Frossen skulder: fasene, varighet og øvelser

Hva er frossen skulder?

Skulderleddet er pakket inn i en leddkapsel, en pose av bindevev som normalt er romslig og ettergivende. Ved frossen skulder blir kapselen betent. Etter hvert blir den tykkere og strammere, og den krymper rundt leddet. Fagnavnet er adhesiv kapsulitt.

Tilstanden rammer mest folk mellom 40 og 60 år, og kvinner noe oftere enn menn. Den er ufarlig, men den varer lenge og kan være svært smertefull de første månedene.

Symptomer, og hva kan det forveksles med?

Smertene kommer gradvis, ofte uten noen tydelig foranledning. De sitter dypt i skuldra og på utsiden av overarmen. Hos de fleste gjør det vondt om natta, særlig når de ligger på skuldra, og brå bevegelser gir et hugg som kan ta pusten fra deg.

Etter noen uker til måneder merker du at armen ikke kommer like langt som før. Du når ikke baklomma eller BH-låsen, og det blir vanskelig å gre håret og ta på en jakke. Kjennetegnet som skiller frossen skulder fra andre skulderplager, er at skuldra er stiv også når noen andre beveger armen for deg. Stivheten er størst når overarmen skal dreies utover.

Du kan teste det selv. Sitt med albuene inntil siden og bøyd 90 grader, og drei begge underarmene utover. Stopper den vonde sida tydelig tidligere enn den friske, og er det likt når du hjelper til med en stokk, taler det for frossen skulder.

Disse tilstandene ligner:

• Senesmerter fra rotatorcuffen. Det gjør vondt midt i løftet, men armen kommer helt opp når du hjelper til med den andre hånda. Se vondt i skulderen når du løfter armen.
• Avrevet sene. Armen ble brått svak etter et fall eller et rykk. Se rotatorcuffskade: trening eller operasjon?.
• Kalk i sena. Smertene kommer over timer eller dager og er sterke også i hvile. Se kalkskulder: symptomer og behandling.
• Artrose i skulderleddet. Den gir også stivhet i alle retninger, men kommer oftest etter 60 og vises på røntgen.
• Skulder ute av ledd bakover. Skuldra ble stiv brått etter et fall, et krampeanfall eller et strømstøt. Det skal undersøkes samme dag.

Røntgen er normalt ved frossen skulder. Legen tar det likevel ofte, for å utelukke artrose og skader.

Hvorfor får noen frossen skulder?

Årsaken er ukjent i de fleste tilfellene. Noen grupper er likevel klart mer utsatt:

• Personer med diabetes. Rundt 10–20 prosent av dem får frossen skulder i løpet av livet, mot 2–5 prosent ellers, og forløpet er ofte lengre.
• Personer med stoffskiftesykdom.
• Personer som har holdt armen i ro lenge, for eksempel i fatle etter et brudd, en operasjon eller et hjerneslag.
• Personer som har hatt frossen skulder i den andre skuldra.

Trening og tunge løft gir ikke frossen skulder, og du kunne ikke ha forebygget den med øvelser.

Fasene i en frossen skulder

Fasene glir over i hverandre, og lengden varierer mye. Du vet at du er over i stivhetsfasen når du sover bedre, og når det er stramhet og ikke smerte som stopper bevegelsen.

Øvelser for frossen skulder i hver fase

Smerte opp til 3 av 10 under øvelsene er greit når den roer seg i løpet av en halvtime og skuldra ikke er verre neste morgen. Hard tøying forbi smertegrensen gjør ofte smertefasen verre. I et nederlandsk forsøk gikk det bedre med dem som holdt seg innenfor smertegrensen, enn med dem som fikk intensiv tøying. Varme i 15–20 minutter før øvelsene gjør det lettere for mange.

I smertefasen gjør du bevegelsene uten hold, to til tre ganger om dagen:

• Pendel. Len deg fram med den friske hånda på et bord, og la den vonde armen henge. Sving kroppen lett, slik at armen pendler i små sirkler. Hold på i ett til to minutter.
• Armen opp med hjelp. Ligg på ryggen, grip det vonde håndleddet med den friske hånda, og før armen opp over hodet så langt det går. Ta 10 repetisjoner.
• Utadrotasjon med stokk. Ligg på ryggen med albuene inntil siden og bøyd 90 grader, og hold et kosteskaft i begge hender. Skyv den vonde hånda utover med den friske. Ta 10 repetisjoner.

I stivhetsfasen gjør du de samme øvelsene, men holder ytterstillingen i 30 sekunder og tar 3–5 hold, to ganger om dagen. Det skal stramme tydelig. Legg til disse:

• Hånda opp langs ryggen. Hold et håndkle bak ryggen med den friske hånda øverst og den vonde nederst, og dra den vonde hånda rolig oppover.
• Armen på tvers av brystet. Før den vonde armen over mot motsatt skulder, og hjelp til med den friske hånda på albuen.
• Fingergang på veggen. Stå vendt mot en vegg og la fingrene klatre oppover så høyt du kommer. Sett et merke med teip, så ser du framgangen fra uke til uke.

I opptiningsfasen fortsetter du tøyningene én gang om dagen og legger til styrke tre dager i uka: utadrotasjon med strikk, roing og løft i skulderbladets plan, 3 sett på 10–15 repetisjoner i hver. Musklene har vært lite brukt i mange måneder, så start med lett strikk og 1 kg. Øvelsene er vist i øvelser for skulderimpingement, og styrkedelen er den samme.

Bruk armen til daglige gjøremål gjennom alle fasene, og la fatla ligge. Resten av kroppen kan du trene som før, og forslag står i trening med gips eller skade.

Hvilken behandling finnes?

Kortisonsprøyte i selve leddet er behandlingen med best dokumentasjon for å dempe smertene. Den virker best tidlig, altså i smertefasen, og lindringen varer gjerne i noen uker til et par måneder. Den forkorter neppe hele forløpet, men den kan gi deg nattesøvnen tilbake. Har du diabetes, kan blodsukkeret stige i noen dager etter en sprøyte. Mer om virkning og risiko står i kortisonsprøyte: virkning, risiko og trening etterpå.

Blir skuldra stående stiv i mange måneder uten framgang, finnes tre tiltak hos spesialist. Leddet kan fylles med væske slik at kapselen tøyes ut, det kan tøyes opp i narkose, eller kapselen kan løsnes med kikkhullsoperasjon. I en stor britisk sammenligning av narkosemobilisering, operasjon og fysioterapi med kortisonsprøyte kom de tre omtrent likt ut etter ett år. De fleste klarer seg derfor uten inngrep.

Hvor lenge varer en frossen skulder?

Regn med ett til tre år fra de første smertene til skuldra er bra. De fleste får tilbake en skulder som fungerer godt i hverdagen og i trening. En del sitter likevel igjen med litt stivhet ytterst i bevegelsen eller lette smerter i flere år, uten at det hindrer dem særlig.

Tålmodighet er vanskelig når framgangen måles i måneder. Mål derfor avstanden på veggen eller hvor høyt på ryggen tommelen når, én gang i måneden. Fra uke til uke ser du lite.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Ring 113 hvis smerter i venstre skulder eller arm kommer sammen med trykk i brystet, tung pust eller kvalme.

Kontakt lege samme dag hvis

• skuldra ble stiv og vond brått etter et fall, et krampeanfall eller et strømstøt
• skuldra er rød, varm og hoven, og du har feber

Bestill legetime hvis

• du kjenner deg igjen i symptomene og har sterke nattesmerter, for en sprøyte virker best tidlig
• du ikke klarer å løfte armen ut til siden etter et fall eller et rykk
• du har prikking, nummenhet eller kraftsvikt i armen eller hånda
• du er over 50 år og har blitt stiv og vond i begge skuldre og hofter om morgenen i løpet av noen uker
• du har uforklart vekttap eller smerter som øker jevnt uavhengig av bevegelse

En fysioterapeut kan bekrefte at leddet er stivt, vise deg øvelsene og hjelpe deg å dosere dem etter fasen. Det er nyttig tidlig, og igjen når du går over i stivhetsfasen og skal tøye mer. Står bevegelsen helt stille i tre måneder i stivhetsfasen, bør du be om en vurdering av videre tiltak.

Vanlige spørsmål