Livredningsprøven: krav og svømmetrening

Hva er kravene i livredningsprøven?

Norges Livredningsselskap beskriver prøven på siden Årlig prøve, som vi leste 9. oktober 2026. Den gjelder NLS' egne instruktører og badevakter, og dette er felles for alle:

• Prøven tas minst hvert år, og NLS oppfordrer til å ta den oftere.
• Den gjennomføres i arbeidsantrekk, altså i det du har på deg når du er på jobb ved bassenget.
• En annen instruktør kontrollerer prøven og melder inn resultatet.

Hvilken prøve du tar, avhenger av hva du arbeider med.

Prøven for badevakter er den som er tydeligst beskrevet. De seks punktene er:

1. Beinspark som lar deg manøvrere i vannet og gjennomføre en redning med hendene opptatt.
2. Kontroll på bunnen, slik at du har tid til å få tak i en person i en vanskelig stilling og få vedkommende opp til overflata.
3. Håndtering av en tilsynelatende livløs person i vannet, slik at personen får mulighet til å puste.
4. Frakt inn til kanten og opp av vannet.
5. Håndtering av en tilsynelatende livløs person på land.
6. Hjerte-lunge-redning (HLR).

Siden oppgir ingen meter, tider eller dybder for noen av punktene. Den sier i stedet at instruktøren selv må sørge for at ferdighetene svarer til stedet der hun eller han arbeider. Eksempelet NLS bruker, er et større anlegg der gjestene kan hoppe fra femmeteren og ut i fire meter dypt vann. Der må du kunne hente opp fra bunnen, selv om det ikke lenger står i selve instruktørprøven.

Gjelder prøven for lærere og elever?

Mange kommuner krever at lærere og andre som har tilsyn under svømmeundervisningen, tar en livredningsprøve hvert år. De reglene eies av skolemyndighetene og skoleeieren, og vi har ikke lest dem hos en offisiell kilde. NLS-siden nevner bare en «lærerprøve» som sammenligning for utendørsprøven. Arbeider du i skolen, er det derfor rektor eller kommunen som kan si hvilken prøve som gjelder, hvem som godkjenner den, og hvor ofte den skal tas.

Elever møter livredning i kroppsøvingsfaget. Etter læreplanen slik vi har lest den, skal elevene etter 10. trinn kunne gjennomføre livredning i og ved vann og livreddende førstehjelp. Hvordan det prøves, bestemmer skolen, og vurderingen er forklart i karakter i kroppsøving.

Uansett hvem som arrangerer, bør du få svar på dette før du legger opp treningen:

• hvor langt du skal svømme, og om svømmearten er valgfri
• hvor dypt du skal dykke, og om du henter en ring, en dukke eller en person
• hvor langt du skal frakte, og om du skal få personen opp på kanten alene
• hva du skal ha på deg, og om svømmebriller er lov
• om HLR vises på dukke, og hvor lenge

Hvor god må du være i vannet?

Siden NLS ikke oppgir tall, har vi satt opp treningsmål som dekker de seks punktene med margin i et vanlig basseng. Målene er våre egne og ingen krav.

Svømmer du ikke 200 meter uten stopp i dag, begynner du der. Trappa fra 8 × 25 meter med pause til 200 meter sammenhengende står i artikkelen om svømmetesten på Politihøgskolen, og vanlige økter står i svømming som trening. Regn med tre til seks måneder hvis du starter helt fra bunnen.

Slik trener du til livredningsprøven på seks uker

Planen har to bassengøkter i uka på omtrent 45 minutter, og den forutsetter at du svømmer 100 meter uten stopp. Du trenger en makker til frakt og kant. Makkeren står dessuten på bassengkanten og følger med hver gang du dykker.

Hele kjeden betyr at du svømmer 25–50 meter, dykker, henter opp, frakter 25 meter, får personen opp på kanten og avslutter med sideleie eller HLR på dukke. Fra uke 4 trener du i det du skal ha på deg på prøven. En våt t-skjorte bremser mer enn de fleste regner med, og de første lengdene i klær kommer ofte som en overraskelse.

Gå videre til neste uke når du fullfører økta uten å stå på bunnen. Klarer du det ikke, gjentar du uka.

Slik gjør du de seks punktene

Beinspark med hendene opptatt

Du har to spark å velge mellom. Det første er brystsvømmingens beinspark liggende på ryggen. Hold hofta oppe og knærne under vannflata, trekk hælene mot rumpa, og spark rundt og sammen. Det andre er vannpolosparket, der du sitter oppreist i vannet og lar leggene gå i sirkler annenhver gang, som en eggevisp. Det første frakter deg og den du redder, bortover. Det andre holder deg høyt i vannet mens du snur en person eller venter på hjelp.

Dykk og kontroll på bunnen

Dykk fra overflata ved å bøye i hofta, peke armene mot bunnen og løfte beina opp av vannet. Utlign trykket i ørene på vei ned ved å klype for nesa og blåse forsiktig. Ta ett vanlig, dypt innpust før du går ned. Mange raske og dype pust på rad demper pustetrangen uten å gi mer oksygen, og du kan besvime under vann uten forvarsel.

På bunnen tar du tak bakfra, under armene på personen, setter føttene i bunnen og skyver fra. Punktet heter kontroll fordi det tar tid å få et godt tak. Tren derfor på å bli nede i 10–15 sekunder og arbeide rolig, framfor å dykke fort ned og opp.

Frakt til kanten og opp av vannet

I overflata snur du personen med ansiktet opp og løfter haka, slik at luftveien er fri. Legg deg på ryggen, hold personen foran deg med bakhodet mot brystet ditt, og svøm med beina. Se deg over skuldra hver femte meter, så du holder kursen.

Ved kanten legger du hendene til personen oppå hverandre på kanten og holder dem fast med den ene hånda mens du selv klatrer opp. Ta deretter tak rundt håndleddene, senk personen litt ned i vannet, og dra opp idet oppdriften skyver med. Løftet skal komme fra beina med rett rygg, på samme måte som i markløft. Er det andre til stede, roper du på hjelp før du løfter.

På land: pust, sideleie og HLR

Rist forsiktig i skuldrene, og snakk til personen. Bøy hodet bakover, løft haka, og se, lytt og kjenn etter normal pust i inntil 10 sekunder. Puster personen normalt, legger du henne eller ham i sideleie og følger med. Puster personen ikke normalt, ringer du 113 med høyttaleren på og starter HLR.

Ved drukning begynner du med 5 innblåsninger. Deretter veksler du mellom 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger. Trykk midt på brystet, 5–6 centimeter ned på en voksen, i en takt på 100–120 i minuttet. Dette lærer du ordentlig på et kurs med dukke, og du bør friske det opp hvert år sammen med prøven.

Vanlige feil på livredningsprøven

• Du svømmer for fort ut og er tom for luft når du skal dykke. Hold et tempo der du kan puste rolig de siste meterne.
• Du fyller lungene helt før dykket. Da flyter du mer og bruker krefter på å holde deg nede.
• Ansiktet til personen havner under vann under frakten. Hold haka høyt, og sjekk ofte.
• Du løfter med ryggen og armene ved kanten. Bruk oppdriften og beina.
• Du har bare trent i badetøy. Ta minst fire økter i klærne du skal bruke.

Når bør du la være å dykke?

Dykk aldri alene, heller ikke på grunt vann. Er du tett i nesa eller forkjølet, får du ofte ikke utlignet trykket, og da svømmer du i stedet den dagen. Smerte i øret på vei ned er et stoppsignal, og du snur med en gang. Rådene for resten av treningen står i trening når du er forkjølet. Har du hatt hull på trommehinna, hyppige ørebetennelser eller en sykdom som kan gi anfall eller besvimelser, avklarer du med legen før du trener dykk og tar prøven.

Vanlige spørsmål

Kilder

• Norges Livredningsselskap: Årlig prøveSjekket 9. oktober 2026
• Utdanningsdirektoratet: Læreplan i kroppsøving (KRO01-05)Sjekket 9. oktober 2026