Trening med diabetes type 1

Guide·7 min lesetid

Trening med diabetes type 1 er trygt og anbefalt, og du kan drive med alt fra styrke til maraton når insulin og karbohydrater planlegges rundt økta. Rolig og moderat kondisjon senker blodsukkeret, sprinter og tunge løft kan heve det, og risikoen for føling varer i opptil et døgn etterpå. Start helst mellom 7 og 10 mmol/l, mål underveis, og ha alltid raske karbohydrater med.

Hva skjer med blodsukkeret når du trener med diabetes type 1?

Hos en person uten diabetes skrur kroppen ned insulinet i det økta begynner. Hos deg ligger insulinet du har satt, i kroppen uansett. Samtidig tar muskler i arbeid opp sukker uten hjelp av insulin. De to virkningene legges sammen, og derfor faller blodsukkeret fortere hos deg enn hos andre.

Hvor mye det faller, avhenger av treningsformen.

Treningsform	Eksempler	Vanlig virkning på blodsukkeret
Rolig og moderat kondisjon	Gange, jogging, sykling, svømming	Faller, ofte tydelig etter 20–30 minutter
Blandet aktivitet	Fotball, håndball, intervaller	Varierer, og er ofte mer stabilt
Kort og hard innsats	Sprint, tunge løft, konkurranser	Stiger ofte, og faller igjen noen timer senere

Stigningen ved hard innsats kommer av stresshormoner (adrenalin og kortisol) som får leveren til å slippe ut sukker. Den går som regel over av seg selv i løpet av en til to timer. Korrigerer du en slik topp med full vanlig dose, kommer insulinet på toppen av treningseffekten, og da er føling et vanlig resultat. Avtal derfor med diabetesteamet hvordan du korrigerer etter harde økter.

Fra dag til dag flyttes tallene mest av hvor mye måltidsinsulin som fortsatt virker (insulin om bord). En økt før frokost, når bare basalinsulinet (det langsomme insulinet som dekker døgnet) virker, gir mindre fall enn samme økt to timer etter lunsj.

Hva bør blodsukkeret være før trening?

Mål 15–30 minutter før start og en gang til rett før, slik at du ser retningen. Grensene under følger de internasjonale faglige rådene for voksne og gjelder kondisjonsøkter på opptil en time. Har diabetesteamet satt andre mål for deg, gjelder de.

Blodsukker før økta	Det du gjør
Under 5 mmol/l	Spis 10–20 gram raske karbohydrater, og vent til du er over 5
5–6,9 mmol/l	Spis 10 gram før kondisjonsøkter. Styrke og sprinter kan du starte på
7–10 mmol/l	Start
10,1–15 mmol/l	Start. Harde økter kan heve tallet videre
Over 15 mmol/l	Mål ketoner før du bestemmer deg

Ketoner (syrer som dannes når kroppen mangler insulin og forbrenner fett i stedet for sukker) avgjør hva du gjør med et høyt tall. Har du nettopp spist, og ketonene i blodet er under 0,6 mmol/l, kan du ta en rolig eller moderat økt. Mellom 0,6 og 1,4 retter du først opp med insulin etter planen din, og nøyer deg med en kort og lett økt. Ved 1,5 mmol/l eller mer trener du ikke. Da mangler kroppen insulin, og trening kan drive både blodsukkeret og syrene høyere.

To situasjoner gir treningsfri uansett tall. Den ene er sykdom med feber. Den andre er en alvorlig føling det siste døgnet, altså en føling der du trengte hjelp av andre. Etter en slik føling er kroppens varselsignaler svekket i omtrent et døgn, og du merker neste fall senere enn vanlig.

Hvordan tilpasser du insulinet?

Insulinet kan tilpasses på to steder. Hvor mye du reduserer, avtaler du med diabetesteamet, for det avhenger av doser, insulintype og hvordan du har reagert før.

Måltidsinsulinet. Trener du innen to til tre timer etter et måltid, virker insulinet du satte til maten, fortsatt for fullt. De fleste setter derfor en mindre dose til det måltidet, og reduksjonen er større jo lenger kondisjonsøkta varer.
Basalinsulinet. Med pumpe senkes basaldosen midlertidig, og det må gjøres 60–90 minutter før start for at det skal rekke å virke. Med penn er dagens dose allerede satt. Da er karbohydrater og måltidsdosen verktøyene dine, og noen avtaler en lavere basaldose på dager med mye aktivitet.

Har du pumpe som styrer insulinet automatisk etter sensoren, slår du på aktivitetsmålet en til to timer før økta. Uten det fortsetter systemet å gi insulin mot et vanlig mål mens blodsukkeret er på vei ned. Kobler du fra pumpa under kontaktidrett eller svømming, bør den ikke være av i mer enn to timer, for uten basalinsulin stiger både blodsukkeret og ketonene.

Stikkstedet teller også. Insulin som er satt i låret, tas raskere opp når du løper eller sykler, og magen er derfor et tryggere sted før en økt. Varme virker på samme måte, så badstue eller en varm dusj rett etter en dose kan gi et raskere fall.

Hvor mye karbohydrater trenger du under økta?

Behovet styres av hvor lenge økta varer, og av hvor mye insulin som virker.

Økt	Karbohydrater underveis
Under 30 minutter	Som regel ingen når du starter over 7 mmol/l
30–60 minutter med lite insulin om bord (før frokost, eller etter redusert dose)	10–15 gram per time
30–60 minutter med mye insulin om bord (innen to timer etter full måltidsdose)	15–30 gram hver halvtime
Over 60 minutter	30–60 gram per time

Ti gram er tre druesukkertabletter, 1 dl juice eller en halv banan. En halv liter sportsdrikk gir omtrent 30 gram. Ta karbohydratene jevnt, for eksempel hvert 20. minutt, i stedet for alt på en gang. De første gangene du prøver en ny aktivitet, måler du hver halvtime. På turer over to timer gjelder de samme rådene som for andre utholdenhetsutøvere, og de står i gel, sportsdrikk og karbohydrater underveis i lange løp.

Kan du stole på sensoren under trening?

Sensoren (kontinuerlig glukosemåler) måler i vevsvæsken under huden og ligger derfor litt etter blodet. I ro er forsinkelsen noen minutter. Når blodsukkeret faller raskt under trening, kan den være 15 minutter eller mer, og tallet på skjermen er da høyere enn det virkelige.

Les trendpila sammen med tallet. 6,5 med pil rett ned betyr karbohydrater nå.
Hev alarmen for lavt blodsukker til rundt 5,6 mmol/l mens du trener. Da får du varselet mens det fortsatt er tid til å spise.
Stikk i fingeren når symptomene ikke stemmer med tallet, og når du kontrollerer at en føling er over.
Fest sensoren med ekstra tape før lange og svette økter.

Slik unngår du føling om natta

Etter økta fyller musklene glykogenlagrene (sukkerlageret i muskler og lever), og følsomheten for insulin er høyere i opptil et døgn. Risikoen for føling er størst natta etter en økt på ettermiddagen eller kvelden.

Spis et måltid med karbohydrater og protein innen en til to timer etter økta, med redusert måltidsdose hvis det er avtalt.
Mål før du legger deg. Mange får råd om et lite kveldsmåltid med langsomme karbohydrater, som en brødskive og et glass melk, når tallet er under 7 mmol/l.
Avtal en lavere basaldose natta etter lange eller uvante økter.
Sett sensoralarmen, eller mål én gang i løpet av natta etter de første langturene.
Vær forsiktig med alkohol samme kveld. Alkohol hindrer leveren i å slippe ut sukker, og risikoen for nattlig føling øker ytterligere.

Legger du de lange øktene til morgenen, kommer den følsomme perioden mens du er våken og spiser.

Hvilken trening passer med diabetes type 1, og hvor mye?

Rådet er det samme som for andre voksne, og tallene står i hvor mye trening helsemyndighetene anbefaler. Fordel øktene slik at det ikke går mer enn to dager på rad uten aktivitet, for den bedre insulinfølsomheten varer bare i ett til to døgn. Har du ikke trent styrke før, er treningsprogrammet for nybegynnere i styrkerommet et passende sted å begynne.

Noen grep gjør blodsukkeret lettere å styre.

Ta styrken før kondisjonen når du gjør begge deler i samme økt. Det gir som regel et jevnere blodsukker enn omvendt rekkefølge. Hva rekkefølgen betyr for styrke og kondisjon, står i styrke før eller etter kondisjon.
Legg inn en sprint på ti sekunder med full innsats rett før eller rett etter en rolig økt. I små forsøk har det bremset fallet i blodsukkeret den neste timen eller to. Virkningen varierer mellom personer, så prøv det på en dag du måler ofte.
Gjenta samme økt til samme tid tre til fire ganger med lik mat og lik insulindose, og skriv ned tallene. Da ser du mønsteret ditt, og du har noe konkret å ta med til diabetesteamet.

Treningen gir bedre kondisjon, lavere blodtrykk og lavere insulinbehov. Langtidsblodsukkeret (HbA1c) blir derimot ikke alltid lavere ved type 1, trolig fordi ekstra karbohydrater og følinger trekker i motsatt retning. Gevinsten for hjerte og blodårer er god nok grunn til å trene, siden diabetes øker risikoen for sykdom der. Har du senskader i øyne, føtter eller nerver, gjelder de samme tilpasningene som i trening med diabetes type 2.

Hva gjør du ved føling, og når kontakter du lege?

Stopp økta ved skjelving, kaldsvette, hjertebank eller plutselig sult, og mål.

Ta 15–20 gram raske karbohydrater, for eksempel 2 dl juice eller fem til seks druesukkertabletter.
Mål igjen etter 15 minutter. Er du fortsatt under 4 mmol/l, tar du samme mengde én gang til.
Fortsett først når du er over 5 mmol/l og kjenner deg klar. Var blodsukkeret under 3 mmol/l, er økta over for dagen.

Den du trener med, bør vite hvor du har druesukkeret, og hva glukagon er (nesespray eller sprøyte som andre kan gi deg når du ikke klarer å svelge). Trener du alene, har du på deg et armbånd eller kort som viser at du har diabetes.

Ta kontakt i disse tilfellene:

Før du begynner med hardere trening enn rask gange, eller med en ny idrett: Gå gjennom planen for insulin og karbohydrater med diabetessykepleieren eller legen.
Gjentatte følinger under eller etter trening, eller følinger du ikke merker før tallet er under 3 mmol/l: Bestill time.
Ketoner på 1,5 mmol/l eller mer som ikke faller etter korreksjon, eller oppkast, magesmerter og tung pust sammen med høyt blodsukker: Ring legevakt på 116 117 straks.
Bevisstløshet eller kramper ved føling, og brystsmerter som ikke gir seg etter noen minutter i ro: De rundt deg ringer 113.
Flekker, slør eller plutselig dårligere syn: Kontakt lege samme dag.

Vanlige spørsmål

Kan jeg trene uten å spise ekstra karbohydrater når jeg vil ned i vekt?

Ja, men da må justeringen gjøres på insulinet i stedet. Legg økta til et tidspunkt der lite måltidsinsulin virker, for eksempel før frokost eller minst tre til fire timer etter forrige dose, og avtal reduksjonene med diabetesteamet. Ha raske karbohydrater med likevel.

Hvorfor er blodsukkeret høyt etter en kamp eller konkurranse?

Nerver og full innsats gir mer adrenalin enn en vanlig treningsøkt, og adrenalinet får leveren til å slippe ut sukker. Mange ser derfor høyere tall på kampdag enn etter samme aktivitet på trening. Tallet faller som regel av seg selv, og insulinfølsomheten er likevel økt natta etter.

Er det tryggere å trene før frokost?

Risikoen for føling under økta er lavere, fordi bare basalinsulinet virker. Noen opplever tvert imot at blodsukkeret stiger om morgenen, når hormonene som vekker kroppen, er høye. Ta med karbohydrater uansett, og mål som vanlig.

Finnes det aktiviteter jeg bør være ekstra forsiktig med?

Aktiviteter der en føling er farlig i seg selv, krever større margin. Det gjelder svømming alene, klatring, dykking og lange turer i fjellet uten dekning. Start litt høyere, mål oftere, ha med noen som kjenner tegnene, og sjekk reglene i idretten før du begynner med dykking eller motorsport.