Treningsmatte: tykkelse og materiale
En treningsmatte til gulvøvelser og styrke med kroppsvekt bør være 6–10 millimeter tykk og så fast at du står støtt på den. Til yoga er 4–6 millimeter vanlig, og under vektstang og stativ legger du harde gummimatter på 15–20 millimeter. Av materialene gir naturgummi best grep, PVC (vinyl) tåler mest for pengene, og tykt NBR-skum er mykest, men ustødig å stå på.
Hvor tykk bør en treningsmatte være?
Velg tykkelsen på treningsmatta etter hva som skal ligge mot den. Knær, albuer, hofter og ryggrad trenger demping, mens føttene trenger et fast underlag. Jo mer av økta du står, desto tynnere og fastere bør matta derfor være.
| Bruk | Tykkelse | Begrunnelse |
|---|---|---|
| Yoga og øvelser på ett bein | 4–6 mm | Du kjenner gulvet og holder balansen |
| Armhevinger, planke, utfall og annen styrke med kroppsvekt | 6–8 mm | Demper under hender og knær, og er fast nok å stå på |
| Mageøvelser, pilates, tøying og opptrening på gulvet | 8–12 mm | Skåner ryggrad, haleben og hoftekam |
| Bare liggende og knestående øvelser | 12–15 mm | Mest komfort, men for myk til stående øvelser |
| Under vektstang, stativ og tunge manualer | 15–20 mm hard gummi | Beskytter gulvet og gir ikke etter under føttene |
Tykkelse og hardhet er to forskjellige ting. En matte på 8 millimeter i tett gummi er fastere enn 15 millimeter løst skum. Trykk tommelen hardt ned i matta i butikken. Kjenner du gulvet med en gang, blir knærne såre når du står på alle fire. Synker tommelen dypt og matta bruker et par sekunder på å rette seg ut, er den for myk til å stå på.
Er du i tvil mellom to tykkelser, velger du den tynneste. En tynn matte kan brettes dobbelt under knærne når du trenger det, mens en tykk matte ikke kan gjøres fastere. De fleste som trener styrke hjemme uten utstyr, er derfor best tjent med 6–8 millimeter.
Hvilket materiale er best?
Materialet bestemmer grepet, vekta og hvor lenge matta varer. Tabellen viser de vanligste.
| Materiale | Grep | Demping | Holdbarhet | Passer til |
|---|---|---|---|---|
| PVC (vinyl) | Godt når matta er tørr, glattere når den er våt | Fast | Lang | Allsidig bruk hjemme |
| TPE (gummilignende plast) | Middels | Middels | Middels, tåler dårlig varme og sol | Lett matte du bærer med deg |
| NBR (tykt, mykt skum) | Svakt, og overflata strekker seg | Mykest | Kort, rives lett opp | Liggende øvelser og tøying |
| Naturgummi | Best | Fast | Lang, men tåler ikke sol | Yoga og kroppsvekt med mye svette |
| Kork eller PU (polyuretan, et tynt plastsjikt) over gummi | Godt også når den er våt | Fast | Middels, toppsjiktet slites | Svette økter barbeint |
| EVA-skum (puslematter) | Middels | Mykt | Får varige merker av tungt utstyr | Lekegulv og lette øvelser |
| Gummigranulat (presset gummi) | Godt med sko | Hardt | Svært lang | Under vekter, benk og stativ |
Svetter du lite, er PVC det fornuftige valget. Det er rimelig, lett å tørke av og tåler flere år med jevn bruk. Blir du våt i håndflatene, er naturgummi eller en matte med toppsjikt av PU eller kork verdt prisforskjellen. Slike matter har åpne porer som tar opp litt fukt, og derfor holder grepet seg når du svetter. Av samme grunn trekker svette og skitt inn i dem, så de må vaskes oftere.
Naturgummi inneholder lateks. Har du lateksallergi, velger du PVC eller TPE, og sjekker at en matte med kork eller PU ikke har naturgummi i bunnen. Naturgummi er dessuten tungt. En matte på 4–5 millimeter veier gjerne 2–3 kilo, mens en like stor matte i TPE veier rundt en kilo. Skal matta bæres til og fra trening, merker du forskjellen.
Nye matter i gummi og PVC lukter ofte de første dagene. Rull matta ut og la den ligge i et luftet rom før du tar den i bruk.
Kan du bruke en yogamatte som treningsmatte?
Ja, så lenge du trener barbeint og uten vekter. En yogamatte på 4–6 millimeter er fast og har godt grep, og den fungerer til armhevinger, planke og utfall. Knærne kan bli såre i øvelser der hele vekta hviler på dem, og da bretter du matta dobbelt akkurat der.
Yogamatta tåler derimot ikke joggesko. Grove såler river opp overflata i løpet av få uker, og manualer som settes ned på den, lager varige groper. Trener du med sko, velger du en fastere matte i PVC eller gummi på 6–8 millimeter som er laget for det.
Den omvendte løsningen er dårligere. På en tykk skummatte synker håndrota ned i øvelser der du støtter deg på hendene, slik at håndleddet bøyes lenger bakover enn på fast gulv. Stående på ett bein vingler du mer enn du ville gjort uten matte. Hva du trenger til en yogatime, står i yoga for nybegynnere.
Trenger du matte til styrketrening?
Til gulvøvelsene, ja. Til stående øvelser med vekter trenger du ingen matte, og en myk matte gjør dem dårligere. I knebøy, markløft og stående press skal føttene ha et underlag som ikke gir etter, altså gulvet eller hard gummi. Det samme gjelder skoene, som forklart i sko til styrkerommet.
En praktisk arbeidsdeling er å la matta ligge ved siden av der du løfter. Du står på gulvet i de stående øvelsene og går over på matta til planke, mageøvelser og tøying. Gjør du benkpress liggende på gulvet, holder det med en tynn matte, for på en tykk synker skulderbladene ned og du ligger ustødig.
Har du teppe på gulvet, kan du trene gulvøvelsene rett på det. En matte oppå et teppe glir og legger seg i bølger. På glatt parkett trenger matta en underside med mønster eller gummi, ellers sklir den unna i utfall og i øvelser der du skyver fra med føttene. Et ferdig opplegg som bare krever matta, finner du i treningsprogram hjemme uten utstyr.
Hvor stor bør matta være?
En vanlig matte er 61 centimeter bred og 173 eller 183 centimeter lang. Velg en lengde som er minst 10 centimeter over kroppshøyden din, slik at både hodet og hælene ligger på matta når du ligger strak. Er du over 180 centimeter, ser du etter en lengde på 190–200 centimeter.
Bredden betyr mer i styrkeøvelser enn i yoga. På 61 centimeter havner hendene på gulvet i en bred armheving, og armene ligger utenfor i mageøvelser der de skal ut til siden. En matte på 80–100 centimeters bredde løser det. Til gjengjeld blir den tyngre og vanskeligere å oppbevare, så den passer best når matta skal bli liggende hjemme.
Hva legger du under vekter og apparater?
Her er oppgaven å beskytte gulvet, og da gjelder andre regler enn for matta du ligger på.
- Stang, stativ og benk. Legg gummimatter på 15–20 millimeter under hele området. De koster omtrent 300–500 kroner per kvadratmeter. Stallmatter til hest er samme type gummi og er ofte det rimeligste kjøpet. De måler gjerne rundt 1,2 × 1,8 meter, er 17–18 millimeter tykke og veier omkring 40 kilo, så du bør være to når de skal bæres inn. Resten av oppsettet er beskrevet i knebøystativ og benk: hva du bør se etter.
- Manualer og kettlebell. Puslematter i EVA-skum på 10–20 millimeter hindrer riper og demper lyden når vektene settes ned. De er for myke til å stå på under tunge løft, og benkbein lager varige groper i dem.
- Tredemølle, sykkel og romaskin. En hard matte på 4–6 millimeter beskytter gulvet mot svette og riper og hindrer at apparatet vandrer. Den demper lite av lyden til naboen under. Hva som faktisk hjelper mot det, står i stillegående trening i leilighet.
Hva resten av utstyret koster, og hva som bør kjøpes først, står i hjemmegym: hva du trenger, og hva det koster.
Hvilke feil er vanligst når du velger treningsmatte?
- Du kjøper den tykkeste. Den kjennes best under hånda i butikken, men den er ustødig i alt du gjør stående.
- Du kjøper én matte til alt. Yoga, manualer og tredemølle stiller ulike krav, og to rimelige matter gjør jobben bedre enn én dyr.
- Du står på skum med vekter i hendene. Ankelen jobber for å holde balansen, og du løfter mindre enn du ellers ville klart.
- Du ruller matta sammen mens den er våt. Da begynner den å lukte, og overflata blir glatt.
Hvordan holder du matta ren?
Tørk av matta med en fuktig klut etter økter der du har svettet, og vask den med lunkent vann og litt mild såpe når den begynner å bli glatt eller lukte. Skyll godt, for såperester gjør overflata glatt. Heng den til tørk etterpå. Naturgummi og TPE skal ikke tørke i direkte sol, og ingen av dem bør ligge i en varm bil.
Rull matta med oversida ut. Da legger endene seg flatt mot gulvet neste gang du ruller den ut. Bytt matte når overflata smuldrer, eller når hendene sklir selv om matta er nyvasket.
En vanlig treningsmatte i PVC, TPE eller NBR koster 200–500 kroner. Matter i naturgummi og matter med PU-topp koster som regel fra 700 kroner og oppover.
Vanlige spørsmål
Hvorfor sklir hendene på den nye matta?
Mange matter i PVC har en glatt hinne fra produksjonen. Vask matta med lunkent vann og litt mild såpe, skyll godt og la den tørke, og bruk den noen uker før du gir den opp. Sklir du fordi du svetter, hjelper et lite håndkle under hendene, eller en matte med toppsjikt av PU eller kork.
Kan jeg bruke et liggeunderlag som treningsmatte?
Til liggende øvelser og tøying går det bra. Liggeunderlag har glatt underside og mykt skum, så de sklir på parkett og er ustødige i planke, armhevinger og utfall. Trener du mer enn en gang i blant, er en vanlig treningsmatte et bedre kjøp.
Kan jeg hoppe på treningsmatta?
Ja, på en fast matte på 6–8 millimeter. På tykt skum lander du ustødig, og matta flytter seg under deg. Til hoppetau er tregulv eller en hard gummimatte bedre enn en myk matte.
Hvor lenge varer en treningsmatte?
Det avhenger mest av materialet og av om du bruker sko. En tykk NBR-matte som brukes flere ganger i uka, er ofte flat og oppreven etter ett til to år. En tett PVC-matte eller en matte i naturgummi holder gjerne i mange år når den brukes barbeint og tørkes av.
Kan treningsmatta vaskes i vaskemaskin?
Bare når produsenten sier det. De fleste matter tåler ikke sentrifugering, og tykke skummatter kan revne. Håndvask i dusjen eller badekaret med mild såpe gjør samme nytte.