Kalkskulder: symptomer og behandling

Hva er kalkskulder?

Kalkskulder er en avleiring av kalk inne i en av senene i rotatorcuffen (de fire små musklene som holder leddkula på plass i skulderleddet). Kalken er av samme mineral som skjelettet er bygd av. Den ligger som regel i sena som går over toppen av leddkula, under skuldertaket, og den kan være alt fra noen millimeter til et par centimeter stor. Leger kaller tilstanden tendinitis calcarea.

Kalken er vanligere enn plagene. Røntgenbilder av voksne uten vondt i skuldra viser kalk hos noen få av hundre, og mange av dem merker aldri noe. De som får plager, er oftest mellom 30 og 60 år, og kvinner rammes noe oftere enn menn.

Ingen vet sikkert hvorfor kalken dannes. Den er ikke et tegn på slitasje, og det er ikke vist at tung trening eller arbeid med armene gir den. Den vanligste forklaringen er at celler i et lite område av sena endrer seg og begynner å lage kalk. Hva som setter det i gang, er uavklart. Kalkskulder ses oftere hos personer med diabetes og stoffskiftesykdom. Kalsium i kosten har derimot ingenting med saken å gjøre, så du blir verken bedre eller verre av melk, ost eller kalktilskudd.

Symptomer på kalkskulder

Tilstanden går gjennom fire faser, og symptomene følger fasene.

Mens kalken bygges opp, og mens den ligger i ro, er plagene milde eller moderate. Noen har ingen. Andre har en verk ytterst på skuldra og ned på utsiden av overarmen, vondt i en bue når armen løftes ut til siden, og smerter når de ligger på skuldra om natta. Det er de samme plagene som ved impingement, og de to lar seg ikke skille uten bilder. Denne perioden kan vare fra måneder til flere år, ofte med gode og dårlige perioder om hverandre.

Oppløsningsfasen er annerledes. Kroppen begynner da å bryte ned kalken, som går fra å være hard som kritt til å bli myk som tannkrem. Trykket inne i sena øker, og noe av kalken kan lekke ut i slimposen under skuldertaket, som svarer med en kraftig betennelse. Slik kjennes et anfall:

• Smerten kommer uten skade og bygger seg opp over noen timer til et par dager.
• Den er sterk også når armen er i ro, ofte 8 av 10 eller mer, og den holder deg våken.
• Du holder armen inntil kroppen, og alle forsøk på å løfte den gjør vondt.
• Skuldra kan være øm og varm å ta på.

Anfallet er verst de første tre til sju dagene. De sterkeste smertene kommer altså når kalken er på vei ut, og etter et anfall er avleiringen ofte mindre eller borte på et nytt røntgenbilde.

Hva kan kalkskulder forveksles med?

Senesmertene uten kalk er forklart i vondt i skulderen når du løfter armen, og riften i rotatorcuffskade: trening eller operasjon?. De to nederste radene krever hjelp med en gang, og grensene står sist i artikkelen.

Kalken påvises med vanlig røntgen eller ultralyd. Ultralyd viser i tillegg om avleiringen er hard og skarpt avgrenset, eller uklar i kanten. Det siste tyder på at den er i oppløsning. MR er dårligere enn røntgen til å se kalk og trengs sjelden.

Hva gjør du selv?

Under et anfall

Et anfall er et av få tilfeller der skuldra bør få ro noen dager.

• Bruk gjerne fatle de første dagene. Ta den av tre til fire ganger om dagen, knytt hånda, og bøy og strekk albuen 10–15 ganger. La deretter armen pendle i små sirkler i 30–60 sekunder mens du lener deg fram med den friske hånda på et bord.
• Kjøl ned skuldra i 15–20 minutter om gangen hvis det demper smerten.
• Sov halvt sittende eller på den friske sida, med en pute under den vonde armen.
• Spør legen eller apoteket om smertestillende. Betennelsesdempende tabletter brukes ofte de første dagene, og legen kan gi noe sterkere hvis du ikke får sove.

Begynn å bevege armen så snart hvilesmerten slipper, vanligvis etter tre til sju dager. Løft den fram og opp med hjelp av den friske hånda eller en kjepp, 2 sett med 10–15 repetisjoner, to til tre ganger om dagen. Målet er full bevegelighet innen to til tre uker. Blir armen hengende i fatle lenger enn den må, øker faren for at skuldra stivner, og frossen skulder er en kjent følge av kalkanfall.

Ved langvarige plager

Her gjelder de samme rådene som ved andre senesmerter i skuldra. Hold armen i bruk, kutt ned på arbeid over skulderhøyde i noen uker, og tren styrke tre dager i uka.

Smerte opp til 3 av 10 under øvelsene er greit når skuldra er tilbake til utgangspunktet neste morgen. Progresjonen over tolv uker står i øvelser for skulderimpingement.

Treningen fjerner ikke kalken. Den gjør senene og musklene rundt sterkere, og mange blir smertefrie selv om avleiringen fortsatt synes på røntgen. I styrkerommet beholder du øvelsene som holder seg under smertegrensen. Roing, nedtrekk foran kroppen og bicepscurl går som regel bra, mens skulderpress, sidehev og dips ofte må vente eller tas lettere.

Behandling av kalkskulder når det ikke går over

Fire tiltak brukes når egeninnsats og tid ikke har vært nok.

Kortison fjerner ikke kalken, men sprøyta kan gi nok lindring til at du kommer i gang med bevegelse og trening. Virkning og risiko står i artikkelen om kortisonsprøyte.

Kalkskulder er den tilstanden der trykkbølger har best støtte i forskningen, og da med høy energi, som gis med andre apparater enn dem de fleste fysioterapeuter har. Oversiktene er likevel uenige om hvor stor virkningen er. Detaljene står i trykkbølgebehandling: hva sier forskningen?.

Utskylling ble lenge regnet som det mest virksomme tiltaket. Et norsk forsøk fra de siste årene, der en del av pasientene fikk narrebehandling uten at kalken ble skylt ut, fant imidlertid ingen forskjell mellom gruppene etter fire måneder. Dokumentasjonen er derfor svakere enn mange klinikker gir inntrykk av.

Ingen av tiltakene haster. Tren i tolv uker først. Er du fortsatt tydelig plaget etter tre til seks måneder, er trykkbølger med høy energi eller utskylling rimelige neste steg, og valget kan du la avhenge av hva som tilbys der du bor, og hva det koster. Operasjon gir de fleste god lindring, men opptreningen tar tre til seks måneder, og den bør derfor komme sist.

Hvor lang tid tar det?

Et anfall gir seg som regel i løpet av én til tre uker. Deretter er skuldra ofte øm og litt stiv i noen uker til, mens sena fyller hulrommet etter kalken med nytt vev.

De langvarige plagene er vanskeligere å forutsi. Kalken kan ligge uforandret i flere år, og hos mange forsvinner den til slutt av seg selv. Store avleiringer, over halvannen centimeter, gir oftere plager enn små.

Når kalken først er borte, kommer den sjelden tilbake på samme sted. Noen får derimot kalk i den andre skuldra.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Ring 113 hvis smerter i venstre skulder eller arm kommer sammen med trykk i brystet, tung pust eller kvalme.

Dra til lege eller legevakt samme dag hvis

• skuldra er rød, varm og hoven, særlig sammen med feber
• smertene er så sterke at du ikke får sove, og vanlige smertestillende ikke hjelper
• smertene kom etter et fall, og du ikke klarer å løfte armen

Rødme, hevelse og feber kan bety infeksjon i leddet, og den må behandles raskt. Ved et kalkanfall kan legen ta røntgen, gi sterkere smertelindring og vurdere en sprøyte.

Bestill legetime hvis et anfall ikke er klart bedre etter to uker, eller hvis du har prikking, nummenhet eller kraftsvikt i armen eller hånda.

Bestill time hos fysioterapeut hvis du ikke har full bevegelighet tre uker etter et anfall, eller hvis langvarige plager ikke er bedre etter seks uker med øvelsene. Du trenger ikke henvisning.

Vanlige spørsmål