Vondt på innsiden av kneet: vanlige årsaker

Hvor på innsiden av kneet gjør det vondt?

Stedet sier mye, så begynn med å finne leddspalten. Sitt med kneet bøyd i 90 grader. Legg en finger i den myke gropa ved siden av sena under kneskåla, og følg gropa bakover langs innsiden av kneet. Den smale rillen du kjenner mellom lårbeinet og skinnbeinet, er leddspalten. Rett over den ligger en beinknoke på lårbeinet. Tre til fire fingerbredder under leddspalten, på den flate innsiden av skinnbeinet, fester tre sener seg i det som kalles gåsefoten.

Tabellen gir et utgangspunkt og ingen diagnose. To av årsakene finnes ofte i samme kne, og smerte på innsiden kan en sjelden gang komme fra hofta. Det gjelder særlig hvis kneet ikke er ømt å ta på, og lysken er stiv.

Vondt på innsiden av kneet etter en vridning eller et slag

Kom smerten i ett bestemt øyeblikk, står valget som regel mellom leddbåndet og menisken.

Det indre sideleddbåndet går fra lårbeinet til skinnbeinet og hindrer at kneet knekker innover. Det skades når kneet presses innover mens foten står fast, typisk i en takling mot utsiden av kneet eller når skia skjærer ut. Skaden deles i tre grader.

Båndet ligger utenfor selve leddet og har god blodforsyning. Derfor gror det som regel uten operasjon, også når det er helt av. Ved grad 1 går du som vanlig, sykler fra første uke og holder deg unna sidelengs bevegelser og brystsvømming til båndet er uømt. Grad 2 og 3 skal undersøkes av lege, og mange får en skinne med ledd i noen uker. Gradene og opptreningen står i artikkelen om sideleddbånd i kneet.

Den indre menisken skades i en vridning med bøyd kne og vekt på beinet. Smerten sitter da i selve leddspalten, kneet hovner opp i løpet av 6–24 timer, og det hugger til når du vrir deg eller reiser deg fra huk. Hvem som bør trene, og hvem som bør opereres, står i artikkelen om meniskskade.

Smerte som har kommet gradvis

Gåsefoten

Gåsefoten er det felles festet for tre muskler som kommer fra innsiden og baksiden av låret, og under festet ligger en slimpose. Senene og slimposen blir irritert av mange gjentatte bøy og strekk under belastning. Løpere som har økt mengden eller lagt inn mye bakker, får det. Det samme gjør brystsvømmere, syklister med klosser som tvinger tærne utover, og voksne med artrose og overvekt. Punktet på skinnbeinet er ømt og noen ganger litt hovent, og det gjør vondt i trapper, når du reiser deg fra en stol, og om natta når knærne ligger mot hverandre.

Dette gjør du selv:

• Halver det som provoserer, i to uker. For løpere betyr det halv mengde, annenhver dag og flatt underlag.
• Bytt brystsvømming med crawl, og rett opp klossene på sykkelskoene.
• Legg en pute mellom knærne når du ligger på siden.
• Tren styrke to ganger i uka med leg curl, 3 sett med 10–15 repetisjoner, seteløft, 3 sett med 10–15, og sideliggende beinløft, 3 sett med 12–15 per side.
• Bruk is i 10–15 minutter etter aktivitet hvis det demper smerten.

Gradvis meniskrift og artrose

Etter 40 kan en rift i menisken komme uten noen tydelig hendelse, og etter 45–50 er artrose i den indre delen av kneet vanlig. De to gir omtrent de samme plagene, med smerte i leddspalten, hevelse etter belastning og stivhet etter hvile, og de finnes ofte i samme kne. Behandlingen er også den samme. Du trener styrke for lår og hofte to til tre ganger i uka og holder kondisjonen ved like med gange, sykling eller svømming. Opplegget står i artikkelen om trening ved artrose i kneet.

Kanten av kneskåla og skinnbeinet

Sitter smerten ved den indre kanten av kneskåla, og er den verst i trapper og etter lang sitting, er det oftest patellofemoralt smertesyndrom. Noen har i tillegg en fortykket slimhinnefold på innsiden av kneskåla, som knepper når kneet bøyes. Øvelsene er de samme.

Et tretthetsbrudd øverst i skinnbeinet er sjeldent, men skal ikke overses. Smerten sitter da i ett punkt på beinet et par fingerbredder under leddspalten, den øker for hver løpetur, og det gjør vondt å hinke. Da løper du ikke før en lege har sett på kneet.

Hva gjør du selv når du har vondt på innsiden av kneet?

Rådene gjelder når smerten har kommet gradvis og kneet verken er hovent eller låser seg.

1. Finn ut hva du har endret de siste ukene. Mer løping, flere bakker, nye klosser, brystsvømming og mye huksitting er de vanligste utløserne.
2. Kutt det som provoserer, til halvparten i to uker. Bruk en skala fra 0 til 10, der 0 er ingen smerte og 10 er den verste du kan tenke deg. Opp til 3 under aktiviteten er greit når kneet er tilbake til utgangspunktet neste morgen og ikke hovner opp.
3. Hold formen med noe kneet tåler, som sykling med lett motstand, ellipsemaskin eller crawl.
4. Tren styrke to ganger i uka. Knebøy til boks og leg curl med 3 sett på 10–15 repetisjoner, rumensk markløft eller hip thrust med 3 sett på 8–12 og en øvelse for utsiden av hofta er nok. Stopp knebøyen over den dybden som gjør vondt, og unngå vridning med vekt på beinet. Flere tilpasninger står i artikkelen om trening med vondt kne.
5. Øk igjen med 10–20 prosent i uka når du har hatt to uker innenfor smertegrensen.

Knestøtte av neopren kan kjennes godt og skader ikke, men den endrer ikke årsaken. Bruk ikke smertestillende for å kunne trene.

Hvor lang tid tar det?

Plager som har vart i måneder før du gjør noe, tar lengre tid enn tabellen viser.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Dra til lege samme dag eller dagen etter hvis:

• kneet hovnet opp i løpet av et par timer etter en vridning, et slag eller et smell
• kneet gir etter sidelengs, eller du ikke klarer fire skritt med vekt på beinet
• kneet er låst og lar seg ikke strekke ut

Ring legevakta straks hvis kneet er rødt, varmt og hovent og du har feber, eller hvis leggen er hoven og øm. Hva de ulike typene hevelse betyr, står i artikkelen om hevelse i kneet.

Bestill vanlig legetime hvis:

• kneet har vært hovent i over to uker
• det låser seg eller svikter gjentatte ganger
• du har vondt i hvile eller om natta
• smerten sitter i ett punkt på beinet, og det gjør vondt å hinke

Gå til fysioterapeut hvis du ikke er blitt bedre etter fire til seks uker med rådene over. Fysioterapeuten kan teste leddbånd og menisk, finne ut hvilken av årsakene det dreier seg om, og legge opp styrketreningen etter det.

Vanlige spørsmål