Rotatorcuffskade: trening eller operasjon?

Trening eller operasjon: hva avgjør?

Tre forhold betyr mest: hvordan skaden oppsto, hvor stor riften er, og hvor mye du krever av skuldra.

For rifter som har kommet gradvis, er forskjellen mellom de to veiene mindre enn mange tror. I forsøk der pasienter med små og mellomstore rifter ble fordelt ved loddtrekning, kom operasjonsgruppa likt eller noe bedre ut, og forskjellene var små. Omtrent en firedel av dem som startet med trening, ble operert senere, og resten klarte seg uten. Det er grunnen til at trening kommer først i denne gruppa.

Akutte rifter er annerledes. En sene som er revet av, trekker seg tilbake, og muskelen bak begynner å svinne og omdannes til fett. Den prosessen lar seg ikke snu. Derfor haster det mer for den som er aktiv og brått har mistet kraften, enn for den som har hatt vondt i et halvt år.

Hva er en rotatorcuffskade?

Rotatorcuffen er fire muskler som går fra skulderbladet til toppen av overarmen. De holder leddkula sentrert i den grunne leddskåla og dreier armen innover og utover. Hvordan hver muskel virker, står i artikkelen om rotatorcuffens fire muskler.

Ordet rotatorcuffskade dekker flere tilstander:

• Tendinopati (en irritert og fortykket sene uten rift).
• Delvis rift, der noen av fibrene i sena er røket.
• Gjennomgående rift, der det er hull tvers gjennom sena. Riften kan være noen millimeter eller omfatte flere sener.

Sena til muskelen som løfter armen ut til siden, supraspinatus, rammes oftest. De fleste rifter kommer gradvis med alderen. Rifter er dessuten vanlige hos folk som ikke har vondt. Undersøkelser av eldre uten skulderplager finner rift hos mange, og andelen øker for hvert tiår etter 50. Et funn på MR eller ultralyd forklarer derfor ikke alltid smerten.

Symptomer, og hva det kan forveksles med

Smerten sitter på utsiden av overarmen, noen centimeter nedenfor skuldra. Den kommer når du løfter armen ut til siden eller over hodet, og når du ligger på skuldra om natta. Ved større rifter blir armen svak. Det merkes når du skal løfte en kjele ut fra kroppen, gre håret eller holde armen oppe.

Ved en akutt rift kjenner mange et smell eller en skarp smerte i fallet. Etterpå får de ikke løftet armen over skulderhøyde, selv om en annen person kan løfte den for dem.

Den siste opplysningen skiller rotatorcuffskade fra frossen skulder, der skuldra er stiv også når noen andre beveger den. Smerter uten svakhet, i et bestemt område av løftet, er det som tradisjonelt har vært kalt impingement. Det er samme senevev som gjør vondt, og behandlingen er den samme som for en irritert sene. Har skuldra vært ute av ledd hos en som er over 40, ryker en sene ofte i samme skade, slik artikkelen om skulder ut av ledd forklarer.

Slik trener du en rotatorcuffskade

Treningen skal gjøre de delene av cuffen som er hele, og musklene rundt skulderbladet, sterke nok til å ta over arbeidet. En rift gror ikke av trening, men mange blir smertefrie og får god funksjon likevel.

Tren tre dager i uka i minst tolv uker. Smerte opp til 3 på en skala fra 0 til 10 er greit, der 0 er ingen smerte og 10 er den verste du kan tenke deg, så lenge skuldra er som før neste morgen.

Utførelsen og opptrappingen uke for uke er den samme som i programmet for skulderimpingement.

Klarer du ikke å løfte armen til skulderhøyde, begynner du liggende. Ligg på ryggen og før armen strak opp mot taket, med hjelp av den friske hånda hvis du må. Hold den der i fem sekunder, og senk rolig. Gjør 3 sett med 10 repetisjoner hver dag. Når det går lett, holder du en vekt på 0,5–1 kg. Deretter hever du ryggstøtten litt hver uke til du sitter oppreist. Slik lærer skuldermuskelen å løfte armen uten full hjelp fra cuffen.

I styrkerommet kan du fortsette med alt som holder seg under smertegrensen. Roing og nedtrekk foran kroppen tåles som regel godt. Tunge løft med strak arm ut fra kroppen, som sidehev med store manualer, er det skuldra tåler dårligst.

Hva innebærer en operasjon?

Operasjonen gjøres med kikkhullsteknikk. Kirurgen trekker sena tilbake til festet og syr den ned i beinet med små ankre. Inngrepet tar kort tid, men sena trenger måneder på å gro fast.

Kirurgen bestemmer tidene ut fra størrelsen på riften og kvaliteten på sena, så planen du får med hjem, går foran tabellen.

Sena gror ikke alltid fast. Ny rift er vanligere jo større riften var, og jo eldre du er. Mange med ny rift har likevel mindre smerter enn før operasjonen. Opptreningen etter en operasjon tar dessuten lengre tid enn opptreningen uten.

Hvor lang tid tar det?

Med trening merker de fleste bedring etter fire til seks uker, og du vurderer resultatet etter tolv. Bedringen fortsetter ofte i seks til tolv måneder hvis du holder treningen ved like. Med operasjon må du regne med seks måneder før skuldra tåler det meste, og opptil et år før den er på sitt beste.

En rift kan vokse. Hos noen blir den større i løpet av noen år, særlig når den er gjennomgående, og en rift som er blitt for stor, lar seg ikke alltid sy. Det er ikke vist at øvelsene i seg selv får riften til å vokse. Er du under 65 og har en gjennomgående rift du trener deg gjennom, avtaler du kontroll med legen. Tegnet du selv ser etter, er at armen blir svakere.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Er skuldra rød, varm og hoven, kontakter du lege eller legevakt samme dag, og det gjelder særlig når du har feber i tillegg.

Bestill legetime i løpet av få dager hvis:

• du har falt eller fått et rykk i armen og ikke klarer å løfte den ut til siden etterpå
• armen brått er blitt svak, selv om smerten er moderat
• du har feber sammen med skuldersmertene

Bestill vanlig legetime hvis:

• armen blir svakere fra måned til måned
• smertene vekker deg natt etter natt i flere uker
• du har trent jevnt i tolv uker uten å bli bedre. Da er henvisning til ortoped neste steg. Spør samtidig hva en kortisonsprøyte kan og ikke kan gjøre.

Ring 113 hvis smerter i skulder eller arm kommer sammen med trykk i brystet eller tung pust.

Oppsøk fysioterapeut når skuldersmerter har vart i mer enn tre til fire uker uten bedring. Du trenger ikke henvisning, og en fysioterapeut kan teste kraften i hver av cuffmusklene og si om du bør til lege for ultralyd eller MR.

Vanlige spørsmål