Marsjmerket: 30 kilometer med sekk

Hva er kravene til marsjmerket?

Det militære marsjmerket, på engelsk Norwegian Foot March, er en prøve Forsvaret står bak. Formålet er å vekke interesse for lange marsjer hos både militære og sivile. Kravene under er hentet fra Forsvarets engelske side Norwegian Foot March 9. oktober 2026. Siden var da sist oppdatert 11. januar 2023, og vi fant ingen norsk side hos Forsvaret med de samme kravene.

• Distansen er 30 kilometer, og du kan marsjere eller løpe.
• Sekken skal veie minst 11 kilo både ved start og i mål. Den kontrolleres før og etter.
• Det er ikke lenger noe krav om å bære gevær. Bærer du våpen, kan det telle med i vekta.
• Sekken skal være av godkjent militær modell. Sivile kan bruke en annen sekk.

De to første aldersgruppene overlapper slik vi har lest siden. Er du 20 år, spør du arrangøren hvilket krav som gjelder for deg. Siden oppgir ingen krav for dem under 18.

Siden har et diplom for bronsemerket til nedlasting. Merket finnes dessuten i sølv og gull for dem som har bestått flere ganger, men siden sier ikke hvor mange ganger som kreves.

Hvilke regler gjelder for løypa og gjennomføringen?

• Løypa bør gå fra ett sted til et annet på god sti eller grusvei. Lar ikke det seg gjøre, kan den legges i runder, men ikke flere enn tre.
• Avstanden skal være merket minst hver femte kilometer, og start og mål skal ligge i samme høyde.
• Det skal være minst tre stasjoner med drikke og mat.
• Hjelp fra andre enn deltakerne er forbudt. Unntakene er tidtaking, veiing, stasjonene og førstehjelp.
• Prøven avlyses når det er over 25 grader i skyggen eller under 15 kuldegrader, og ved annet ekstremvær.

Antrekket kontrolleres sammen med sekken, men siden sier ikke hva antrekket skal være. Den sier heller ikke hvem som kan arrangere prøven, eller hvordan sivile melder seg på. Spør derfor arrangøren om tre ting før du legger opp treningen: om du må gå i uniform og støvler, om løpesko er tillatt, og hva slags sekk de godtar. Norske Reserveoffiserers Forbund har en egen prosedyre for prøven, så lokalavdelingene deres er et sted å begynne for den som ikke tjenestegjør.

Hvor fort må du gå for å klare tidskravet?

Tidskravene er lettere å trene mot når de regnes om til fart. Løypa er merket hver femte kilometer, og den siste kolonnen viser derfor hva klokka høyst kan bruke mellom to merker.

Klokka går mens du står på stasjonene. Tre stopp på tre minutter er ni minutter, og da må den som har 4 timer og 30 minutter på seg, holde 6,9 km/t mellom stasjonene.

Vanlig turfart med sekk er 4–5 km/t. Kravene fra 5 timer og 15 minutter og oppover klarer de fleste derfor med rask gange alene, når farten er øvd inn. Kravene under 5 timer er noe annet. For de fleste voksne ligger 6,5 km/t helt i overkant av det de klarer å gå, og med sekk i fem timer blir det for fort. Du bør da regne med å jogge rolig på flatene og i slake nedoverbakker og gå fort i motbakkene. Jogging med sekk gir hardere støt mot føtter og skinnbein enn gange, og derfor skal den trenes inn gradvis og holdes til korte, lave steg.

Slik trener du til marsjmerket på tolv uker

Planen passer for deg som kan gå 10 kilometer i rask gange uten sekk, og som trener to til tre ganger i uka fra før. Er du ikke der ennå, bruker du først fire til seks uker på gåturer uten vekt.

• Du øker enten vekta eller distansen fra en uke til den neste. Når sekken blir tyngre, står distansen stille eller går ned. Regelen er den samme som i artikkelen om trening med tung sekk, der du også finner innstilling av hoftebelte og reimer.
• Gå i målfarten fra tabellen over helt fra første uke. Farten tar lengre tid å øve inn enn distansen, og en rolig tur på 25 kilometer sier lite om du klarer kravet.
• Legg minst to dager mellom den lange og den korte marsjen. Uke 8 og 11 er lette.
• Må du jogge for å klare kravet, begynner du i uke 3 med 5 drag på ett minutt rolig jogg på den korte marsjen. Legg til ett minutt per drag annenhver uke, og ta med joggingen i den lange marsjen fra uke 6.
• Ved siden av marsjene holder det med to økter i uka: en rolig løpetur eller sykkeltur på 30–45 minutter, og en styrkeøkt med oppsteg, rumensk markløft og tåhev.

Planen stopper på 25 kilometer. Klarer du det i målfart to uker før prøven, har du grunnlaget for 30, og føttene rekker å hente seg inn. Skal du senere gå den samme distansen med 25–30 kilo, står opptrappingen i treningen til spesialstyrkenes opptak.

Sekk, sko og føtter

Sekken skal veie 11 kilo også i mål. Vannet du drikker og maten du spiser underveis, kan derfor ikke være en del av de 11 kiloene. Pakk 11,5–12 kilo fast vekt, for eksempel sandposer eller vektskiver pakket inn i klær, og legg drikke og mat oppå. Den halve kiloen ekstra er margin mot arrangørens vekt. Legg det tunge høyt og tett inntil ryggen, og stram hoftebeltet og toppreimene så sekken ikke hopper når du jogger.

Føttene avgjør oftere enn kondisjonen om du kommer i mål innen kravet. Gå derfor alle marsjer fra uke 5 i de skoene og sokkene du skal bruke på prøven. Foran den lengste tåa skal det være en tommelbredde plass, for føttene hovner i løpet av fem timer. Velg sokker i ull eller syntetisk stoff, klipp neglene noen dager før, og teip stedene der du pleier å få gnagsår. Kjenner du et varmt og sviende punkt underveis, stopper du og teiper med en gang. De to minuttene taper du ikke, for en blemme koster mer. Resten står i artikkelen om gnagsår og blemmer.

Mat, drikke og fart på selve dagen

• Drikk 4–8 dl i timen, mest når det er varmt. Bær minst en liter selv, så du ikke er avhengig av stasjonene.
• Spis 30–60 gram karbohydrater i timen fra den første timen. En banan gir rundt 25 gram, og en halv liter sportsdrikk 30–35 gram. Bruk det samme som du har spist på de lange marsjene.
• Åpne i målfarten og ikke fortere. Den vanligste feilen er å gå de første ti kilometerne fem minutter for fort og betale for det etter 20.
• Sjekk klokka ved hvert femkilometersmerke mot tabellen. Sikt mot fem til ti minutter under kravet, så tåler du et ekstra stopp.
• Hold stoppene korte, og bli stående. Stive legger og hofter kommer fortere i gang igjen når du ikke har sittet.

Når bør du stoppe eller oppsøke lege?

Stølhet i legger, hofter og skuldre er vanlig, og smerte opp til 3 av 10 underveis er greit når den er tilbake til utgangspunktet neste morgen. Disse tegnene betyr noe annet:

• Verk langs innsiden av skinnbeinet som kommer tidligere for hver marsj. Gå to uker tilbake i planen, og les om beinhinnebetennelse.
• Smerte i ett punkt på foten eller skinnbeinet, som øker for hver tur og gjør vondt når du hinker. Det kan være en tretthetsskade i beinet. Da skal belastningen ikke gi smerte, og du bør til lege før du går videre. Tegnene er beskrevet i tretthetsbrudd i foten.
• Mørk, colafarget urin og svært vonde, hovne muskler ett til tre døgn etter marsjen. Det kan være rabdomyolyse, og du skal til legevakt samme dag.
• Forvirring, ustø gange eller uklar tale i varme. Ring 113, og kjøl ned med en gang.

Vanlige spørsmål

Kilder

• Forsvaret: Norwegian Foot MarchSjekket 9. oktober 2026