Korsbåndskade uten operasjon: når går det an?

Når går det an å klare seg med korsbåndskade uten operasjon?

Det fremre korsbåndet hindrer leggen i å gli framover og kneet i å vri seg ut av stilling. Du trenger det mest når du bråstopper, vender og lander på ett bein. I rett fram-aktiviteter som gange, sykling, løping, langrenn og styrketrening gjør musklene mye av den samme jobben.

Derfor passer behandling uten operasjon best for deg som kjenner deg igjen i disse punktene:

• Kneet svikter ikke i hverdagen eller på trening når den første hevelsen har gitt seg.
• MR viser ingen meniskrift som bør sys, og ingen andre avrevne leddbånd.
• Du driver ikke idrett med brå vendinger, eller du er villig til å bytte den ut.
• Du er innstilt på å trene styrke for beina i mange måneder og holde det ved like etterpå.

Alder alene avgjør lite. Hvor stabilt kneet er, og hva du skal bruke det til, betyr mer. Valget tar du sammen med ortoped og fysioterapeut, og det trenger ikke tas de første ukene.

Hva viser forskningen?

Den mest kjente studien er svensk og heter KANON (Frobell og medarbeidere, 2010 og 2013). Der ble 121 aktive voksne mellom 18 og 35 år med fersk korsbåndskade trukket ut til to grupper. Den ene ble operert tidlig og trente seg opp. Den andre startet med opptrening og kunne opereres senere ved behov. Etter to år og etter fem år var det ingen forskjell mellom gruppene i smerte, funksjon eller aktivitetsnivå. Av de 59 som startet med opptrening, var 23 operert etter to år og 30 etter fem år. Eliteutøvere var ikke med.

En nederlandsk studie fra 2021 (COMPARE) fant en liten fordel for tidlig operasjon etter to år. Forskjellen var så liten at det er usikkert om den merkes, og halvparten av de som startet med opptrening, ble operert senere.

For deg betyr dette to ting. Å starte med opptrening gir ikke dårligere resultat for de fleste, også om du ender med operasjon. Samtidig må du regne med at omtrent annenhver person i din situasjon velger operasjon til slutt, og ingen test den første uka kan si hvem.

Det har lenge vært lært at et avrevet korsbånd ikke gror. Nyere MR-oppfølging tyder på at det hos noen gror sammen igjen. Hvor ofte det skjer, og om det gir et stabilt kne, er ikke avklart.

Hvem bør opereres?

Operasjon anbefales som regel i disse tilfellene:

• Kneet svikter gjentatte ganger selv om du har trent godt.
• Menisken har en rift som kan sys, eller kneet er låst og lar seg ikke strekke ut.
• Flere leddbånd er skadet samtidig.
• Du vil tilbake til håndball, fotball, basketball eller alpint på et nivå der du ikke kan velge bort vendingene.
• Jobben din krever et kne du kan stole på i ulendt terreng eller i høyden.

Også da starter du med opptrening. Et kne som er uten hevelse, lar seg strekke helt og har sterk lårmuskel før operasjonen, kommer bedre ut av den. Hva som skjer etterpå, står i artikkelen om opptrening etter korsbåndsoperasjon. Hos barn som ikke er utvokst, varierer praksis, og den avgjørelsen tas av spesialister.

Hvordan kjennes en korsbåndskade?

Den typiske skaden skjer uten kontakt, i en vending eller en landing. Mange kjenner et smell, kneet svikter, og det hovner opp i løpet av et par timer. Slik rask hevelse betyr som regel blod i leddet, og kneet skal undersøkes av lege samme dag eller dagen etter. Mer om dette står i artikkelen om hevelse i kneet. Legen tester om leggen glir for langt fram, og MR bekrefter skaden og viser om menisker og brusk er hele.

Slik foregår opptreningen uten operasjon

Fase 1 varer de første to til fire ukene. Hevelsen skal ned, kneet skal kunne strekkes helt, og du skal gå uten å halte.

• Lårspenning: Stram forsiden av låret med strakt kne i fem sekunder, ti ganger, tre til fire ganger daglig.
• Hælglidning: Ligg på ryggen og dra hælen mot rumpa, 10–15 repetisjoner, tre til fire ganger daglig.
• Strak beinhev: 3 sett med 10 repetisjoner én gang daglig.
• Sykling uten motstand i 10–15 minutter.

Fase 2 varer til rundt uke 12 og handler om styrke. Tren to til tre ganger i uka med minst én dag mellom. Smerte opp til 3 av 10 er greit, så lenge kneet ikke hovner opp og er tilbake til utgangspunktet neste morgen.

Øk først repetisjonene, så vekta. Baksiden av låret er særlig viktig, fordi den holder leggen tilbake slik korsbåndet gjorde. I tillegg sykler du eller bruker ellipsemaskin i 20–40 minutter to til tre ganger i uka.

Fase 3 begynner etter rundt tre måneder, når kneet er uten hevelse og nesten like sterkt som det andre. Da tar du inn rolig løping på flatt underlag, hopp og landing på to bein og deretter på ett, sidehopp og vendinger i økende fart. Styrkeøktene beholder du to ganger i uka. Øvelsene for landing og vending er de samme som i artikkelen om forebygging av korsbåndskader.

Hvordan vet du om kneet klarer seg?

Etter tre måneder med jevn trening gjør du opp status sammen med fysioterapeuten. Disse punktene taler for å fortsette uten operasjon:

• Kneet har ikke sviktet de siste ukene, heller ikke i fase 3.
• Kneet hovner ikke opp etter trening.
• Du strekker kneet helt ut og bøyer det nesten like langt som det friske.
• Styrken foran og bak på låret er minst 90 prosent av det friske beinet.
• Du hinker minst 90 prosent så langt på det skadde beinet som på det friske, målt over tre forsøk.

Stryker du på styrke eller hink, trener du videre i seks til åtte uker og tester på nytt. Svikter kneet, er det et sterkere signal, og da bør ortopeden vurdere deg igjen.

Hva risikerer du uten operasjon?

Den største risikoen er nye sviktepisoder. Hver gang kneet glir ut av stilling, kan menisker og brusk ta skade. Svikter kneet, stopper du derfor med aktiviteten som utløste det, og tar kontakt med fysioterapeut eller ortoped. Tilpasset trening ved slike skader står i artikkelen om meniskskade.

Risikoen for artrose i kneet øker etter en korsbåndskade, og det gjelder både opererte og ikke-opererte. Operasjon er ikke vist å beskytte mot artrose. Det som hjelper, er sterke lårmuskler og en kroppsvekt kneet tåler, slik det står i artikkelen om trening ved artrose i kneet.

Du kan ombestemme deg. I studiene kom de som ble operert senere, like godt ut som de som ble operert tidlig.

Hvor lang tid tar det?

Styrketreningen slutter ikke når du er tilbake. To økter i uka for beina er prisen for et stabilt kne uten korsbånd.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Oppsøk lege samme dag eller dagen etter hvis kneet hovner opp i løpet av et par timer etter en vridning eller et smell, hvis du ikke klarer fire skritt med vekt på beinet, eller hvis kneet er låst.

Ta kontakt med ortoped eller fastlege underveis i opptreningen hvis:

• kneet svikter, også om det bare skjer én gang
• kneet låser seg eller ikke lar seg strekke helt ut
• kneet hovner opp på nytt uten at du har økt treningen

Ring legevakta samme dag hvis leggen blir hoven og øm, fordi det kan være blodpropp.

Fysioterapeuten bør du ha med fra første uke. Opptreningen er behandlingen, og testene etter tre måneder krever noen som kan måle styrke og hink.

Vanlige spørsmål