Vektnedgang for ungdom: hva foreldre bør vite

Bør ungdom gå ned i vekt?

Som hovedregel ikke. I puberteten legger kroppen på seg nær halvparten av voksenvekta, og omtrent en firedel av skjelettmassen bygges i de to årene rundt vekstspurten. Det krever energi. En tenåring som spiser for lite over tid, kan vokse saktere, komme senere i puberteten og få et svakere skjelett.

Ved overvekt bruker helsepersonell derfor høyden som verktøy. Ta en jente på 13 år som er 160 centimeter og veier 62 kilo. BMI (vekta i kilo delt på høyden i meter ganget med seg selv) er 24,2, og det er over grensen for overvekt i hennes alder. Veier hun det samme som 15-åring, og har vokst til 166 centimeter, er BMI 22,5. Da ligger hun under grensen, uten å ha gått ned ett kilo.

Normal pubertet endrer dessuten kroppen på måter som kan ligne vektøkning. Jenter får mer fett på hofter, lår og bryster, og mange barn blir rundere rett før de skyter i været.

Hvordan vet du om vekta er et problem?

Øyemålet duger ikke, og BMI-grensene for voksne gjelder ikke under 18 år. For barn og unge brukes iso-KMI, som er BMI regnet om etter alder og kjønn. Iso-KMI 25 tilsvarer grensen for overvekt hos voksne, og 30 tilsvarer fedme.

Helsesykepleieren på skolen måler høyde og vekt på faste klassetrinn og har vekstkurven. Be om å få se den. Én måling sier lite. Det som teller, er om kurven for vekt har krysset linjer oppover over flere år mens høyden har fulgt sin linje.

Er kurven normal, og ungdommen likevel vil ned i vekt, handler det om hvordan hun eller han ser på kroppen sin. Da er rådene om samtalen lenger ned de viktigste.

Hva gjør dere som familie?

Endre hjemmet og ikke ungdommen. Tiltakene under gjelder alle i huset, også slanke søsken og voksne.

1. Drikke. Vann er tørstedrikk, og melk hører til måltidene. Brus, saft og juice hører til helga, og energidrikk trenger ingen tenåring. En halvliter brus er rundt 200 kilokalorier, og de metter ikke.
2. Faste måltider. Fire hovedmåltider og ett til to mellommåltider passer for de fleste tenåringer. Den som dropper frokost og skolemat, spiser som regel mer enn det tapte på ettermiddagen.
3. Middag sammen ved bordet de fleste dagene, uten skjerm.
4. Det som står framme. Ha frukt, grønnsaker, brød, pålegg og yoghurt lett tilgjengelig. Kjøp snacks og godteri til dagen det skal spises, og ha ikke lager.
5. Ansvarsdeling. Du bestemmer hva som settes på bordet, og når. Ungdommen forsyner seg selv og bestemmer hvor mye.
6. Søvn. Tenåringer trenger 8–10 timer, og kort søvn henger sammen med vektøkning. Lad telefonen utenfor soverommet om natta.
7. Bevegelse. Rådet er minst 60 minutter aktivitet hver dag. Gå eller sykle til skolen, og la ungdommen velge en aktivitet selv.

Hva en dag med nok mat rundt trening ser ut som, står i artikkelen om kosthold for ungdom som trener.

Styrketrening passer ofte godt for ungdom med høy vekt. De er sterke fra før, de mestrer øvelsene, og treningen krever ikke at de løper. Den er trygg i denne alderen, og rammene står i artikkelen om styrketrening for barn og unge. Et ferdig opplegg finner du i treningsprogram for ungdom 13–16 år. Kall det trening for å bli sterk, og ikke et slankeprosjekt.

Hvordan snakker du med ungdommen om vekt?

Helst ikke om vekta. I undersøkelser av ungdom og foreldre henger kommentarer om vekt og oppfordringer til slanking sammen med mer forstyrret spising og høyere vekt noen år senere. Samtaler om mat og helse uten vekt som tema henger sammen med mindre.

Tar ungdommen opp vekta selv, lytter du først. Spør hva som har satt tankene i gang, enten det er kommentarer, sosiale medier eller idretten. Avfei det ikke med «du er jo ikke tykk», og gå ikke med på en kur. Foreslå at dere tar en prat med helsesykepleieren sammen.

Vil ungdommen ikke snakke, lar du det ligge. Vanene hjemme kan du endre uten samtykke, og du kan selv be helsesykepleieren om råd.

Hvorfor er slanking risikabelt for ungdom?

Ungdom som slanker seg på egen hånd, utvikler oftere spiseforstyrrelser enn jevnaldrende, og de veier i gjennomsnitt mer noen år senere. Funnene kommer fra undersøkelser som har fulgt ungdom over tid. De beviser ikke at slankingen er årsaken, men mønsteret går igjen.

Disse metodene bør du stoppe:

• hoppe over måltider eller faste
• kutte hele matvaregrupper, som brød og poteter
• telle kalorier i app
• slankepiller, «fettforbrennere» og avføringsmidler
• trening som straff for noe som er spist

Driver ungdommen idrett, kommer en risiko til. For lite mat til mye trening gir svakere skjelett, uteblitt menstruasjon og flere skader, og tilstanden er forklart i artikkelen om RED-S. Idretter med vektklasser og idretter der kroppen bedømmes, er mest utsatt.

Hvilke tegn på spiseforstyrrelse bør foreldre kjenne?

• Ungdommen går raskt ned i vekt, uansett hva startvekta var.
• Måltider droppes, eller ungdommen vil spise alene.
• Stadig flere matvarer blir «forbudt».
• Toalettbesøk kommer rett etter måltidene.
• Treningen øker, og det blir uro eller sinne når en økt faller bort.
• Menstruasjonen blir borte i tre måneder, eller den har ikke kommet ved 15 år.
• Ungdommen fryser, er svimmel, trekker seg unna venner eller bruker store klær for å skjule kroppen.

Ser du flere av tegnene, bestiller du time hos fastlegen samme uke. Vent ikke til ungdommen er undervektig, for en spiseforstyrrelse kan være alvorlig også ved normal og høy vekt. Besvimelse eller brystsmerter betyr legevakt samme dag. Snakker ungdommen om å ikke ville leve, ringer du legevakta på 116 117 med en gang, eller 113 hvis det haster. Hjelpetelefonen til Mental Helse har nummer 116 123.

Når er vektnedgang riktig for ungdom, og hvem hjelper?

Vektnedgang kan være riktig ved alvorlig fedme, ved følgesykdommer og hos ungdom som er ferdig utvokst. Den skal da skje sakte og sammen med helsepersonell. Dere gjør det aldri alene med en kur fra nettet.

• Helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom er første stopp. Tilbudet er gratis.
• Fastlegen vurderer vekstkurven, tar blodprøver ved behov og kan henvise videre. Ta kontakt når iso-KMI er over 30, eller når kurven stiger år for år.
• Mange kommuner har tilbud til familier gjennom frisklivssentralen.
• Ved iso-KMI over 35, eller over 30 med følgesykdom, kan fastlegen henvise til sykehus. Der arbeider lege, ernæringsfysiolog, fysioterapeut og psykolog sammen med familien. Legemidler mot fedme kan i noen tilfeller brukes fra 12 år, og det avgjør spesialisten.

Bestill time hos fastlegen uavhengig av vekta når ungdommen snorker høyt med pustepauser, får mørke, fløyelsaktige hudområder i nakken eller armhulene, er uvanlig tørst og tisser mye, eller har uregelmessig menstruasjon sammen med økt hårvekst. Halting eller smerte i hofte eller kne hos en tenåring med høy vekt skal undersøkes innen få dager, for lårhodet kan gli i vekstsonen.

Hvilke feil er vanligst?

• Bare ett barn får nye regler. Det oppleves som straff, og maten blir noe som spises i skjul.
• Godteri brukes som belønning, og trening som straff.
• De voksne slanker seg høylytt selv. Ungdom gjør det du gjør, i større grad enn det du sier.
• Dere venter på at det skal vokse seg bort mens kurven stiger år etter år. Overvekt i tenårene følger ofte med inn i voksenlivet, og det er lettere å snu tidlig.
• Dere måler framgang i kilo. Mål heller om vanene holder, som frokost de fleste dager, vann som tørstedrikk og aktivitet hver dag.

Vanlige spørsmål