Mortons nevrom og fremfotsmerter hos løpere

Hva er Mortons nevrom?

Mellom tåballene går nervene som gir følelse i tærne. Ved Mortons nevrom er en av dem blitt klemt og gnidd så lenge at bindevevet rundt nerven har tykket seg. Navnet lover mer enn det holder, for nevrom betyr nervesvulst, og dette er ingen svulst. Fortykkelsen sitter oftest mellom tredje og fjerde tå og nest oftest mellom andre og tredje.

Trange sko er den vanligste utløseren. En smal tåboks presser mellomfotsbeina sammen rundt nerven, og høy hæl eller mye fraspark legger vekta rett over den. Tilstanden er vanligst hos kvinner og kommer oftest i 40- og 50-årene. Hos løpere kommer den gjerne etter bytte til smalere eller tynnere sko, mye bakke- og fartstrening eller overgang til landing på fremfoten.

Hvilke symptomer gir Mortons nevrom?

• Brennende eller stikkende smerte mellom to tåballer, som om du går på en stein eller en brett i sokken.
• Utstråling, prikking eller nummenhet i de to tærne ved siden av hverandre.
• Verre i trange sko og jo lenger du løper. Bedre etter få minutter når du tar av skoen og gnir fremfoten.
• Lite plager barbeint på mykt underlag, og sjelden smerter om natta.

Du kan prøve en klemtest. Klem fremfoten sammen fra sidene med den ene hånda, og trykk samtidig tommelen opp mellom de to tåballene fra undersiden. Kjenner du igjen smerten, eller et lite knepp sammen med utstråling i tærne, taler det for nevrom.

Legen stiller som regel diagnosen på historien og undersøkelsen. Ultralyd eller MR kan vise fortykkelsen. Slike fortykkelser finnes også hos mange uten plager, så et funn på bildet teller bare når det sitter der du har vondt.

Mortons nevrom eller andre fremfotsmerter?

Flere plager i fremfoten ligner, og de behandles ulikt.

Skaden i leddkapselen under andre tå er den som oftest blir tatt for et nevrom. Den tåler dårlig å bli behandlet som et nevrom med kortisonsprøyte, og en tå som har begynt å flytte på seg, bør derfor vises til lege. De øvrige plagene under foten er gjennomgått i artikkelen om vondt under foten etter løping, og sesambeina i artikkelen om vondt i stortåa og stortåleddet. Punktsmerte på beinet er beskrevet i artikkelen om tretthetsbrudd i foten.

Hva gjør du selv?

Målet er å gi nerven plass og ta bort trykket. Ingen øvelse krymper fortykkelsen, så sko og avlastning kommer først.

1. Bytt sko. Tåboksen skal være så bred at du kan sprike med tærne, hælen lav og sålen tjukk og stiv, gjerne med avrundet fremfot. Prøv sko om ettermiddagen, når foten er størst. Ta innersålen ut og still deg på den. Stikker foten utenfor kanten, er skoen for smal.
2. Snør løsere foran. Hopp over de to fremste hullene, og stram først over vristen.
3. Legg inn en pelott (en liten, dråpeformet pute som limes i sålen). Den skal ligge rett bak tåballene og ikke under dem. Der løfter den mellomfotsbeina fra hverandre og gir nerven rom. Ligger den riktig, kjenner du et lett trykk bak det vonde stedet. Flytt den noen millimeter om gangen til det stemmer.
4. Kutt bakker, fartsdrag og landing på fremfoten i to til fire uker. Løp rolig på flatt underlag, halv mengde, så lenge smerten holder seg på 3 av 10 eller lavere, på en skala der 0 er ingen smerte og 10 er den verste du kan tenke deg.
5. Bytt økter som gir brenning, med sykling eller svømming. På sykkel flytter du klossen bakover og løsner den fremste stroppen.
6. Tøy leggene, 3 hold på 30 sekunder per side med strakt og med bøyd kne, én til to ganger om dagen. En stiv legg løfter hælen tidlig i steget, og da må fremfoten bære vekta lenger.

Gå ikke i høye hæler eller spisse sko mens du har plager, heller ikke på jobb. Du har flere timer i hverdagssko enn i løpesko, og nerven klemmes like mye der. Hva du ellers ser etter når du kjøper, står i artikkelen om å velge løpesko.

Hva kan legen gjøre?

Hjelper ikke sko og pelott, er neste trinn som regel en kortisonsprøyte ved nerven. Den demper plagene i uker til måneder hos mange, og noen blir varig bedre. Gjentatte sprøyter kan tynne ut fettputa under tåballene og huden over, og de fleste leger setter derfor bare noen få. Virkning og risiko er forklart i artikkelen om kortisonsprøyte.

Operasjon er siste trinn. Kirurgen fjerner den fortykkede delen av nerven, eller deler båndet som klemmer den. De fleste blir kvitt smerten. Fjernes nerven, blir huden mellom de to tærne nummen for godt, og noen få får nye smerter fra nerveenden. Etter operasjonen går du i en stiv sko de første ukene, og du følger planen fra sykehuset før du løper igjen.

Sprøyter med alkohol og behandling med radiobølger tilbys noen steder. Dokumentasjonen er svakere enn for kortison og operasjon.

Hvor lang tid tar det?

En nerve som har vært irritert i noen uker, roer seg ofte i løpet av noen uker når skoene er byttet. Har plagene vart i mange måneder, går det saktere, og flere trenger sprøyte eller operasjon. Gi egne tiltak seks til åtte uker før du vurderer resultatet. Nummenheten er det som slipper sist.

Plagene kommer lett tilbake i de gamle skoene. Regn med at bred tåboks og pelott er noe du beholder i løpeskoene, også når foten er bra.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Bestill time hos lege hvis noe av dette stemmer:

• Du er ikke bedre etter seks til åtte uker med bredere sko, pelott og mindre løping.
• Smerten sitter i ett punkt oppå foten, fotryggen er hoven, eller det gjør vondt å hinke.
• Det er hevelse under roten av en tå, eller tåa har begynt å løfte seg eller peke til siden.
• Du har nummenhet eller brenning i begge føtter, eller i hele fremfoten om natta.
• Flere ledd er hovne og stive om morgenen.

Dra til lege eller legevakt samme dag hvis fremfoten er rød, varm og hoven, hvis du har diabetes og har fått et sår under foten, eller hvis foten subber når du går.

En fysioterapeut eller en ortopediingeniør kan plassere pelotten riktig og tilpasse såler. Bestill time der hvis du ikke får pelotten til å ligge godt, eller hvis du vil ha hjelp med løpesteget og opptrappingen. Du trenger ikke henvisning fra lege til fysioterapeut.

Vanlige spørsmål