Hopp til innholdet
Innhold
Innhold

Isjias: symptomer, øvelser og varighet

Skade·6 min lesetid

Isjias er smerte som stråler fra rumpa og ned i beinet, ofte helt til leggen eller foten, fordi en nerverot i korsryggen er irritert. Smerten i beinet er som regel verre enn smerten i ryggen, og mange har prikking, nummenhet eller svakere kraft i foten. De fleste merker at beinsmerten slipper taket i løpet av to til seks uker og er klart bedre innen seks til tolv uker, og rundt ni av ti blir bra uten operasjon.

Hva er isjias?

Isjias er navnet på et symptom, ikke på en sykdom. Isjiasnerven dannes av nerverøtter som går ut mellom de nederste virvlene i korsryggen og samler seg til én tykk nerve bak i rumpa. Blir en av røttene irritert, kjenner du smerten der den nerven fører hen, altså nede i beinet, selv om årsaken sitter i ryggen.

Den vanligste årsaken er et skiveprolaps. Mellom ryggvirvlene ligger skiver med en seig ytre ring og en bløtere kjerne. Ved et prolaps har noe av kjernen presset seg ut gjennom ringen. Havner den inntil en nerverot, blir rota irritert og hoven, og det er irritasjonen mer enn selve trykket som gir smerten. Prolaps er vanligst hos voksne mellom 30 og 50 år.

Hos folk over 60 kommer de samme smertene oftere av at kanalene nervene går gjennom, er blitt trangere med alderen. Da er det typisk vondt å stå og gå, og bedre å sitte eller bøye seg fram. En sjelden gang blir nerven irritert lenger ute, under musklene i rumpa, slik det er forklart i artikkelen om piriformissyndrom.

Hvilke symptomer gir isjias?

  • Smerten går fra rumpa og nedenfor kneet, og den er ilende, brennende eller som strøm.
  • Den blir verre når du hoster, nyser, sitter lenge eller bøyer deg fram. Mange har det best når de går eller ligger.
  • Du har prikking eller et nummet felt på leggen eller foten.
  • Foten eller leggen kan være svakere enn den andre.
  • Ryggen er ofte vond eller stiv, men den kan også være helt fin.

Hvor smerten og nummenheten sitter, forteller hvilken nerverot som er rammet. Røttene har navn etter virvlene, og L5 og S1 rammes oftest.

Nerverot Smerte og nummenhet Svakere kraft
L4 Forsiden av låret, kneet og innsiden av leggen Å strekke kneet, for eksempel i trapper
L5 Utsiden av leggen, oppå foten og stortåa Å løfte forfoten og stortåa, så det blir vanskelig å gå på hælene
S1 Baksiden av leggen, hælen og utsiden av foten Å gå opp på tå, så det blir vanskelig å gå på tærne

Tre prøver kan du gjøre selv:

  1. Host eller nys. Skyter smerten ned i beinet, tyder det på en irritert nerverot.
  2. Gå ti steg på hælene og ti på tærne. Svikter det vonde beinet, er kraften påvirket, og du skal til lege.
  3. Sitt på en stol, synk sammen i ryggen og bøy haka mot brystet. Strekk så ut kneet på det vonde beinet. Kommer den kjente smerten i beinet, og slipper den når du løfter hodet, er nerven følsom for strekk.

Hva kan isjias forveksles med?

  • Smerte fra muskler og ledd i ryggen kan trekke ut i rumpa og låret. Den er murrende, går sjelden nedenfor kneet og gir ikke nummenhet. Da passer øvelsene mot vondt i korsryggen.
  • Senefestet ved sitteknuten gir smerte nederst i rumpa når du sitter hardt eller løper fort.
  • Artrose i hofta gir smerte i lysken og foran på låret, og det blir trangt å ta på sokker.
  • Trange pulsårer gir smerter i leggen når du går, og de slipper når du står stille et par minutter.
  • En blodpropp gir en legg som er hoven, varm og øm. Da skal du til legevakt samme dag.

Øvelser og egenbehandling ved isjias

Ingen øvelse skyver et prolaps på plass. Øvelsene demper smerten, holder deg i gang mens nerven roer seg, og bygger etterpå opp igjen det ryggen tåler. Du styrer etter beinet og ikke etter ryggen. Smerten i beinet skal ikke øke under en øvelse, og den skal ikke flytte seg lenger ned mot foten. Trekker den seg oppover mot rumpa og ryggen, er det et godt tegn, også om ryggen blir litt ømmere. Blir nummenheten større eller kraften dårligere, stopper du.

Når Hva du gjør Mengde
De første én til tre ukene Gåturer på flatt underlag 10–20 minutter to til tre ganger om dagen
Avlastning på ryggen med leggene oppå en stol Fem til ti minutter når smerten bygger seg opp
Liggende bakoverbøy, hvis beinsmerten ikke øker 10 rolige repetisjoner tre til fire ganger om dagen
Nerveglidning på stol 10 repetisjoner to til tre ganger om dagen
Uke to til seks Diagonalløft, seteløft, planke og knebøy til stol 3 sett av hver, tre ganger i uka
Uke seks til tolv Hoftebøy, rygghev, utfall og bæring med vekt 3 sett av hver, to til tre ganger i uka

Tabellen er en kortversjon. Utførelsen, repetisjonene og kravene for å gå videre står i artikkelen om øvelser ved prolaps i korsryggen.

I hverdagen er det særlig fire grep som hjelper:

  • Sitt kort. Bytt stilling hvert 20.–30. minutt, og legg et sammenrullet håndkle i korsryggen når du må sitte.
  • Sov på siden med en pute mellom knærne, eller på ryggen med en pute under knærne.
  • Bøy deg i knærne og hold ryggen rett når du tar på sokker og plukker opp ting, særlig den første timen etter at du har stått opp.
  • Vent med hard tøying av baksiden av låret. Stillingen drar i den irriterte nerven.

Sengeleie gjør deg ikke fortere bra. Trenger du smertestillende for å sove eller komme deg i bevegelse, tar du det opp med legen.

Hvor lenge varer isjias?

Første 1–3 uker Innen 2–6 uker Innen 6–12 uker Flere måneder Beinsmerten er på det sterkeste. Gåturer og avlastende stillinger. Beinsmerten slipper taket hos de fleste. Lett styrke for mage, rygg og sete. De fleste er klart bedre. Hvis ikke, vurderer legen MR og operasjon. Nummenhet og kraft kommer saktere tilbake. Styrketrening og gradvis tilbake til løft. Perioden med sterkest smerte Bedring hos de fleste
Vanlig forløp ved isjias

Beinsmerten er som regel sterkest de første én til tre ukene. De fleste merker at den slipper taket i løpet av to til seks uker, og er klart bedre innen seks til tolv uker. Nummenhet og nedsatt kraft kommer saktere tilbake enn smerten forsvinner, og kan bruke flere måneder. Et lite nummet felt blir hos noen værende.

Bedringen går i bølger. En dårlig dag etter en god uke betyr ikke at prolapset er blitt større, og da går du ett trinn tilbake i noen dager. Et mindretall har fortsatt plager etter et år, og nye episoder senere i livet er vanlige. De fleste av dem går over på samme måte som den første.

Tunge løft, løping og idrett tar du opp igjen når beinsmerten er borte i hverdagen, for mange seks til tolv uker etter at plagene startet. Opptrappingen er beskrevet i artikkelen om markløft og knebøy etter prolaps.

Trenger du MR, og når er operasjon aktuelt?

Legen stiller som regel diagnosen ut fra det du forteller og en undersøkelse av kraft, følelse og reflekser. MR trengs når operasjon vurderes, ved faresignaler, eller når beinsmerten ikke er blitt bedre etter rundt seks uker. Skivebukninger er vanlige også hos folk uten smerter, slik det står i artikkelen om MR ved rygg- og knesmerter.

Operasjon vurderes når beinsmerten er uutholdelig, når den ikke har gitt seg etter seks til tolv uker, eller når kraften svikter. Den gir raskere lindring av beinsmerten, men etter ett til to år er forskjellen liten. Valget er drøftet i artikkelen om prolaps: trening, hvile eller operasjon.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Ring legevakta på 116 117 straks, eller 113 hvis du ikke kommer gjennom, ved ett av disse tegnene:

  • nummenhet i skrittet, rundt endetarmen eller på innsiden av lårene
  • du får ikke latt vannet, eller du lekker urin eller avføring
  • smerter eller nummenhet i begge bein samtidig
  • en fot som plutselig subber, eller kraft som blir dårligere fra dag til dag

Bestill legetime i løpet av få dager hvis:

  • du har smerter som stråler nedenfor kneet, og ikke er undersøkt
  • du har et nummet felt eller svakere kraft som holder seg uendret
  • beinsmerten hindrer deg i å sove
  • smerten er like sterk i hvile og om natta, eller du har feber
  • smerten kom etter et fall, du har gått ned i vekt uten grunn, eller du har hatt kreft
  • beinsmerten ikke er bedre etter seks uker

Oppsøk fysioterapeut hvis du ikke kommer videre fra øvelsene for de første ukene etter to til tre uker. En fysioterapeut kan teste hvilken retning ryggen din liker, følge kraften i beinet over tid og si fra når legen bør se på deg igjen. Du kan bestille time uten henvisning.

Vanlige spørsmål

Kan jeg løpe eller trene styrke med isjias?

Overkropp og bein kan du trene i øvelser som ikke øker beinsmerten, for eksempel i apparater med ryggstøtte. Vent med løping og hopp til du går raskt i 30–45 minutter uten smerter i beinet. Tunge løft fra gulvet venter til beinsmerten er borte i hverdagen.

Kan nerven bli varig skadet?

Det er sjelden. Risikoen er knyttet til kraftsvikt som øker, og til nummenhet i skrittet med problemer med vannlating, og derfor skal de tegnene til lege med en gang. Et lite nummet felt på foten kan bli værende, men det hindrer ikke vanlig aktivitet.

Hjelper varme, massasje eller kiropraktor mot isjias?

Varme og massasje kan løsne stramme muskler i ryggen og rumpa og gi lindring en stund. Ingen av delene virker på nerverota eller forkorter forløpet. Raske manipulasjoner av ryggen bør du unngå så lenge du har nummenhet eller kraftsvikt.

Hvorfor er isjias ofte verst om morgenen?

Skivene trekker til seg væske mens du ligger, og er derfor mest spente den første timen etter at du har stått opp. Da tåler de framoverbøy dårligst. Stå opp rolig, gå litt rundt, og vent med å bøye deg dypt.

Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege eller fysioterapeut.

Les også