SARMs og prohormoner: risiko og regelverk

Hva er SARMs?

SARM står for selektiv androgenreseptormodulator. Det er kunstige stoffer som binder seg til androgenreseptoren, den samme mottakeren i cellene som testosteron virker gjennom. Legemiddelfirmaer begynte å utvikle dem på slutten av 1990-tallet for å motvirke muskeltap ved kreft og høy alder. Målet var et stoff som bygger muskler og skjelett uten å virke på prostata, hud og hår, og det er dette «selektiv» sikter til.

Målet er ikke nådd. Ingen SARM er godkjent som legemiddel, og de som har kommet lengst i utprøvingen, har ikke gitt pasientene bedre funksjon enn narremedisin i de avgjørende forsøkene. Stoffene som selges på nett, er altså legemiddelkandidater som aldri ble ferdige.

Under samme merkelapp selges dessuten stoffer som ikke er SARMs. Tabellen viser de vanligste navnene.

Hva er prohormoner?

Prohormoner er forstadier som kroppen gjør om til testosteron eller andre anabole steroider. De ble solgt lovlig som kosttilskudd i USA fra midten av 1990-tallet, og de fleste ble forbudt der i to omganger, i 2004 og 2014. Navnet har dekket to ganske forskjellige produkter.

• De første, som androstendion og DHEA, er svake. I forsøk på unge menn som trente styrke, ga androstendion verken mer muskler eller mer styrke enn narremedisin. Østrogennivået steg derimot, og det gunstige HDL-kolesterolet falt.
• De senere «designer-prohormonene» er i praksis anabole steroider med et nytt navn, laget for å gå klar av lovteksten. De virker, og de har steroidenes bivirkninger. Mange av dem er dessuten kjemisk endret slik at de tåler turen gjennom leveren, og nettopp den endringen gjør dem leverskadelige.

Skillet mellom et prohormon og et steroid er derfor mest et spørsmål om markedsføring. Det som står i artikkelen om anabole steroider, gjelder også her.

Virker SARMs?

De har en virkning, men den er mindre enn ryktet tilsier, og den er målt under helt andre forhold enn bruken i treningsmiljøer.

I forsøkene på mennesker har deltakerne lagt på seg rundt ett til halvannet kilo fettfri masse i løpet av noen uker til tre måneder. Deltakerne var eldre, syke eller utrente, og mengdene var langt lavere enn det nettbutikkene selger. Ingen har undersøkt friske, trente voksne som tar stoffene slik de brukes som doping. For den bruken finnes det derfor verken tall for virkning eller for risiko. Det som finnes, er enkeltberetninger og sykehistorier.

Sammenlign med det som er mulig uten. En mann som trener og spiser fornuftig, bygger 0,5–1 kilo muskler i måneden det første året, og kvinner omtrent halvparten. Hvor taket ligger, står i hvor mye muskler du kan bygge naturlig.

Hvilke bivirkninger er kjent?

At et stoff er selektivt i et dyreforsøk, betyr ikke at det er uten bivirkninger hos mennesker. Dette er dokumentert i forsøk eller beskrevet i sykehistorier:

• Kroppens egen testosteronproduksjon faller. Det er målt etter tre ukers bruk av lave mengder i et kontrollert forsøk, og fallet øker med mengden. Følgene er de samme som etter steroider: tretthet, lav sexlyst og nedstemthet når bruken stanser.
• Det gunstige HDL-kolesterolet faller, også i de korte forsøkene.
• Leveren kan ta skade. Det er beskrevet en rekke tilfeller der ellers friske menn har fått gulsott som varte i uker til måneder etter bruk av SARMs, og tilsvarende etter designer-prohormoner.
• Amerikanske legemiddelmyndigheter har advart om hjerteinfarkt og hjerneslag hos brukere. Advarselen bygger på innmeldte tilfeller, og hvor stor risikoen er, vet ingen.
• Kvinner kan få dypere stemme og økt hårvekst, og ungdom risikerer at vekstskivene lukker seg for tidlig. Ingen av gruppene er undersøkt.

Stoffene som ikke er SARMs, har egne problemer. Cardarine ga kreft i flere organer hos forsøksdyr, og firmaet som utviklet det, stanset arbeidet av den grunn. Ibutamoren hever blodsukkeret og gir væske i kroppen.

Det største hullet er tida. De lengste forsøkene har vart i noen måneder, og ingen vet hva stoffene gjør med hjerte, prostata og fruktbarhet over år.

Hva er det egentlig i boksen?

Produktene lages uten legemiddelkontroll, og innholdet er ofte et annet enn etiketten sier. I en amerikansk analyse fra 2017 av 44 produkter solgt på nett som SARMs inneholdt bare rundt halvparten et slikt stoff i det hele tatt. Flere inneholdt andre legemidler som ikke var oppgitt, og mengden avvek ofte fra etiketten.

Det samme gjelder den andre veien. Vanlige kosttilskudd som selges som muskelbyggere og testo boostere, har i analyser inneholdt SARMs og steroider som ikke står på etiketten. Hvordan du sjekker et produkt, står i dopingrisiko i kosttilskudd.

Hva sier regelverket om SARMs og prohormoner?

Tre sett regler møtes her.

Det første er straffebudet. Legemiddelloven § 24 a, som Stortinget vedtok 3. juni 2013, forbyr å erverve, besitte og bruke dopingmidler, og forbudet omfatter preparater som inneholder slike stoffer. Straffen er etter § 31 «bøter eller fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler», slik det står i Stortingets lovvedtak. Hvilke stoffer som regnes som dopingmidler, står i en forskrift. Den har vi ikke fått kontrollert. Prohormoner som gjøres om til anabole steroider, hører etter alt å dømme med, og SARMs står i samme gruppe som steroidene på idrettens liste. Regn derfor med at forbudet gjelder begge, uansett hva nettbutikken kaller produktet.

Det andre er reglene for innførsel. Tolletaten skriver at «mange varer som blir solgt som kosttilskudd i utlandet, blir regnet som legemiddel i Norge», og at privatpersoner ikke kan få legemidler tilsendt, verken reseptfrie eller reseptpliktige. Forsendelsene kan bli stoppet, beslaglagt og destruert. Merkingen «ikke til bruk på mennesker» endrer ikke hva stoffet er. Reglene er gjennomgått i kosttilskudd fra utlandet.

Det tredje er idrettens regler. SARMs og prohormoner er forbudt både i og utenfor konkurranse. Er du medlem av et idrettslag, kan du bli testet, og Antidoping Norge skriver i årsmeldingen for 2022: «Både utøvere som er på et høyt internasjonalt nivå og mosjonister på lavere nivå testes av ADNO.» Samme år hadde 568 treningssentre avtale gjennom programmet Rent Senter, ifølge nøkkeltallene, og det ble tatt 63 dopingprøver på slike sentre.

Hvilke misforståelser er vanligst?

• Stoffene er lovlige fordi de selges åpent. Nettbutikker i utlandet følger ikke norske regler, og det er du som mottaker som står ansvarlig.
• Selektiv betyr trygg. Ordet beskriver et mål for utviklingen, og forsøkene på mennesker viser at hormoner og kolesterol påvirkes.
• De er et mildere alternativ til steroider. Det er ikke vist. Steroidenes bivirkninger er kartlagt gjennom mange tiår, mens SARMs bare er prøvd i korte forsøk, og mindre kunnskap er ikke det samme som mindre risiko.
• Prohormoner er kosttilskudd. De som virker, er anabole steroider.

Hvor får du hjelp?

• Fastlegen. Legen har taushetsplikt, også om ulovlige stoffer. Ta med boksen eller navnet på produktet, og si hvor lenge du har brukt det. Legen kan måle hormoner, leververdier og kolesterol.
• Dopingkontakten. Dette er Antidoping Norges anonyme veiledningstjeneste om dopingmidler og helse, og den er åpen for brukere og pårørende.
• Samme dag. Kontakt lege eller legevakt hvis huden eller det hvite i øynene blir gult, urinen blir mørk, eller du får kløe over hele kroppen og kvalme. Det kan være leveren. Ring 113 ved brystsmerter eller plutselig tung pust.

Ligger det misnøye med kroppen bak, som aldri blir bedre uansett hvor mye du trener, kan du lese om megareksi.

Vanlige spørsmål

Kilder

• Stortinget: Lovvedtak 76 (2012–2013), endringer i legemiddelloven (utvidet forbud mot dopingmidler m.m.)Sjekket 10. oktober 2026
• Tolletaten: Import av kosttilskuddSjekket 9. oktober 2026
• Tolletaten: Legemidler i forsendelserSjekket 9. oktober 2026
• Antidoping Norge: årsmelding 2022Sjekket 10. oktober 2026