Trykkbølgebehandling: hva sier forskningen?
Trykkbølgebehandling har best støtte i forskningen ved langvarige hælsmerter fra plantar fascitt og ved kalkskulder, og svakere eller sprikende støtte ved akillessmerter, smerter på siden av hofta og tennisalbue. Ved hopperkne og vanlig impingement i skuldra har forsøk med narrebehandling ikke funnet noen fordel. Behandlingen er derfor et mulig tillegg når minst tolv uker med øvelser ikke har gitt nok, og den erstatter ikke treningen.
Hva er trykkbølgebehandling?
Trykkbølgebehandling er korte, kraftige trykkstøt som sendes gjennom huden og inn i en vond sene eller et senefeste. Metoden kommer fra apparatene som knuser nyrestein, og den har vært brukt på muskler og skjelett siden 1990-årene. Den kalles også sjokkbølgebehandling og ESWT.
To typer apparater går under samme navn.
- Radiale trykkbølger lages av et lite prosjektil som trykkluft skyter mot en metallhette i håndstykket. Bølgen er sterkest i huden og brer seg ut som en vifte, og den når tre til fire centimeter inn. Dette er apparatet de fleste fysioterapeuter har.
- Fokuserte sjokkbølger lages elektrisk og samles i et punkt dypere i vevet. De kan gis med høyere energi, noen ganger med lokalbedøvelse, og finnes mest hos spesialister og på sykehus.
Forskjellen betyr noe når du leser om forskningen. Et forsøk som viser virkning av fokuserte bølger med høy energi, sier lite om det radiale apparatet på klinikken i nabolaget.
Hvordan behandlingen skulle virke, er ikke avklart. Forklaringene som brukes, er at støtene setter i gang en ny reparasjon i vev som har stått stille, at de øker blodtilførselen, og at de gjør smertenervene mindre følsomme. Ingen av dem er bevist hos mennesker.
Hva sier forskningen om trykkbølgebehandling?
Svaret er ulikt fra plage til plage. Tabellen gjelder plager som har vart i minst tre måneder.
| Plage | Hva forsøkene viser | Vurdering |
|---|---|---|
| Plantar fascitt (hælsmerter) | I flere forsøk med narrebehandling blir flere klart bedre med trykkbølger. Noen forsøk finner ingen forskjell | Best dokumentert. Rimelig å prøve når øvelser og avlastning ikke har hjulpet på tre til seks måneder |
| Kalkskulder | Fokuserte bølger med høy energi har gitt mindre smerte og mindre kalk enn narrebehandling. En stor oversikt fant likevel små virkninger samlet sett | Kan forsøkes etter tre til seks måneder. Krever riktig apparat |
| Akillessmerter | Omtrent samme virkning som eksentrisk trening i ett forsøk, og bedre sammen med trening enn trening alene i et annet. Få forsøk med narrebehandling | Mulig tillegg etter tolv uker med øvelser |
| Smerter på siden av hofta og ved sitteknuten | Enkeltforsøk uten narrebehandling viser bedring etter tre til fire måneder | Tynt grunnlag. Tillegg, ikke erstatning |
| Tennisalbue og golfalbue | Samleanalyser av forsøk med narrebehandling finner liten eller ingen virkning ved tennisalbue. Golfalbue er lite undersøkt | Usikker nytte |
| Hopperkne | Et forsøk på aktive hoppere i sesong fant ingen forskjell fra narrebehandling | Ikke vist å virke |
| Impingement i skuldra uten kalk | I to norske forsøk ga veiledet trening bedre resultat enn radiale trykkbølger, og trykkbølger i tillegg til trening ga ikke mer enn narrebehandling | Ikke vist å virke |
| Beinhinnebetennelse | Forsøk uten narrebehandling viser raskere bedring. Et lite forsøk med narrebehandling viser ingen | Uavklart |
Hva du gjør før trykkbølger er aktuelt, står i artiklene om hver plage: plantar fascitt, kalkskulder, akillessmerter, tennisalbue og gluteal tendinopati.
Trykkbølger tilbys dessuten mot korsryggsmerter, stiv nakke og muskelknuter. Der mangler det gode forsøk, og det er liten grunn til å betale for det.
Hvorfor spriker forsøkene?
Fire forhold gjør trykkbølger vanskeligere å undersøke enn en tablett.
Behandlingen smeller og gjør vondt. Det er derfor vanskelig å lage en narrebehandling som kjennes lik, og mange deltakere gjetter hvilken gruppe de er i. Forsøk uten narregruppe viser gjennomgående bedre resultater enn forsøk med.
Seneplager svinger. Folk oppsøker hjelp når det er på det verste, og mange blir bedre i månedene etterpå uansett hva de får. I forsøkene blir en stor del av narregruppene bedre.
Apparatene og dosene er ulike. Energi, antall støt, antall behandlinger og om bølgene er radiale eller fokuserte, varierer fra forsøk til forsøk.
Deltakerne er ulike. De fleste positive forsøkene gjelder folk som har hatt plagen i over et halvt år og har prøvd annen behandling først. Resultatene kan ikke overføres til en sene som har vært vond i tre uker.
Hvordan foregår behandlingen?
Med radialt apparat er det vanlig med tre til fem behandlinger med omtrent en ukes mellomrom. Behandleren finner det ømmeste punktet, legger på gel og gir rundt 2000 støt. Selve behandlingen tar fem til ti minutter.
Det gjør vondt mens det pågår, ofte 5 til 7 av 10 rett over det ømme punktet, og smerten slipper når apparatet slås av. Etterpå er området ømt og rødt i ett til to døgn.
Unngå løping, hopp og annen hard belastning av sena de første ett til to døgnene etter hver behandling. Styrkeøvelsene fortsetter du med som før. Forsøkene der trykkbølger har gjort det best, har brukt dem sammen med et treningsopplegg, og sena blir ikke sterkere av støtene alene. Hvordan du doserer treningen, står i kan du trene med senebetennelse?.
Virkningen kommer gradvis. Forsøkene måler som regel resultatet tolv uker etter siste behandling, og du bør gjøre det samme. Er du ikke klart bedre da, er det liten grunn til å kjøpe en ny serie.
Bivirkninger, og hvem bør ikke ta trykkbølger?
Vanlige bivirkninger er rødhet, hevelse, blåmerker og ømhet, og noen får forbigående nummenhet i huden. Alvorlige bivirkninger er sjeldne.
Behandlingen brukes ikke
- over lungene eller over magen og korsryggen hos gravide
- hos personer som bruker blodfortynnende eller har en blødersykdom
- over en svulst eller et område med infeksjon
- over vekstsoner hos barn og unge, for eksempel ved hælsmerter i 8–14-årsalderen
- de første ukene etter en kortisonsprøyte i samme område
Hva bør du spørre om før du betaler?
- Har jeg en diagnose der trykkbølger er dokumentert? Be behandleren si hvilken plage det er, og sammenlign med tabellen.
- Har jeg gjennomført øvelser i minst tolv uker? Har du ikke det, begynner du der.
- Hvilket apparat brukes, hvor mange behandlinger er planlagt, og hva koster hele serien?
- Hva er planen for treningen ved siden av?
- Når vurderer vi om det har virket?
Prisen varierer mellom klinikkene. Hos en fysioterapeut uten driftstilskudd betaler du hele behandlingen selv. Hos en fysioterapeut med driftstilskudd betaler du egenandel, og du bør spørre på forhånd om trykkbølgene koster noe i tillegg.
Vær skeptisk hvis du blir tilbudt en pakke på ti behandlinger, hvis trykkbølger er det eneste tiltaket, eller hvis behandleren lover å knuse hælspore, arrvev eller muskelknuter.
Når bør du til lege eller fysioterapeut?
Trykkbølger skal ikke gis mot en smerte som ikke er undersøkt. Bestill time hos fysioterapeut for å få en diagnose og et treningsopplegg før du vurderer behandlingen. Du trenger ikke henvisning.
Bestill legetime før du starter hvis
- smerten er like sterk i hvile og om natta som i bruk
- området er rødt, varmt og hovent
- du har prikking, nummenhet eller kraftsvikt
- du kjente et smell i sena da plagen begynte
Kontakt lege samme dag eller dagen etter hvis du i dagene etter en behandling kjenner et smell i sena og blir brått svak, eller hvis området blir rødt og varmt og du får feber. Ta kontakt med behandleren hvis smerten etter en behandling øker i mer enn en uke.
Vanlige spørsmål
Kan trykkbølger knuse en hælspore eller kalken i skuldra?
Hælsporen blir ikke knust. Støtene er for svake til å bryte ned bein, og sporen ser lik ut på røntgen etterpå. Kalk i en skuldersene er mykere, og fokuserte bølger med høy energi får avleiringen til å bli mindre eller forsvinne hos en del. Det er ikke vist for de radiale apparatene.
Er trykkbølger det samme som ultralydbehandling?
Nei. Ultralydbehandling er lydbølger med høy frekvens som varmer vevet svakt, og den kjennes knapt. Den har ikke dokumentert virkning ved seneplager. Navnene blandes fordi begge kalles bølger, og fordi ultralyd også brukes til å ta bilder av sena.
Virker trykkbølger bedre enn kortisonsprøyte?
De to er lite sammenlignet direkte. Kortison lindrer raskere, ofte i løpet av dager, men virkningen varer bare noen uker, og ved tennisalbue går det dårligere med dem som har fått sprøyte, etter et halvt til ett år. Trykkbølger virker saktere, og de svekker ikke senevevet.
Kan en massasjepistol gjøre samme nytte?
Nei. En massasjepistol dunker med en brøkdel av trykket og virker som massasje, altså på musklene og på hvordan området kjennes en kort stund. Den er ikke undersøkt som behandling av seneplager.
Kilder
- Helsenorge: Betaling hos fysioterapeutSjekket 8. oktober 2026
Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege eller fysioterapeut.