Hopp til innholdet
Innhold
Innhold

Vondt i skulderen når du løfter armen: impingement forklart

Skade·6 min lesetid

Vondt øverst og på utsiden av skuldra når du løfter armen, særlig mellom 60 og 120 grader, er det som lenge har hett impingement i skulderen. Smerten kommer fra senene i rotatorcuffen og slimposen under skuldertaket, som tåler mindre enn du har krevd av dem. Førstevalget er gradvis styrketrening i minst tolv uker, de fleste merker bedring etter fire til seks uker, og operasjon er sjelden nødvendig.

Hva er impingement i skulderen?

Skulderleddet er en kule mot en grunn skål. Fire små muskler, rotatorcuffen, holder kula på plass og dreier overarmen. Senene deres går under skuldertaket, den beinkanten du kjenner ytterst oppå skuldra, og mellom senene og taket ligger en slimpose som minsker friksjonen.

Impingement betyr inneklemming. Forklaringen var at senene og slimposen kom i klem mot skuldertaket hver gang armen ble løftet, og at trang plass slet på dem. Den forklaringen står svakt i dag. Senene ligger nær taket hos alle når armen løftes, og operasjoner der kirurgen fjerner bein for å gi mer plass, har i kontrollerte forsøk ikke gitt bedre resultat enn trening. Fagfolk bruker derfor heller navn som subakromielt smertesyndrom eller rotatorcuffrelaterte skuldersmerter.

Det som skjer, ligner andre senesmerter. Senene har fått mer belastning enn de er vant til, og de blir ømme og tåler mindre en periode. Hva som foregår i en overbelastet sene, er forklart i senebetennelse eller tendinopati: hva som skjer i sena.

Symptomer: slik kjennes det

  • Smerten sitter øverst og på utsiden av skuldra, og den kjennes ofte et stykke ned på utsiden av overarmen. Den går sjelden nedenfor albuen.
  • Det gjør vondt i en bue midt i løftet, når armen føres ut til siden eller fram og opp. Under 60 grader og helt øverst er det ofte bedre.
  • Vanlige utløsere er å ta på en jakke, nå bak på ryggen, hente noe fra en høy hylle og løfte noe med strak arm.
  • Mange våkner av å ligge på skuldra. Nattesmerter er vanlige og sier lite om hvor alvorlig plagen er.
  • Armen er like bevegelig som den friske når du hjelper til med den andre hånda, og du har kraft til å løfte den, selv om det gjør vondt.
Skulderleddet 0 grader Armen henger langs siden 180 grader 60 grader 120 grader Vondt mellom 60 og 120 grader: typisk for impingement Vondt helt øverst: oftere leddet ytterst på kragebeinet
Smertebuen når armen løftes ut til siden

De to siste punktene kan du teste selv. Ligg på ryggen og før den vonde armen opp over hodet med den friske hånda. Sitt deretter med albuene inntil siden og bøyd 90 grader, og drei begge underarmene utover. Kommer den vonde sida like langt som den friske i begge testene, er leddet ikke stivt.

Hva kan det forveksles med?

Flere skulderplager gir vondt når armen løftes, og behandlingen er ulik.

Dette kjenner du Mulig forklaring
Armen ble brått svak etter et fall eller et rykk, og du klarer ikke å løfte den ut til siden Avrevet sene i rotatorcuffen
Skuldra er stiv også når du hjelper til med den andre hånda, og utadrotasjonen er tydelig kortere enn på den friske sida Frossen skulder
Sterke smerter som bygger seg opp over timer eller dager, også i hvile Kalk i sena som er i ferd med å løses opp
Smerte i et punkt helt øverst på skuldra, verst når armen er rett opp eller føres over brystet Leddet ytterst på kragebeinet (AC-leddet)
Smerte foran på skuldra når du løfter armen framover eller bøyer albuen mot motstand Den lange bicepssena
Smerten stråler nedenfor albuen, du har prikking i fingrene, og den endrer seg når du beveger nakken Nerverot i nakken

Forskjellen mellom senesmerter og en rift står i rotatorcuffskade: trening eller operasjon?. Stivheten er forklart i frossen skulder: fasene, varighet og øvelser, og de sterke, brå smertene i kalkskulder: symptomer og behandling. Er du under 25 år og kjenner at skuldra glipper eller er løs, er det oftere stabiliteten som svikter.

Hvorfor får du vondt når du løfter armen?

Den vanligste utløseren er en brå økning i arbeid med armen i eller over skulderhøyde. Typiske eksempler er maling av tak, en uke med hekkeklipping, flere svømmeøkter enn vanlig, kast og smash etter en lang pause, eller et nytt styrkeprogram med mye press og sidehev.

Alder teller også. Plagen er vanligst mellom 40 og 60 år, fordi senene tåler mindre med årene og bruker lengre tid på å venne seg til ny belastning. Det er dårligere dokumentert at holdningen betyr noe. Folk med fremoverlente skuldre har ikke sikkert mer skuldersmerter enn andre.

Bilder forklarer mindre enn mange tror. Røntgen, ultralyd og MR viser ofte påleiringer under skuldertaket, fortykket slimpose og små rifter i senene hos folk over 50 som ikke har vondt i det hele tatt. Slike funn betyr derfor ikke at skuldra må opereres, og du trenger som regel ikke bilder for å starte behandlingen.

Hva gjør du selv?

Hold armen i bruk, og juster det som provoserer. Full hvile og fatle gjør skuldra stivere og senene svakere.

  • Bruk smerten som mål. Opp til 3 av 10 under aktivitet er greit når skuldra er tilbake til utgangspunktet neste morgen. Ved senesmerter godtar mange fysioterapeuter opp til 5 av 10, men trener du på egen hånd, holder du deg til 3.
  • Kutt ned på arbeid over skulderhøyde i to til seks uker. Bruk gardintrapp, del opp jobben i bolker, og bær tunge ting tett inntil kroppen.
  • Løft med tommelen opp eller håndflata opp når du må hente noe høyt. Mange har mindre vondt slik enn med håndflata ned.
  • Ligg på ryggen eller på den friske sida om natta, med en pute under den vonde armen.
  • Behold styrkeøvelsene som holder seg på 3 av 10 eller lavere. Roing, nedtrekk foran kroppen og bicepscurl går som regel bra.

Styrketreningen er den delen som gjør skuldra bedre på sikt. De første ukene starter mange med statisk utadrotasjon mot en vegg, 5 hold på 30 sekunder med omtrent halv kraft, hver dag. Deretter trener du tre dager i uka med utadrotasjon med strikk, løft i skulderbladets plan, roing og armheving pluss, 3 sett på 10–15 repetisjoner i hver. Hele opplegget med faser, bilder og progresjon over tolv uker står i øvelser for skulderimpingement.

Hjelper kortisonsprøyte, trykkbølger eller operasjon?

Kortisonsprøyte under skuldertaket demper ofte smerten i noen uker. På lengre sikt er resultatet ikke bedre enn med trening alene. Sprøyta kan være nyttig når smerten er så sterk at du ikke får sove eller trent, og da som en hjelp til å komme i gang med øvelsene. Virkning og risiko står i kortisonsprøyte: virkning, risiko og trening etterpå.

Trykkbølgebehandling har dokumentert virkning når det ligger kalk i sena. Ved vanlig impingement uten kalk er det ikke vist at den hjelper.

Operasjonen som utvider plassen under skuldertaket, var lenge vanlig. I forsøk der noen pasienter fikk den ekte operasjonen og andre bare en kikkhullsundersøkelse uten at noe ble fjernet, ble gruppene omtrent like bra. Operasjon er derfor ikke lenger et førstevalg, og den vurderes sjelden før trening er prøvd skikkelig i minst tre til seks måneder.

Hvor lang tid tar det?

De fleste merker bedring etter fire til seks uker med jevn trening. Vurder resultatet etter tolv uker. Mange er da mye bedre uten å være helt bra, og full bedring tar ofte tre til seks måneder. Har plagene vart i mange måneder før du begynte, må du regne med lengre tid.

Bedringen går sjelden jevnt. En dårlig uke etter en flytting eller en hard økt betyr ikke at du er tilbake til start. Se på hvor høyt du løfter armen før det gjør vondt, og hvor tung strikk du bruker, over fire uker om gangen.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Ring 113 hvis smerter i venstre skulder eller arm kommer sammen med trykk i brystet, tung pust eller kvalme.

Kontakt lege eller legevakt samme dag hvis skuldra er rød, varm og hoven. Det gjelder særlig når du har feber samtidig.

Bestill legetime i løpet av få dager hvis

  • smertene kom etter et fall eller et rykk, og du ikke klarer å løfte armen ut til siden
  • du har feber sammen med skuldersmertene
  • du har prikking, nummenhet eller kraftsvikt i armen eller hånda
  • smertene er like sterke i hvile som i bevegelse og blir verre fra uke til uke

Gå til fysioterapeut hvis du ikke merker bedring etter seks uker med øvelsene, hvis skuldra blir stivere, eller hvis du er usikker på hvilken av forklaringene i tabellen som passer. Fysioterapeuten undersøker kraft og bevegelighet og kan som regel skille dem uten bilder. Er du ikke bedre etter tolv uker med jevn trening, er det tid for en ny vurdering hos lege eller fysioterapeut.

Vanlige spørsmål

Kan jeg trene styrke med impingement i skulderen?

Ja. Behold øvelsene som holder seg på 3 av 10 eller lavere, og juster resten. Benkpress med smalere grep, press foran kroppen og sidehev med tommelen opp tåles ofte bedre enn bredt grep, press bak nakken og sidehev med tommelen ned.

Går impingement over av seg selv?

Noen blir bra uten behandling når belastningen som utløste plagen, tas bort. Mange får likevel smertene tilbake når de begynner igjen, fordi senene ikke har blitt sterkere i mellomtida. Derfor er styrketrening rådet framfor å vente.

Trenger jeg MR eller ultralyd av skuldra?

Som regel ikke i starten. Bildene viser ofte forandringer som også finnes hos folk uten smerter, og de endrer sjelden behandlingen de første tolv ukene. Bilder er aktuelt etter et fall med brå svakhet, eller når jevn trening ikke har hjulpet.

Er det skadelig å løfte armen når det gjør vondt?

Nei, ikke når smerten holder seg på 3 av 10 eller lavere og roer seg til neste morgen. Senene trenger belastning for å bli sterkere, og en skulder som holdes helt i ro, blir stivere og svakere.

Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege eller fysioterapeut.

Les også