Karakter i kroppsøving: slik blir du vurdert
Karakteren i kroppsøving settes ut fra kompetansemålene i læreplanen, og innsatsen din er en del av grunnlaget. Læreplanen har ingen krav til tider, lengder eller antall repetisjoner, så et testresultat alene bestemmer ikke karakteren. Du vurderes på det du viser i varierte aktiviteter, i samspill med andre, i egen trening og i hvordan du reflekterer over det du gjør.
Hvordan settes karakter i kroppsøving?
Karakter i kroppsøving skal uttrykke den samlede kompetansen du har vist når opplæringen i faget avsluttes. Det går fram av Utdanningsdirektoratets læreplan i kroppsøving (KRO01-05), som vi leste 9. oktober 2026. Planen har gjeldt fra 1. august 2020. PDF-en vi leste, oppgir at versjonen gjelder til 31. juli 2026, så kontroller hos Utdanningsdirektoratet om det har kommet en ny versjon.
Læreplanen har én setning som skiller kroppsøving fra de andre fagene. Om standpunktvurderingen etter 10. trinn står det: «Innsatsen til elevene er en del av kompetansen i kroppsøving og er derfor en del av grunnlaget for vurdering.» Det samme gjelder i videregående, slik vi har lest planen.
Grunnlaget har altså to deler:
- Kompetansemålene: det du kan og gjør i bevegelsesaktiviteter, samspill, egen trening og friluftsliv, og det du forstår av sammenhengen mellom trening, kropp og helse.
- Innsatsen: hvordan du arbeider med faget.
Læreplanen sier ikke hvor mye innsatsen skal veie mot ferdighetene. Den vektingen gjør læreren, og derfor lønner det seg å spørre tidlig hva som skal til for karakteren du sikter mot. Utdanningsdirektoratet har egne kjennetegn på måloppnåelse for faget. Dem har vi ikke lest, men læreren din kan vise deg dem eller skolens egne kriterier.
Hva betyr innsats i kroppsøving?
Innsats er mer enn å møte opp og bli svett. Slik læreplanen beskriver det, gjengitt med våre ord, betyr innsats at du
- prøver etter beste evne og ikke gir opp
- viser selvstendighet
- utfordrer din egen fysiske kapasitet
- samarbeider med andre
Legg merke til at målestokken er din egen kapasitet. Den som løper sakte, men presser seg og holder ut, viser innsats. Den som er sprek og jogger gjennom timen på halv fart, gjør det ikke.
I praksis ser læreren innsats i små ting gjennom hele året. Du er skiftet og klar når timen begynner. Du går i gang uten å bli bedt om det, og du prøver også aktivitetene du er dårlig i, som dans eller turn. I lagspill sentrer du til den som sjelden får ballen. Hver for seg er dette småting, men læreren ser dem i hver eneste time gjennom året.
Hva skal du kunne etter 10. trinn og i videregående?
Tabellen viser hovedinnholdet i kompetansemålene. De er gjengitt med våre ord og forkortet, så les den fulle teksten i læreplanen.
| Trinn | Dette skal du blant annet kunne |
|---|---|
| Etter 10. trinn | Trene på varierte aktiviteter, øve på og lage dans, bruke kart til orientering, svømme lengre distanser med ulike teknikker, gjennomføre livredning i vann og livreddende førstehjelp, drive friluftsliv i ulike årstider og planlegge aktivitet ved skade eller sykdom |
| Etter vg1 | Planlegge og gjennomføre trening mot egne mål, også når du bare kan delta delvis, gjøre andre gode i samspill, forebygge skader og gi førstehjelp |
| Etter vg2 | Trene selvstendig, forstå hvordan aktivitetene påvirker styrke, utholdenhet, koordinasjon og bevegelighet, og gjennomføre uteaktiviteter |
| Etter vg3 | Planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening, og drøfte sammenhengen mellom bevegelse, kropp, trening og helse |
To ting går igjen. Det første er bredden. Ingen enkeltidrett er nevnt, og du vurderes ikke på om du er god i fotball. Det andre er at kravene til egen trening og refleksjon øker oppover i trinnene. I videregående skal du kunne lage en plan, følge den og forklare hvorfor den virket eller ikke.
Svømming og livredning er en egen del på ungdomstrinnet. Hva en livredningsprøve inneholder, står i livredningsprøven.
Teller løpetester og styrketester på karakteren?
Læreplanen, slik vi har lest den, nevner ingen fysiske tester, og ingen av kompetansemålene har krav i minutter, meter eller antall. En tabell der en bestemt distanse på Cooper-testen gir karakter 5, har vi derfor ikke funnet dekning for i læreplanen.
Tester brukes likevel på mange skoler, og bruken er omdiskutert. Det vi kan si, er hva en test kan vise innenfor læreplanen. Den kan vise innsats, altså om du utfordrer din egen kapasitet. Den kan dessuten være start- og sluttmåling i egentreningen din, der framgangen og vurderingen din av den teller mer enn tallet.
Spør derfor læreren før testen hva som vurderes: resultatet, framgangen, gjennomføringen eller refleksjonen etterpå. Tren uansett på testen på forhånd, for den som har øvd på å disponere kreftene, får vist mer av det hun kan. Disponering og tabeller står i Cooper-testen og beep-testen.
Når får du karakter, og hva betyr tallene?
Karakterene går fra 1 til 6, og 6 er best. På barnetrinnet gis det ikke karakterer. Fra ungdomstrinnet får du en karakter hvert halvår, og til slutt en standpunktkarakter som står på vitnemålet.
| Løp | Standpunktkarakter settes |
|---|---|
| Ungdomsskolen | Etter 10. trinn |
| Yrkesfag | Etter vg2 |
| Studieforberedende, yrkesfag i skole og påbygging | Etter vg3 |
Går faget over flere år, settes standpunktkarakteren bare på det øverste nivået. På studieforberedende er det altså karakteren fra vg3 som blir stående, og den skal bygge på kompetansen du har ved slutten av opplæringen. En svak høst i vg1 følger deg derfor ikke.
Elever har ikke eksamen i kroppsøving. Privatister tar en muntlig-praktisk eksamen på vg2 yrkesfag og vg3, og den lages og sensureres lokalt. På 10. trinn finnes det ingen privatistordning.
Slik løfter du karakteren i kroppsøving
Det enkleste grepet er innsatsen, fordi den kan du endre fra neste time. Det nest enkleste er egentreningen, fordi den kan du forberede hjemme. En egentreningsplan som viser kompetanse, har fem deler:
- Et mål som kan måles, for eksempel 30 sekunder bedre tid på 3000 meter, eller fra to til fem pull-ups.
- En starttest, slik at du vet hvor du står.
- Økter med innhold og mengde. Skriv «4 × 4 minutter i en fart der jeg puster tungt, med 3 minutter rolig jogg mellom» eller «3 sett med 8–12 repetisjoner», ikke «løpe» og «styrke».
- En regel for hvordan du øker. I styrke kan det være flere repetisjoner først og mer vekt etterpå. I løping øker du enten lengden eller farten, ikke begge samme uke.
- En sluttest og en vurdering: hva virket, hva ville du endret, og hvorfor.
Seks til åtte uker er lenge nok til å måle framgang. For den som løper jevnlig, er 3–5 prosent bedre tid på 3000 meter realistisk på åtte til tolv uker, så sett ikke et mål som krever det dobbelte. Trenger du et ferdig opplegg å bygge på, finnes det i treningsprogram for ungdom 13–16 år og begynne å løpe.
Det tredje grepet er de aktivitetene du unngår. Kan du ikke svømme godt, eller har du aldri brukt kart og kompass, sier du fra til læreren tidlig i skoleåret og ber om tid til å øve. Karakteren skal uttrykke den samlede kompetansen, og et hull du har tettet før vurderingen, teller ikke lenger mot deg.
Hva gjør du når du er skadet eller syk?
Skade og sykdom er skrevet inn i kompetansemålene. Etter 10. trinn skal du kunne planlegge aktivitet ved skade eller sykdom, og etter vg1 skal du kunne trene mot egne mål også ved delvis deltakelse. En forstuet ankel gir deg derfor en oppgave du kan vise kompetanse i.
- Si fra til læreren før timen, og si hva du kan gjøre, og ikke bare hva du ikke kan.
- Foreslå et alternativ. Med en skadet ankel kan du trene overkropp og mage, og med en vond skulder kan du gå, sykle eller trene bein.
- Skriv ned hva du gjorde, og hvorfor du valgte det.
Varer skaden i mange uker, ber du om en samtale om hvordan du skal vurderes. Reglene for tilrettelagt opplæring og fritak fra karakter står i forskriften til opplæringsloven. Den har vi ikke lest, så spør kontaktlæreren eller rådgiveren om hva som gjelder for deg.
Hva gjør du hvis du er uenig i karakteren?
Be først læreren om en begrunnelse, og spør hvilke kompetansemål du har vist for lite av. Det er nyttigst ved halvårsvurderingen, mens det ennå er tid til å gjøre noe med det.
Standpunktkarakterer kan påklages. Slik vi kjenner reglene, er fristen ti dager fra du fikk vite karakteren, og klagen sendes til skolen. Klageinstansen prøver om reglene for karaktersetting er fulgt, og setter ikke en ny karakter selv. Fristen og framgangsmåten har vi ikke kontrollert hos kilden, så få dem bekreftet av skolen samme dag som du får karakteren.
Vanlige spørsmål
Må jeg være i god form for å få 5 eller 6 i kroppsøving?
Læreplanen setter ingen grense for kondisjon eller styrke. Du må likevel vise høy kompetanse i mange slags aktiviteter, og det er lettere når kroppen tåler timen. God form hjelper deg altså, men den er ikke et krav i seg selv.
Teller karakteren i kroppsøving på vitnemålet?
Ja. Standpunktkarakteren står på vitnemålet fra ungdomsskolen og fra videregående, og slik vi kjenner reglene, teller den med i poengsummen som andre fag. Spør rådgiveren på skolen hvis du er usikker på hvordan poengene dine regnes ut.
Får jeg dårligere karakter hvis jeg glemmer gymtøy?
Glemt tøy er et spørsmål om orden, og orden skal etter reglene ikke trekkes inn i fagkarakteren. Uten tøy får du likevel vist mindre i timen, og skjer det ofte, har læreren sett lite av både ferdigheter og innsats. Ha et ekstra sett liggende på skolen.
Hva om jeg ikke kan svømme?
Si fra til læreren så tidlig du kan. Svømming og livredning er blant målene etter 10. trinn, men karakteren uttrykker den samlede kompetansen, og ett mål alene avgjør den ikke. Spør hvilken opplæring skolen kan gi, og øv utenom timene hvis du har mulighet.
Kilder
- Utdanningsdirektoratet: Læreplan i kroppsøving (KRO01-05)Sjekket 9. oktober 2026