Knekking i kneet: er det farlig?

Hvorfor knekker det i kneet?

Kneet lager flere slags lyder, og de har ulike kilder. Fagordet for knasing og knirking fra et ledd er krepitasjon.

De tre første er de vanlige, og de er ufarlige når de kommer alene. De to siste har alltid følge av noe mer enn lyd.

Gassbobla er den samme som når du knekker fingrene. Leddvæska inneholder oppløst gass, og når trykket i leddet faller brått, samles gassen i en boble. Det tar en stund før gassen er løst opp igjen, og derfor knekker det som regel bare i den første repetisjonen.

Knasingen bak kneskåla kommer fra et ledd som tåler mye. I en dyp knebøy presses kneskåla mot lårbeinet med flere ganger kroppsvekta, og små ujevnheter i brusken og leddhinna gir lyd når flatene glir mot hverandre.

Er det farlig når det knekker i kneet?

Nei, ikke når lyden kommer uten smerte, hevelse, låsning eller svikt. Lyder fra knærne er vanlige hos folk som aldri har hatt vondt i dem, og når friske knær undersøkes, finner man knasing bak kneskåla hos de fleste.

Lyden sliter ikke på brusken. Brusk har verken nerver eller blodårer, og den får næring ved at leddvæske presses inn og ut når leddet belastes. Et kne som brukes, har det derfor bedre enn et kne som spares. Mosjonsløpere har for eksempel ikke mer artrose enn folk som ikke løper.

To forbehold hører med.

Det første gjelder alder. Hos folk over 45–50 år er knirking som er der hver dag, statistisk forbundet med artrose (slitasjegikt, der brusken blir tynnere og leddet svarer med smerte og stivhet). Lyden er da en følge av endringene i leddet og ikke årsaken til dem, og rådet er det samme som uten lyd. Er kneet verken vondt eller stivt, gjør du ingenting. Er det vondt i trapper og stivt om morgenen, er styrketrening førstevalget, slik det står i artikkelen om trening ved artrose i kneet.

Det andre gjelder hva lyden får deg til å gjøre. Mange som hører knasing, tror at kneet slites litt for hver repetisjon, og slutter med knebøy, trapper og løping. Da blir lårmusklene svakere, og kneet tåler mindre enn før. Blant folk som har smerter rundt kneskåla, er knasing vanlig, men de som knaser, har verken mer smerte eller dårligere funksjon enn de som ikke gjør det.

Hva kan lyden forveksles med?

Lyden betyr først noe når den har følge. Dette er kombinasjonene det er nyttig å kjenne.

• Knasing og en verkende smerte rundt kneskåla i trapper, i knebøy og etter lang tids sitting peker mot patellofemoralt smertesyndrom. Det er den vanligste grunnen til smerter foran i kneet hos unge voksne, og det behandles med styrke for lår og hofte.
• Klikk med hugg på innsiden eller utsiden av leddet, og et kne som hekter seg og må ristes løs, peker mot menisken. Artikkelen om meniskskade forklarer når trening holder, og når kneet bør opereres.
• Et smell i en vridning eller landing, hevelse i løpet av et par timer og et kne som kjennes ustøtt etterpå, er det typiske forløpet ved en korsbåndskade. Hevelse som kommer så raskt, er som regel blod i leddet.
• Et knepp på innsiden av kneskåla som blir ømt etter mye sykling eller løping, kan komme fra en fold i leddhinna (plica). Folden finnes hos mange og gir sjelden plager, og en irritert fold roer seg som regel med mindre belastning i noen uker.
• Hos barn kan et kne som knepper høyt og hekter seg uten at de har skadet seg, skyldes at den ytre menisken er formet som en skive i stedet for en halvmåne. Det bør legen se på.

Etter en kneoperasjon er lyd vanlig. Etter en korsbåndsoperasjon knaser det ofte bak kneskåla mens lårmuskelen bygges opp igjen, og en kneprotese klikker fordi metall møter plast. Ingen av delene er tegn på at noe har løsnet, så lenge kneet ellers fungerer som før.

Hva gjør du selv?

Knekker det uten at det gjør vondt, trenger du ikke å gjøre noe. Fortsett med knebøy, trapper, løping og sykling. La likevel være å framkalle lyden med vilje mange ganger om dagen, for gjentatt gnisning på samme sted kan irritere en sene eller en fold i leddhinna.

Vil du ha mindre lyd under styrketrening, hjelper disse grepene for mange:

• Varm opp med fem til ti minutter på sykkel eller romaskin, og ta to lette sett før arbeidssettene. Et varmt kne lager som regel mindre lyd enn et kaldt.
• Senk deg kontrollert, med to til tre sekunder på vei ned i knebøy og utfall.
• Prøv en annen fotstilling. Noen centimeter bredere og tærne litt mer ut flytter kneskåla i sporet, og knasingen blir ofte svakere.
• Bytt øvelse hvis én bestemt plager deg. Leg extension i maskin gir ofte mest knasing, fordi kneskåla presses hardt mot lårbeinet nær strakt kne når vekta henger ved ankelen. Beinpress og knebøy til 90 grader gir de samme musklene arbeid med mindre lyd.

Har du lyd sammen med et lett ubehag rundt kneskåla, opp til 3 av 10 på en skala der 0 er ingen smerte og 10 er den verste du kan tenke deg, trener du styrke for lår og hofte tre dager i uka med en hviledag mellom.

Ubehaget skal være tilbake til utgangspunktet neste morgen. Er det verre, tar du ett sett mindre eller stopper knebøyen høyere. Hele programmet, med nedsteg og tyngre øvelser fra uke 9, står i artikkelen om patellofemoralt smertesyndrom, og flere øvelser som skåner kneet, finner du i artikkelen om trening med vondt kne.

Bilder trenger du sjelden. MR av knær hos folk uten plager viser ofte meniskrifter og bruskforandringer som aldri gir symptomer, og et slikt funn kan gjøre deg mer forsiktig enn du har grunn til. Når et bilde er nyttig, står i artikkelen om MR ved knesmerter.

Hvor lang tid tar det?

Lyd uten smerte har ingen tidsramme. Den kommer og går i perioder, den er ofte tydeligere etter dager med mye sitting, og mange har den hele livet uten at kneet blir dårligere.

Lyd med ubehag rundt kneskåla følger smerten. De fleste merker bedring etter fire til seks uker med øvelsene over, og opplegget bør vurderes på nytt hvis kneet ikke er klart bedre etter tolv uker. Knasingen blir ofte svakere når låret blir sterkere, men den forsvinner ikke alltid. Målet er et kne som ikke gjør vondt, og knasing som blir igjen uten smerte, kan du la være.

Etter en operasjon blir lyden hos mange svakere etter hvert som hevelsen går ned og lårmuskelen blir sterkere. Hos noen blir den værende.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Dra til lege samme dag eller dagen etter hvis

• det smalt i kneet i en vridning, en landing eller en takling, og kneet hovnet opp i løpet av et par timer
• kneet er låst, slik at du ikke får strukket det helt ut
• du ikke klarer fire skritt med vekt på beinet

Dra til legevakta samme dag hvis kneet er rødt, varmt og hovent, særlig sammen med feber, eller hvis leggen er hoven og øm.

Bestill legetime hvis

• kneet hekter seg eller svikter gang på gang
• lyden begynte etter en skade, selv om smerten var liten
• kneet har vært hovent i over to uker, slik artikkelen om hevelse i kneet beskriver
• du har vondt i hvile eller om natta
• et barn har et kne som knepper og hekter seg, eller barnet halter

Bestill time hos fysioterapeut hvis lyd med smerte ikke er bedre etter fire til seks uker med øvelsene. Fysioterapeuten kan kjenne hvor lyden kommer fra, teste menisk og leddbånd og se hvordan kneet oppfører seg i knebøy og trapp. Du trenger ikke henvisning fra lege.

Vanlige spørsmål