Kortisonsprøyte: virkning, risiko og trening etterpå
En kortisonsprøyte demper betennelse og smerte der den settes, som regel i noen uker til et par måneder, men den reparerer verken sener eller brusk. Risikoen ved én sprøyte er liten, mens gjentatte sprøyter på samme sted kan svekke sener, brusk og hud. Skån det behandlede stedet i ett til to døgn, vent to uker med tunge løft, hopp og sprint, og bruk de smertefrie ukene til å bygge opp styrken trinnvis.
Hva er en kortisonsprøyte, og hvordan virker den?
Kortison (et kortikosteroid, en kunstig utgave av kroppens eget hormon kortisol) er et kraftig betennelsesdempende middel. I en sprøyte settes det rett der plagen sitter: i et ledd, i en slimpose, i hinnen rundt en sene eller ved en nerve som er i klem. Vevet på stedet får da mye av middelet, mens resten av kroppen får lite.
De fleste sprøyter er blandet med lokalbedøvelse. Derfor kan smerten bli borte i løpet av minutter og komme tilbake etter noen timer. Kortisonet selv begynner å virke etter to til tre dager, av og til først etter en uke.
Sprøyta demper betennelse, hevelse og smerte. Den gjør ingen sene sterkere, og den bygger ikke opp brusk. Nytten ligger i at smerten dempes lenge nok til at du får sove og komme i gang med trening du ellers ikke hadde tålt.
Fastleger setter mange av sprøytene selv. Andre settes hos revmatolog, ortoped eller idrettslege, ofte med ultralyd for å treffe riktig sted. Selve stikket tar noen minutter.
Hvor hjelper sprøyta, og hvor hjelper den lite?
Svaret avhenger av hva som er galt. Sprøyta virker best der det er en tydelig betennelse i et ledd eller en slimpose, og dårligst der plagen er en sene som tåler for lite.
| Plage | Hva sprøyta gir | Vurdering |
|---|---|---|
| Frossen skulder i den smertefulle fasen | Den best dokumenterte smertelindringen, i noen uker til et par måneder. Forkorter neppe hele forløpet | Ofte verdt det når smertene ødelegger søvnen |
| Betent ledd ved leddgikt eller urinsyregikt | Demper hevelse og smerte i leddet | Vanlig behandling som legen styrer |
| Slimpose og impingement i skuldra | Mindre smerte i noen uker. Ikke bedre enn trening på lengre sikt | Aktuelt når smerten hindrer treningen |
| Artrose i kneet med hevelse | Lindring i noen uker | Kan brukes i en dårlig periode, ikke som fast ordning |
| Karpaltunnelsyndrom | Lindring i uker til måneder, og mange får tilbakefall | Et valg ved siden av nattskinne |
| Tennisalbue | Bedre de første ukene, dårligere etter et halvt til ett år enn trening eller avventing | Frarådes som rutine |
| Smerter på siden av hofta | Råd og øvelser har gitt bedre resultat enn sprøyte både etter åtte uker og etter ett år | Øvelser først |
| Plantar fascitt | Lindring i noen uker. Kan svekke senehinna og fettputa under hælen | Et sent valg |
| Akillessenen og sena under kneskåla | Senene bærer stor last, og kortison svekker senevev | Brukes som regel ikke |
Detaljene for hver plage står i artiklene om dem, blant annet frossen skulder, tennisalbue og gluteal tendinopati. Hvorfor en vond sene trenger belastning og ikke bare ro, er forklart i senebetennelse eller tendinopati.
Ved artrose er gjentatte sprøyter omdiskutert. I et forsøk der kneet fikk kortison hver tredje måned i to år, mistet deltakerne litt mer brusk enn de som fikk saltvann, og de hadde ikke mindre smerter. Én sprøyte i en periode med hovent og vondt kne er noe annet enn sprøyter på fast plan, og treningen i artrose i kneet: slik trener du er uansett hovedbehandlingen.
Hvilken risiko har en kortisonsprøyte?
De fleste merker ingen bivirkninger av én sprøyte. Disse bør du likevel kjenne til:
- Oppbluss. Anslagsvis 2–10 av 100 får mer vondt det første døgnet eller to. Det går over av seg selv, og en kald pakning i 15–20 minutter lindrer.
- Rødme og varme i ansiktet i ett til to døgn. Det er ufarlig og vanligst hos kvinner.
- Høyere blodsukker i noen dager, av og til opptil en uke. Har du diabetes, måler du oftere den første uka.
- Forandringer i huden. Etter én til fire måneder kan huden over stikkstedet bli lysere, eller det kan komme en grop fordi fettvevet under huden har skrumpet. Det skjer oftest etter sprøyter nær overflaten, som ved albuen og i foten. Forandringen går ofte tilbake i løpet av et halvt til ett år, men ikke alltid.
- Svekket sene. Kortison gjør senevev svakere en periode, og sener har røket etter sprøyter. Risikoen er størst i sener som bærer kroppsvekta, og når middelet havner i selve sena.
- Infeksjon i leddet. Den er sjelden, anslått til færre enn 1 av 10 000 sprøyter, men alvorlig.
- Slitasje ved gjentakelse. Mange leger setter derfor ikke mer enn tre til fire sprøyter i året på samme sted, og slutter tidligere når virkningen uteblir.
Konkurrerer du i en idrett med dopingkontroll, er kortison i sprøyteform forbudt i konkurranse. Si fra til legen, og avklar det med Antidoping Norge før sprøyta settes.
Trening etter kortisonsprøyte: hva gjør du selv?
Smerten forteller lite de første ukene. Først skjuler bedøvelsen den, og senere demper kortisonet den uten at vevet har rukket å bli sterkere. Følg derfor en plan, ikke dagsformen.
De første ett til to døgnene skåner du stedet. Vanlige gjøremål går fint, men du trener ikke den kroppsdelen. Etter en sprøyte i skuldra lar du være å løfte tungt og å arbeide over hodet. Etter en sprøyte i kne, hofte eller fot holder du gåingen til det nødvendige. Hensikten er å la middelet bli der det ble satt, og å unngå hard bruk mens bedøvelsen virker. Resten av kroppen kan du trene fra første dag.
Fra dag 3 til dag 14 trener du lett. Bevegelighetsøvelser og styrkeøvelser med omtrent halvparten av den vanlige vekta er passe, i 2–3 sett med 10–15 rolige repetisjoner. Tunge løft, hopp, sprint og kast venter til det har gått to uker, særlig når sprøyta er satt nær en sene i skulder, albue, hofte eller hæl. Løpere som har fått sprøyte i hofta eller under hælen, står over løpingen i disse to ukene og sykler eller svømmer i stedet.
Fra uke 3 til uke 6 bygger du opp. Dette er ukene sprøyta har kjøpt deg, og de bør brukes til styrkeprogrammet for plagen din. Øk vekta med 5–10 prosent i uka, og ta ett steg om gangen selv om det kjennes lett. Smerte opp til 3 av 10 under øvelsene er greit når den er tilbake til utgangspunktet neste morgen, slik det er forklart i smerte under opptrening. Løpere begynner med annenhver dag og halvparten av den vanlige distansen.
Fellen ligger i uke 2 til 4. Du har lite vondt, går rett tilbake til gamle vekter og gamle distanser, og får plagene tilbake når virkningen avtar.
Hvor lenge varer virkningen?
Lindringen varer oftest i noen uker til et par måneder, lengst der betennelsen var mest uttalt. Hos mange avtar den mellom uke 6 og uke 12. Har du blitt sterkere i mellomtida, holder smerten seg ofte borte, eller den kommer tilbake i mildere form.
Merker du ingenting innen to uker, kommer virkningen neppe. En ny sprøyte på samme sted hjelper da sjelden, og det er grunn til å spørre om diagnosen stemmer. Kommer smerten tilbake like sterk etter noen måneder, er det heller ikke flere sprøyter som er svaret. Da bør programmet gjennomgås, og andre tiltak som trykkbølgebehandling eller operasjon kan bli tema for noen plager.
Når bør du kontakte lege eller fysioterapeut etter sprøyta?
Ring 113 hvis du får hevelse i ansiktet, leppene eller halsen, pustevansker eller utslett over hele kroppen i minuttene og timene etter sprøyta.
Kontakt lege eller legevakt samme dag hvis:
- leddet eller stikkstedet blir rødt, varmt og hovent, og smerten øker etter de to første døgnene
- du får feber eller frysninger de første ukene etter sprøyta
- du kjenner et smell eller en brå smerte og mister kraften, for eksempel i hælen eller albuen
Et oppbluss og en infeksjon kan ligne hverandre i starten. Oppblusset begynner det første døgnet og er over innen to døgn. Infeksjonen blir verre for hver dag.
Ta kontakt med legen din hvis du har diabetes og blodsukkeret holder seg høyere enn vanlig i mer enn en uke, eller hvis du blir tørst og slapp. En lys flekk eller en grop i huden haster ikke, men nevn den før en eventuell ny sprøyte.
Bestill time hos fysioterapeut for å få et program for ukene etterpå, helst før sprøyta settes. Du trenger ikke henvisning.
Vanlige spørsmål
Gjør det vondt å få kortisonsprøyte?
Stikket svir i noen sekunder, og bedøvelsen i sprøyta tar resten. Sprøyter i trange områder som hælen, albuen og fingrene kjennes mer enn sprøyter i skulder og kne. Området kan være ømt i et døgn etterpå.
Kan jeg kjøre bil og gå på jobb samme dag?
Som regel ja. Bedøvelsen kan gjøre armen eller beinet numment og tungt i noen timer, så vent med bilkjøring til følelsen og kraften er normal. Har du tungt kroppsarbeid, bør du avtale lettere oppgaver i ett til to døgn.
Er en kortisonsprøyte det samme som kortisontabletter?
Nei. Tabletter virker i hele kroppen, og langvarig bruk kan blant annet gi beinskjørhet og vektøkning. En sprøyte virker mest lokalt. Litt går likevel over i blodet, og det er derfor blodsukkeret kan stige og ansiktet bli rødt.
Hjelper kortisonsprøyte mot isjias?
En sprøyte ved nerverota kan dempe smerten i beinet i noen uker. Den endrer ikke hvor fort et prolaps går tilbake, og den settes på sykehus eller hos spesialist med røntgen- eller CT-veiledning. Den er aktuell når beinsmerten er sterk og andre tiltak ikke holder.
Bør jeg ta en kortisonsprøyte for å rekke et løp eller en kamp?
Det frarådes. Sprøyta fjerner smerten som skulle bremset deg, mens vevet er like sårbart som før eller litt svakere, og du skal uansett vente to uker med hard belastning. I idretter med dopingkontroll er sprøyta dessuten forbudt i konkurranse.
Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege eller fysioterapeut.