Piriformissyndrom: symptomer og øvelser

Hva er piriformis, og hva er piriformissyndrom?

Piriformis er en flat, pæreformet muskel som ligger dypt i rumpa, under den store setemuskelen. Den går fra korsbeinet (den trekantede knokkelen nederst i ryggraden) til toppen av lårbeinet. Muskelen dreier låret utover, og den er med på å holde lårhodet stødig i hofteskåla når du går og løper.

Isjiasnerven, den tykkeste nerven i kroppen, kommer ut av bekkenet rett under denne muskelen på vei ned i beinet. Hos rundt én av ti går nerven eller en del av den gjennom muskelen i stedet, men det er ikke vist at de får plager oftere enn andre. Ved piriformissyndrom er forklaringen at muskelen er stram, hoven eller overbelastet, og at den irriterer nerven der de to ligger inntil hverandre.

Diagnosen er omdiskutert. Ingen prøve og ingen bilder kan bekrefte den, og den stilles derfor først når ryggen, hofteleddet og senene rundt er undersøkt uten at de forklarer smerten. Flere andre små muskler og bindevevsdrag i rumpa kan irritere nerven på samme måte, og fagfolk bruker derfor stadig oftere navnet dypt setesmertesyndrom (deep gluteal syndrome på engelsk). Rådene er de samme uansett navn. Regn likevel med at bare et lite mindretall av dem som har smerter langs isjiasnerven, har årsaken i rumpa.

Hvilke symptomer gir piriformissyndrom?

• En dyp, verkende smerte midt i den ene rumpeballen, ofte så avgrenset at du kan peke på stedet med én finger.
• Smerten øker når du sitter, særlig på hardt underlag og i bilen, og den letter når du reiser deg og går litt.
• Smerten kan stråle ned på baksiden av låret, noen ganger med prikking. Den går sjelden nedenfor kneet.
• Det er ømt å trykke midt i rumpa, og trykket kan gi den samme utstrålingen.
• Motbakker, trapper og lange steg kan provosere. Det samme kan det å sitte med det vonde beinet i kors over det andre.

Korsryggen er som regel ikke vond, og kraften og følelsen i foten er som før.

Piriformis, isjias fra ryggen eller sena ved sitteknuten?

Tre plager gir smerte i rumpa og på baksiden av låret, og de krever ulike tiltak.

Tre enkle prøver hjelper deg et stykke på vei. Host kraftig. Skyter smerten ned i beinet, peker det mot ryggen. Gå deretter ti steg på hælene og ti på tærne. Klarer du ikke det med det vonde beinet, er en nerverot påvirket, og da skal du til legevakta samme dag. Trykk til slutt med tommelen midt i rumpa og så på sitteknuten, knokkelen du sitter på. Stedet som gjenskaper smerten din, sier noe om kilden.

Symptomene fra ryggen er beskrevet i artikkelen om isjias, og senefestet i artikkelen om vondt i sitteknuten. Sitter smerten på utsiden av hofta og ikke bak, kommer den oftere fra senene til setemusklene, som er omtalt i artikkelen om gluteal tendinopati.

Hvorfor oppstår det?

Forskningen på årsakene er tynn, men disse utløserne går igjen:

• Langvarig trykk. Mange timer på et hardt sete, lange bilturer eller en lommebok i baklomma klemmer muskelen og nerven mot underlaget.
• Et hopp i belastning. Det kan være mer løping, flere motbakker, en ny idrett med mange vendinger eller lange økter på sykkelsetet.
• Et slag eller fall mot rumpa, som kan gi hevelse og senere arrvev i muskelen.
• Svake setemuskler. Tanken er at piriformis må jobbe hardere når de store musklene rundt hofta gjør for lite. Forklaringen er rimelig, men dårlig dokumentert. Styrketrening for setet er uansett en del av behandlingen.

Hva gjør du selv?

Egenbehandlingen har tre deler: mindre trykk, rolig tøying og styrke.

Ta bort trykket de første ukene

• Reis deg hvert 20.–30. minutt når du sitter. Stå gjerne i telefonsamtaler og møter.
• Ta lommeboka og telefonen ut av baklomma.
• Sitt på en myk pute, eller legg et sammenrullet håndkle under låret på den vonde siden, slik at trykket flytter seg bort fra det ømme punktet.
• Stopp og gå i to til tre minutter hver time på lange bilturer.
• Sov med en pute mellom knærne hvis du ligger på siden.
• Løper du, halverer du mengden og løper annenhver dag på flatt underlag i to til tre uker.

Smerten skal holde seg på 3 av 10 eller lavere mens du er i aktivitet, på en skala der 0 er ingen smerte og 10 er den verste du kan tenke deg, og rumpa skal være som før neste morgen. Regelen er forklart i artikkelen om smerte under opptrening.

Tøying og nerveglidning

Liggende firetall er den vanligste tøyeøvelsen for piriformis. Ligg på ryggen med bøyde knær. Legg ankelen på det vonde beinet over det andre kneet, grip bak låret på det friske beinet og trekk det mot brystet til det strammer dypt i rumpa. Hold i 30 sekunder, og gjør tre hold én til to ganger om dagen. På jobb kan du gjøre det samme sittende, med ankelen på motsatt kne og overkroppen lent fram med rett rygg.

Tøyingen skal kjennes som et drag i muskelen. Gir den prikking eller ilende smerte nedover låret, er det nerven du drar i. Slipp da litt opp, eller la tøyingen ligge i noen dager.

Nerveglidning beveger nerven uten å holde den på strekk. Sitt på en stol med rett rygg. Strekk ut kneet på det vonde beinet til det strammer lett på baksiden, og se samtidig opp mot taket. Bøy kneet ned igjen mens du senker haka mot brystet. Gjør 10 rolige repetisjoner to til tre ganger om dagen.

Noen får lindring av å ligge med rumpa på en tennisball eller en massasjeball i ett til to minutter. Dokumentasjonen er svak, og trykket kan like gjerne irritere nerven. Merker du ingen bedring etter noen forsøk, dropper du det.

Styrke for setet og hofta

Tren tre ganger i uka med minst én dag mellom øktene.

I seteløftet ligger du på ryggen med bøyde knær og løfter rumpa til kroppen er rett fra skuldre til knær. I muslingen ligger du på siden med bøyde knær og samlede føtter, og løfter det øverste kneet uten at bekkenet ruller bakover. Legg på vekt eller bytt til strammere strikk når du klarer det øverste antallet repetisjoner i alle settene. Når hverdagen er smertefri, går du over til vanlig beintrening med knebøy, utfall og hip thrust, slik den er lagt opp i artikkelen om trening av rumpa.

Hvor lang tid tar det?

Det finnes få gode studier av forløpet. Det vanlige anslaget er at de fleste merker bedring i løpet av to til seks uker når trykket tas bort, og at de er bra innen to til tre måneder. Har plagene vart i mange måneder før du begynner, tar det gjerne lengre tid.

Løpingen trapper du opp igjen når du kan sitte en time og gå raskt i 30 minutter uten smerte. Etter en uke uten smerte over 3 av 10 legger du fem minutter på én av turene, og slik fortsetter du uke for uke. Vent med motbakker og fartsøkter til du er tilbake på vanlig mengde.

Blir du ikke bedre av egentreningen, finnes det behandling hos spesialist, blant annet sprøyter i muskelen. Operasjon er sjelden aktuelt.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Ring legevakta på 116 117 straks, eller 113 hvis du ikke kommer gjennom, hvis du blir nummen i skrittet eller rundt endetarmen, får problemer med å late vannet eller holde på urin og avføring, eller merker at kraften i beina svikter mer og mer. Da er det ikke piriformis.

Dra til legevakta samme dag hvis du får ny kraftsvikt i et bein, altså hvis foten subber, eller du ikke klarer å gå på hælene eller på tærne. Det samme gjelder hvis leggen er hoven, varm og øm, for det kan være en blodpropp.

Bestill legetime i løpet av få dager hvis:

• smerten går nedenfor kneet, eller du har et nummet felt på leggen eller foten
• smerten er like sterk i hvile og om natta, uansett hvordan du ligger
• du har feber, har gått ned i vekt uten å prøve eller har hatt kreft
• smerten kom etter et kraftig fall, og det er vondt å belaste beinet

Oppsøk fysioterapeut hvis du ikke er tydelig bedre etter to til tre uker med tiltakene over, eller hvis du er usikker på om smerten kommer fra ryggen, hofta eller rumpa. Fysioterapeuten tester ryggen, hofteleddet og nerven hver for seg, og det er den undersøkelsen som skiller plagene fra hverandre. Du kan bestille time uten henvisning, slik det står i artikkelen om når du bør gå til fysioterapeut.

Vanlige spørsmål