meniskskade og hevelse i kneet.

Når trenger du MR av ryggen?

Ved vanlige korsryggsmerter trenger du ikke MR de første fire til seks ukene. De fleste er mye bedre etter én til to uker, og bildet endrer sjelden behandlingen i denne perioden. Rådet står i norske og internasjonale retningslinjer og i Legeforeningens kampanje Gjør kloke valg.

MR av ryggen er aktuelt i tre situasjoner:

• Faresignaler. Det er nummenhet i skrittet, problemer med vannlating eller avføring, kraftsvikt som øker, feber, kreftsykdom nå eller tidligere og vekttap uten grunn. Da tas bildet raskt, ved de tre første samme dag.
• Isjias som ikke er blitt bedre etter rundt seks uker, eller som er så sterk at operasjon vurderes. Kirurgen må vite nøyaktig hvor prolapset ligger.
• Langvarige smerter der legen mistenker en betennelsessykdom i ryggen eller trang ryggmargskanal.

Det samme gjelder nakken. Ved nakkeprolaps trengs MR som regel bare når operasjon vurderes, eller når legen mistenker noe annet.

Hvorfor ikke ta MR for sikkerhets skyld?

MR finner forandringer hos de fleste voksne, også hos dem som aldri har hatt vondt. En oversikt over 33 studier med rundt 3100 personer uten ryggsmerter (Brinjikji og medarbeidere, 2015) fant skivebukning hos 30 prosent av 20-åringene og 84 prosent av 80-åringene.

Slitasjeforandringer i skivene var enda vanligere, fra 37 prosent hos 20-åringene til 96 prosent hos 80-åringene. I kneet er mønsteret det samme. I en amerikansk befolkningsundersøkelse (Englund og medarbeidere, 2008) hadde omtrent hver tredje person over 50 år en meniskrift på MR, og flertallet av dem hadde ingen plager fra kneet.

Et bilde tatt uten god grunn gir derfor ofte et funn som ikke forklarer smerten, og det har en pris:

• Mange blir redde for å bruke ryggen eller kneet når de har lest ordet prolaps eller ruptur, og bevegelse er det som gjør dem bedre.
• Funn fører til nye undersøkelser, sprøyter og operasjoner som ellers ikke ville vært vurdert. Forsøk der pasienter med ryggsmerter har fått bilde tidlig, viser ikke at de blir fortere bra, og tidlig MR henger sammen med flere operasjoner og lengre sykmeldinger.

Selve undersøkelsen er ufarlig. MR bruker magnetfelt og radiobølger og gir ingen røntgenstråling.

Slik leser du MR-svaret

Svaret er skrevet av en radiolog til den som henviste deg, og radiologen beskriver alt som avviker fra en ung og ubrukt kropp. De fleste ordene beskriver derfor alder.

Et funn betyr noe når det passer med symptomene dine og med det undersøkelsen viste. Spør derfor legen hvilke funn som passer med plagene, og hvilke som er vanlige hos friske på din alder.

Hvordan foregår MR, og hvem kan henvise?

MR, røntgen og CT viser ulike ting. Røntgen viser skjelettet og er førstevalget ved mistanke om brudd og ved artrose. CT gir detaljerte bilder av bein og brukes mest etter ulykker. MR viser bløtvev som skiver, nerver, menisker, leddbånd og brusk.

Du trenger henvisning fra lege, manuellterapeut eller kiropraktor for å få undersøkelsen dekket av det offentlige. En fysioterapeut uten videreutdanning i manuellterapi kan ikke henvise, men kan undersøke deg og si om det er grunn til å be om bilde. Private institutter selger også MR uten henvisning til full pris. Da får du et svar uten at noen har undersøkt deg først, og det er slik funn uten betydning skaper bekymring.

Undersøkelsen tar 20–30 minutter. Du ligger stille på en benk som kjøres inn i en trang tunnel, og maskinen bråker, så du får hørselvern. Ved MR av kneet ligger hodet som regel utenfor tunnelen. Si fra på forhånd hvis du har pacemaker eller annet innoperert metall, kan ha metallsplinter i øyet, er gravid eller har klaustrofobi.

Hva gjør du selv mens du venter, eller i stedet for MR?

Behandlingen av vanlige rygg- og knesmerter er den samme med og uten bilde, så du taper ingenting på å begynne.

Med vond rygg holder du deg i bevegelse. Gå korte turer flere ganger om dagen, og ta opp igjen vanlig aktivitet etter hvert som smerten tillater. Smerte opp til 3 av 10 under aktivitet er greit når ryggen er som før neste morgen, på en skala der 0 er ingen smerte og 10 er den verste du kan tenke deg. Rådene for de første dagene står i artikkelen om kink i ryggen, og styrkeøktene i artikkelen om styrketrening med vond rygg.

Med et kne som har blitt vondt gradvis, trener du styrke for lår og hofte to til tre ganger i uka. Gjør 3 sett med 8–12 repetisjoner i knebøy til stol, beinpress og seteløft, innenfor den samme smertegrensen. Øvelsene står i artikkelen om trening med vondt kne. Etter en akutt kneskade lar du legen undersøke kneet før du trener.

Hvor lang tid tar det før du vet om du trenger MR?

Fristene følger av hvor fort plagene vanligvis går over:

• Korsryggsmerter uten faresignaler: fire til seks uker.
• Isjias med normal kraft i beinet: rundt seks uker.
• Gradvise knesmerter: tolv uker med styrketrening.
• Akutt kneskade med rask hevelse, låsning eller svikt: legeundersøkelse innen et døgn, og bildet tas som regel i løpet av de første ukene.

Blir du jevnt bedre fram mot fristen, trenger du ikke bildet, heller ikke om du har litt vondt igjen.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Ring 113 eller dra til legevakta straks hvis du har ryggsmerter sammen med nummenhet i skrittet eller problemer med vannlating eller avføring.

Dra til legevakta samme dag hvis:

• du har fått ny kraftsvikt i et bein, slik at foten subber, eller du ikke klarer å gå på hælene eller på tærne
• kneet er låst og ikke lar seg strekke ut
• kneet hovnet opp i løpet av et par timer etter en skade, eller du ikke klarer fire skritt på beinet
• kneet er rødt, varmt og hovent, særlig sammen med feber

Bestill legetime innen få dager hvis ryggsmertene er like sterke i hvile og om natta, hvis du har feber eller går ned i vekt uten grunn, hvis du har hatt kreft, eller hvis smerten stråler nedenfor kneet.

Bestill time hos fysioterapeut hvis kneet ikke er tydelig bedre etter to til tre uker med egen trening, eller hvis ryggen ikke er det etter fire til seks uker. Fysioterapeuten undersøker deg og vurderer om bilde har noe for seg. Du trenger ikke henvisning.

Vanlige spørsmål