Trening under og etter kreftbehandling

Er det trygt å trene når du har kreft?

Ja. Tidligere fikk kreftpasienter råd om å hvile. Dagens faglige råd er det motsatte, og hovedbudskapet er at du skal unngå å bli inaktiv. Rådet gjelder under cellegift, strålebehandling og hormonbehandling, og det gjelder etterpå.

Det er forskjell på hva som er sikkert, og hva som er sannsynlig.

• Godt dokumentert: Trening under og etter behandlingen gir mindre utmattelse, mindre angst og nedstemthet, bedre fysisk funksjon og bedre livskvalitet. Styrketrening bevarer muskelmasse som behandlingen ellers tar.
• Mindre sikkert: Personer som er fysisk aktive etter brystkreft, tykktarmskreft og prostatakreft, lever lenger og har færre tilbakefall enn de som er inaktive. Det meste av dette bygger på observasjon, der friskere pasienter også er de som orker å trene. For tykktarmskreft kom det i 2025 et stort kontrollert forsøk der et treningsopplegg over tre år etter cellegift ga færre tilbakefall.

Tren derfor for det som er sikkert, altså krefter, kondisjon og mindre utmattelse. Virkningen på selve sykdommen får du regne som en mulig gevinst på toppen.

Hvor mye bør du trene under og etter kreftbehandling?

Dosen under har best dokumentasjon for virkning på utmattelse og fysisk funksjon, og den er satt for å kunne gjennomføres mens behandlingen pågår.

Trente du før diagnosen, beholder du øktene dine og senker mengden til det du henter deg inn fra til neste dag. Er du utrent, begynner du med ti minutter gange daglig og legger på fem minutter i uka. Styrken starter med ett sett per øvelse de to første ukene, og apparater er enklest. Et ferdig oppsett står i treningsprogrammet i maskiner.

Når behandlingen er over, bygger du opp mot det vanlige rådet for voksne, som er 150–300 minutter moderat aktivitet i uka og styrke to dager.

Hvordan tilpasser du treningen til behandlingen?

Cellegift

Formen følger kurene. Tabellen viser et vanlig mønster når kuren gis hver tredje uke.

Mønsteret varierer med typen cellegift. Skriv ned formen din hver dag gjennom to kurer, så kjenner du ditt eget.

Blodverdiene styrer tre tilpasninger, og kreftavdelingen kan si når verdiene dine er lave.

• Få hvite blodceller gir høyere risiko for infeksjon. Tren ute eller hjemme framfor i fulle treningssaler, hold deg unna svømmehall, og vask hendene etter økta.
• Få blodplater gir lettere blødning. Dropp kontaktidrett, aktiviteter med fare for fall og de tyngste løftene.
• Lav blodprosent gir tung pust og svimmelhet ved mindre anstrengelse enn før. Senk farten, og ta lengre pauser.

Strålebehandling

Utmattelsen bygger seg opp uke for uke og er ofte sterkest mot slutten av behandlingen og de første ukene etterpå. Planlegg kortere økter i den perioden. Er huden i strålefeltet rød eller sår, unngår du klorvann og klær som gnager mot området.

Operasjon

Gåturene begynner de første dagene. Hvor lenge du skal vente med tunge løft, bestemmer kirurgen, og vanligvis er det fire til åtte uker etter større inngrep. Etter brystkreftoperasjon får du øvelser for skuldra fra sykehusets fysioterapeut, og dem gjør du daglig. Har du fått stomi eller et stort snitt i magen, tilpasses mageøvelsene for å unngå brokk.

Hormonbehandling

Antiøstrogen ved brystkreft og testosteronsenkende behandling ved prostatakreft tar muskler og beintetthet og gir mer fett rundt magen. Styrketrening to ganger i uka er det tiltaket som motvirker dette best. Hva skjelettet trenger, står i beinskjørhet og styrketrening.

Hva gjør du med utmattelsen?

Utmattelse (fatigue) er den vanligste bivirkningen av kreftbehandling. Den skiller seg fra vanlig tretthet ved at søvn og hvile ikke fjerner den. Hos noen varer den i måneder etter at behandlingen er over.

Trening er tiltaket med best dokumentert virkning, og i samlede analyser virker den bedre enn legemidler. Forklaringen er trolig at inaktivitet tar kondisjon og muskler, slik at hver trapp og hver handlepose krever en større del av det du har.

• Bruk timinuttersregelen. Begynn økta uansett. Kjennes kroppen like tung eller tyngre etter ti minutter, avslutter du og regner økta som gjort. Kjennes den lettere, fortsetter du.
• Legg økta til den tida på dagen du har mest krefter.
• Avslutt mens du har mer å gi. Du skal være hentet inn igjen i løpet av en time eller to. Slår en økt deg ut til neste dag, halverer du den neste.
• Del opp. Tre turer på ti minutter gir omtrent det samme som én på tretti.

Uro og nedstemthet følger ofte med utmattelsen, og hva trening gjør med den delen, står i trening og depresjon.

Når må du tilpasse eller vente?

• Spredning til skjelettet eller myelomatose. Risikoen for brudd er høyere. Unngå hopp og løping, tunge løft som belaster det rammede området, og kraftige vridninger. Få en plan av fysioterapeut som kjenner bildene dine.
• Fjernede lymfeknuter eller lymfødem (hevelse fordi lymfevæsken ikke dreneres). Styrketrening som starter lett og øker langsomt, gir ikke lymfødem og forverrer det ikke. Det er godt dokumentert etter brystkreft. Øk med små trinn, og bruk kompresjonsstrømpen hvis du har fått en.
• Nummenhet i føtter og hender etter cellegift. Balansen blir dårligere. Velg ergometersykkel og apparater framfor tredemølle og frie vekter, og legg inn balanseøvelser fra fallforebygging.
• Kateter i armen eller veneport under huden. Følg sykehusets råd. Med kateter i armen svømmer du ikke, og du løfter ikke tungt med den armen.
• Vekttap og dårlig matlyst. Prioriter styrke foran kondisjon, og spis før økta. Behovet for protein er minst like høyt som hos friske som trener, og tallene står i hvor mye protein du trenger.

De vanligste feilene er å vente med treningen til behandlingen er over, å prøve å hvile seg ut av utmattelsen, og å droppe økta helt fordi du ikke orker hele. Muskler som forsvinner i løpet av noen måneders behandling, bruker lengre tid på å komme tilbake.

Hvor får du hjelp, og når bør du kontakte lege?

Flere norske sykehus har Pusterommet, et treningssenter for kreftpasienter med fysioterapeuter og idrettspedagoger. Spør kreftavdelingen om tilbudet og om kommunen har kreftkoordinator. Time hos fysioterapeut bestiller du selv, uten henvisning. Be om en som har erfaring med kreftpasienter, og ved hevelse i arm eller bein en som er utdannet i lymfødembehandling. Ordningen er forklart i når du bør gå til fysioterapeut.

Kontakt kreftavdelingen eller lege i disse tilfellene:

• Feber på 38 grader eller mer mens du får cellegift: Ring kreftavdelingen straks, og tren ikke.
• Ryggsmerter sammen med ny kraftsvikt i beina, nummenhet i skrittet eller problemer med vannlating: Ring 113 eller legevakt straks.
• Brystsmerter eller plutselig tung pust: Ring 113.
• Hoven, varm og øm legg: Kontakt legevakt samme dag. Kreft og kreftbehandling øker risikoen for blodpropp.
• Nye smerter i skjelettet, særlig om natta eller i hvile: Ta det opp med kreftlegen før du trener videre.
• Uvanlige blåmerker eller blødninger, svimmelhet, hjertebank, eller ny hevelse i en arm eller et bein: Ring kreftavdelingen samme dag.

Vanlige spørsmål