Meniskskade: trening, operasjon eller begge deler?
De fleste meniskskader behandles best med styrketrening først. Hos voksne over 40 med en rift som har kommet gradvis, gir operasjon ikke bedre resultat enn tolv uker med trening. Operasjon er riktig når kneet er låst, når en ung person har en fersk rift som kan sys, og når hugg og låsninger fortsetter etter tre måneder med trening, og også da trenger du opptreningen etterpå.
Hva er en meniskskade?
Hvert kne har to menisker, én på innsiden og én på utsiden. De er C-formede skiver av seig fiberbrusk som ligger mellom lårbeinet og skinnbeinet, der de fordeler trykket og gjør leddet stødigere. En meniskskade er en rift i en av dem, og den indre rammes oftest.
Riftene deles i to grupper, og gruppen bestemmer behandlingen.
- Vridningsskaden rammer helst personer under 40 år. Foten står i bakken, kneet er bøyd, og kroppen vrir seg, som i en vending i fotball eller en landing på ski.
- Den gradvise rifta kommer uten noen tydelig hendelse, som regel etter 40. Menisken blir stivere med alderen, og små rifter oppstår i vev som er slitt fra før. Overvekt og arbeid med mye huksitting og knestående øker risikoen.
Bare den ytterste tredelen av menisken har blodforsyning. Rifter der kan gro og kan sys. Rifter lenger inn gror ikke, og ved operasjon blir den løse biten derfor fjernet.
Hvilke symptomer gir meniskskade?
- Smerten sitter langs leddspalten, på innsiden eller utsiden av kneet.
- Det hugger til når du vrir deg på beinet, sitter på huk eller reiser deg fra huk.
- Kneet hovner opp i løpet av 6–24 timer etter skaden eller etter en hard økt.
- Kneet hekter seg og slipper igjen, eller det kjennes som om det svikter.
- Ved en stor rift kan kneet låse seg, slik at du ikke får strukket det helt ut.
Flere tilstander ligner. Artrose gir også smerte i leddspalten og hevelse etter belastning, vanligst etter 45–50 år og med stivhet i under en halvtime om morgenen. Et avrevet korsbånd gir et smell, svikt og hevelse i løpet av et par timer. Skade på det indre sideleddbåndet kommer etter et slag eller et press mot utsiden av kneet, og de andre årsakene til smerte på den siden står i artikkelen om vondt på innsiden av kneet. Legen tester kneet med vridning og bøy, og MR kan bekrefte rifta.
MR-svaret må tolkes med forsiktighet. I en amerikansk befolkningsundersøkelse (Englund og medarbeidere, 2008) hadde omtrent hver tredje person over 50 år en meniskrift på MR, og flertallet av dem hadde ingen plager fra kneet. En rift på bildet er altså ikke nødvendigvis årsaken til smerten din. Når bildet er nyttig, står i artikkelen om MR ved rygg- og knesmerter.
Trening eller operasjon: hvem trenger hva?
| Situasjon | Første valg |
|---|---|
| Smerten kom gradvis, du er over 40, og kneet låser seg ikke | Styrketrening i tolv uker |
| Kneet er låst og lar seg ikke strekke ut | Ortoped raskt. Ofte operasjon |
| Du er ung, skaden kom i en vridning, og kneet er ikke låst | Lege og MR. Rift som kan sys, vurderes av ortoped. Ellers trening først |
| Menisken er skadet sammen med korsbåndet | Ortoped. Menisken sys ofte i samme operasjon |
| Kneet hugger og låser seg fortsatt etter tolv uker med trening | Ny vurdering hos ortoped |
Rådet om trening først ved gradvise rifter bygger på forsøk der operasjonen ikke har gjort det bedre enn alternativet. I et finsk forsøk (Sihvonen og medarbeidere, 2013) fikk 146 pasienter mellom 35 og 65 år enten fjernet den skadde delen av menisken, eller de gjennomgikk en narreoperasjon der ingenting ble fjernet. Etter ett år var gruppene like bra. I et norsk forsøk (Kise og medarbeidere, 2016) ble 140 pasienter fordelt på tolv uker med trening eller kikkhullsoperasjon. Etter to år hadde de to gruppene like lite plager, og omtrent én av fem i treningsgruppen var blitt operert underveis.
Hos unge med vridningsskade er kunnskapen tynnere, men den peker samme vei. I et dansk forsøk på voksne mellom 18 og 40 år (Skou og medarbeidere, 2022) ga trening først, med mulighet for operasjon senere, like god knefunksjon etter ett år som tidlig operasjon. Omtrent én av fire i treningsgruppen ble operert senere.
Operasjonen har dessuten en pris. Når en del av menisken fjernes, fordeles trykket på et mindre område av brusken, og risikoen for artrose i kneet øker. Derfor forsøker ortopedene å sy rifter hos unge når det lar seg gjøre, og derfor er det lite å tape på å prøve trening først når kneet ikke er låst.
Meniskskade og trening: programmet i tolv uker
De første dagene etter en vridning demper du hevelsen med elastisk bandasje og beinet høyt, og du holder kneet i gang med lårspenning, 10 hold på 5 sekunder, og sykling uten motstand i 10–15 minutter. Rådene står i artikkelen om hevelse i kneet. Programmet under starter når du går uten å halte.
Tren tre ganger i uka med minst én dag mellom øktene. Varm opp med ti minutter på sykkel, og bruk to sekunder opp og tre sekunder ned.
| Øvelse | Sett | Repetisjoner | Pause |
|---|---|---|---|
| Beinpress på ett bein | 3 | 8–12 per bein | 2 minutter |
| Knebøy til boks eller stol | 3 | 10–15 | 2 minutter |
| Oppsteg på trinn, 15–20 cm | 3 | 8–10 per bein | 1–2 minutter |
| Leg curl | 3 | 10–15 | 1–2 minutter |
| Seteløft eller hip thrust | 3 | 8–12 | 1–2 minutter |
| Tåhev | 3 | 10–15 | 1 minutt |
| Balanse på ett bein | 3 | 30 sekunder per bein | 30 sekunder |
Slik øker du belastningen:
- Uke 1–2: Ta to sett av hver øvelse med lett vekt, og bøy kneet bare så langt det er smertefritt, høyst til 90 grader.
- Uke 3–8: Ta tre sett, og stopp når du har 1–3 repetisjoner i reserve (det antallet du har igjen når settet slutter). Legg først på repetisjoner, så vekt.
- Uke 9–12: Legg til utfall bakover, 3 sett med 8–10 per bein. Skal du tilbake til idrett med vendinger, tar du også inn små hopp med myk landing på to bein, 3 sett med 10, og senere sidelengs hopp.
Tre regler gjelder hele veien. Smerten skal holde seg på 3 av 10 eller lavere, der 0 er ingen smerte og 10 er den verste du kan tenke deg. Kneet skal ikke hovne opp etter økta, og hovner det, halverer du mengden neste gang. Dyp huk og vridning med vekt på beinet lar du være de første åtte ukene, fordi det er den bevegelsen som klemmer rifta. Måter å tilpasse øvelsene på står i artikkelen om trening med vondt kne.
Kondisjonen holder du med sykling, ellipsemaskin og svømming med crawlbeinspark. Rolig løping rett fram tåles ofte fra uke 4–6, når kneet er uten hevelse og du går trapper uten smerte. Har du artrose i samme kne, er opplegget i hovedsak det samme, og det står i artikkelen om trening ved artrose i kneet.
Hva skjer hvis du blir operert?
De to inngrepene gir svært ulik opptrening, og kirurgens restriksjoner går alltid foran smerteskalaen.
| Den løse biten fjernes | Rifta sys | |
|---|---|---|
| Krykker | Noen dager | Fire til seks uker, ofte med skinne |
| Bøy i kneet | Fri når hevelsen tillater | Ofte høyst 90 grader de første seks ukene |
| Rolig løping | Etter fire til seks uker | Etter tre til fire måneder |
| Idrett med vendinger | Etter to til tre måneder | Etter fire til seks måneder |
| Dyp huk med vekt | Når kneet er uten hevelse og smerte | Tidligst etter fire måneder |
Tidene varierer mellom sykehus og etter hvor rifta sitter, så følg planen du får med deg. Styrkeprogrammet over passer etter begge inngrep når restriksjonene er opphevet. En sydd menisk kan være smertefri lenge før den tåler full belastning, og det er grunnen til at tidsplanen er streng.
Hvor lang tid tar det med trening alene?
Mange merker mindre hugg og hevelse etter fire til seks uker. Gi programmet tolv uker før du vurderer det, og fortsett deretter to ganger i uka. Hevelsen etter en fersk meniskskade kan vare i flere uker og kommer gjerne tilbake når belastningen øker, uten at det betyr at treningen har slått feil. Blir låsningene sjeldnere og hevelsen mindre fra måned til måned, er du på rett vei.
Når bør du til lege eller fysioterapeut?
Dra til lege samme dag eller dagen etter hvis:
- kneet hovnet opp i løpet av et par timer etter en vridning eller et smell
- kneet er låst og lar seg ikke strekke ut
- du ikke klarer fire skritt med vekt på beinet
Ring legevakta straks hvis kneet er rødt, varmt og hovent og du har feber, eller hvis leggen er hoven og øm.
Bestill vanlig legetime hvis hevelsen ikke har gått ned etter to uker, hvis kneet låser seg eller svikter gjentatte ganger, eller hvis du har vondt i hvile og om natta.
En fysioterapeut kan undersøke kneet, tilpasse programmet og avgjøre når du er klar for løping og vendinger. Ta kontakt hvis du ikke merker bedring etter seks uker. Er kneet ikke bedre etter tolv uker med gjennomført trening, ber du fastlegen om henvisning til ortoped.
Vanlige spørsmål
Kan en meniskskade gro av seg selv?
Små rifter i den ytterste tredelen, der det er blodforsyning, kan gro. Rifter lenger inn gror ikke, men mange av dem slutter å gi plager når musklene rundt kneet blir sterkere. Symptomene sier derfor mer enn selve rifta om hva du trenger.
Blir rifta større av at du trener?
Styrketrening i rolig tempo uten dyp huk og vridning er ikke vist å forverre rifta. Det som kan gjøre skaden større, er brå vridninger med vekt på beinet og gjentatte låsninger. Stopp en øvelse som får kneet til å hekte seg.
Kan du løpe med meniskskade?
Ofte går rolig løping rett fram bra når kneet er uten hevelse og du går trapper uten smerte. Start på halv mengde annenhver dag på flatt underlag. Vendinger, ujevnt terreng og bråstopp venter til du har fullført styrkeprogrammet.
Er kikkhullsoperasjon for menisken et lite inngrep?
Inngrepet er kort, og du reiser som regel hjem samme dag. Det er likevel en operasjon med narkose eller bedøvelse, noe risiko for blodpropp og infeksjon, og uker med opptrening etterpå. Hos voksne med gradvis rift gir det ikke bedre resultat enn trening.
Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege eller fysioterapeut.