Hopp til innholdet
Innhold
Innhold

Forebygging av korsbåndskader: øvelsene fra håndball og fotball

Skade·6 min lesetid

Du kan forebygge korsbåndskade med et oppvarmingsprogram på 15–20 minutter som trener knekontroll, balanse, landing og styrke. Gjort minst to ganger i uka gjennom hele sesongen har slike programmer omtrent halvert antallet korsbåndskader i håndball og fotball. Det viktigste i alle øvelsene er at kneet peker samme vei som tærne og ikke faller innover når du lander, vender og bøyer deg ned.

Hvordan forebygger du korsbåndskade?

De fleste korsbåndskader skjer uten at noen er borti deg. Du finter, bråstopper eller lander på ett bein, kneet er nesten strakt, og det faller innover. Forebyggingen går derfor ut på å øve inn et annet bevegelsesmønster og å bygge musklene som holder kneet på plass.

Tiltaket er godt dokumentert, og mye av forskningen er norsk og svensk.

Studie Hvem Resultat
Olsen og medarbeidere, 2005 1837 håndballspillere på 15–17 år i Norge Omtrent halvert antall akutte kne- og ankelskader
Soligard og medarbeidere, 2008 1892 jenter på 13–17 år i norsk fotball Rundt en tredel færre skader i alt, og nær halvert antall alvorlige skader
Waldén og medarbeidere, 2012 4564 jenter på 12–17 år i svensk fotball 64 prosent færre korsbåndskader

Samleanalyser av slike forsøk lander på at programmene omtrent halverer antallet korsbåndskader. Effekten henger tett sammen med hvor ofte øvelsene blir gjort, og lagene som gjennomførte flest økter, hadde færrest skader. Hele oppvarmingsprogrammene, med alle delene og nivåene, er beskrevet i artikkelen om skadeforebygging i fotball og håndball. Her får du kjernen i dem, med vekt på kneet.

Hva er en korsbåndskade, og hvem er mest utsatt?

Det fremre korsbåndet ligger midt i kneet og hindrer leggen i å gli fram og kneet i å vri seg. Ryker det, kjenner mange et smell, kneet svikter, og det hovner opp i løpet av et par timer. Hva som skjer videre, står i artikkelen om korsbåndskade uten operasjon.

Risikoen er størst i idretter med finter, bråstopp og hopp, altså håndball, fotball, basketball, innebandy og alpint. Kvinner skader korsbåndet flere ganger så ofte som menn i samme idrett. Tallene varierer fra to til åtte ganger, avhengig av idrett og studie. Mest utsatt er de som har hatt en korsbåndskade før. I noen oppfølgingsstudier får rundt én av fire unge som går tilbake til idrett med vendinger, en ny skade i ett av knærne. For dem bør programmet under være en fast del av treningen.

Hva er riktig teknikk?

Tre ting går igjen i alle øvelsene. I norsk idrett går regelen under navnet «kne over tå».

  • Kneet peker samme vei som tærne, rett over den andre tåa. Det skal ikke falle inn mot det andre kneet.
  • Du lander mykt, med bøy i både hofte og kne, og helst på to bein. En stiv landing på ett nesten strakt bein er den farligste stillingen.
  • Overkroppen holder seg over beina. Faller den ut til siden i en finte, følger kneet etter innover.

Sjekk deg selv foran et speil eller med mobilkamera rett forfra. Gjør fem knebøy på ett bein og fem hopp med landing. Ser du kneet falle innover, er det dette du skal øve bort.

Øvelsene fra håndball og fotball

Programmet tar 15–20 minutter og erstatter vanlig oppvarming. Du trenger en ball og litt gulvplass.

Øvelse Sett Repetisjoner Pause
Løping: jogg, sidelengs, baklengs og høye kneløft 1 5 minutter Ingen
Knebøy på to bein 2 10–15 30 sekunder
Gående utfall 2 10 per bein 30 sekunder
Knebøy på ett bein 2 8–10 per bein 30 sekunder
Nordic hamstring 1 3–5, etter hvert 12–15 1 minutt
Planke 3 20–30 sekunder 30 sekunder
Sideplanke 3 20–30 sekunder per side 30 sekunder
Balanse på ett bein med ballkast 2 30 sekunder per bein 30 sekunder
Hopp med myk landing på to bein 2 8–10 30 sekunder
Sidehopp fra bein til bein 2 8–10 per side 30 sekunder
Finte og vending 2 5 per side 30 sekunder

Slik gjør du de viktigste:

  • Knebøy på ett bein: Stå på ett bein med hendene på hoftene. Bøy rolig ned til kneet er bøyd 45–60 grader, og reis deg. Bekkenet holdes vannrett, og kneet følger tåa. Stopp settet når du ikke klarer å holde kneet på linje.
  • Nordic hamstring: Stå på knærne mens en makker holder anklene dine, eller hekt føttene under noe tungt. Senk overkroppen framover med rett hofte, brems med baksiden av lårene så lenge du klarer, og ta imot med hendene.
  • Balanse med ballkast: Stå på ett bein med lett bøyd kne og kast ball med en makker eller mot en vegg. Ballen tvinger deg til å holde balansen uten å se ned.
  • Hopp med myk landing: Hopp rett opp og land så stille du kan, på forfoten først, med knærne over tærne. Hør etter lyden. En landing du knapt hører, er som regel riktig.
  • Sidehopp: Hopp en meter til siden fra høyre til venstre bein, land med bøyd hofte og kne, stå stille i ett sekund, og hopp tilbake.
  • Finte og vending: Jogg fire til fem steg, sett ned ytterfoten under kroppen med bøyd kne, og vend 45–90 grader. Kort ned de siste stegene før vendingen, og øk farten først når teknikken sitter.

Trener du alene og har ingen til å holde anklene, bytter du nordic hamstring med seteløft på ett bein, 2 sett med 10–15 repetisjoner per bein.

Hvordan gjør du øvelsene vanskeligere?

Programmene i håndball og fotball har tre nivåer, og du går videre når teknikken holder gjennom alle repetisjonene.

  • Knebøy på ett bein: bøy dypere, eller hold en ball over hodet.
  • Planke og sideplanke: løft ett bein.
  • Balanse: stå på en balansepute, eller la makkeren dytte lett i skuldra di.
  • Hopp: land på ett bein, hopp over en strek fram og tilbake, eller ta imot en ball i lufta.
  • Vending: øk farten, og reager på et signal fra en makker i stedet for å bestemme retningen selv.

Det siste punktet er med fordi skadene i kamp skjer når oppmerksomheten er på ballen eller motspilleren. Teknikken skal derfor til slutt sitte uten at du tenker på den.

Hvor ofte og hvor lenge må du trene?

Gjør programmet minst to ganger i uka, og helst før hver trening. Start seks til åtte uker før sesongen, og fortsett til den er over. Lagene i studiene holdt på gjennom en hel sesong, og effekten forsvinner når treningen stopper.

Spiller du ikke på lag, gjelder det samme før bedriftsfotballen, innebandyen eller skiferien. Før en alpinuke starter du seks til åtte uker i forveien. Du kan også legge øvelsene inn som oppvarming før en vanlig beinøkt i styrkerommet.

Styrketrening for beina hører med. Sterk bakside av låret og sterke hoftemuskler holder leggen og låret på plass når du lander. Knebøy, rumensk markløft og hip thrust to ganger i uka dekker det meste.

Hva er de vanligste feilene?

  • Programmet gjøres i oppkjøringen og glemmes i sesongen. Da er effekten borte når kampene blir flest.
  • Øvelsene gjøres fort og slurvete for å bli ferdig. Ti repetisjoner med kneet innover øver inn feil mønster.
  • Laget hopper over hopp og vendinger og beholder bare planke og løping. Landing og finte er de delene som ligner skadesituasjonen.
  • Nivået økes ikke. Etter noen uker er grunnøvelsene for lette til å gi noe.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Oppsøk lege samme dag eller dagen etter hvis du har vridd kneet og kjente et smell, hvis kneet sviktet, eller hvis det hovner opp i løpet av et par timer. Det samme gjelder hvis du ikke klarer fire skritt med vekt på beinet, eller hvis kneet er låst. Hva hevelsen kan bety, står i artikkelen om hevelse i kneet.

Oppsøk fysioterapeut hvis:

  • du har hatt en korsbåndskade eller en annen stor kneskade og skal tilbake til idrett med vendinger
  • kneet faller innover i knebøy på ett bein, og du ikke klarer å rette det opp selv
  • en av øvelsene gir smerte over 3 av 10, der 0 er ingen smerte og 10 er den verste du kan tenke deg
  • kneet kjennes ustabilt eller svikter i hverdagen

Er du operert, følger du planen for opptrening etter korsbåndsoperasjon før du tar inn hopp og vendinger. De samme balanseøvelsene forebygger dessuten overtråkk, og mer om det står i artikkelen om øvelser for ustabil ankel.

Vanlige spørsmål

Virker programmet også for menn og voksne mosjonister?

De største forsøkene er gjort på tenåringsjenter, fordi de skader korsbåndet oftest. Forsøk på menn og voksne er færre, men peker samme vei, og skademekanismen er den samme. Det er derfor god grunn til å gjøre øvelsene uansett kjønn og alder.

Forebygger en knestøtte korsbåndskade?

Nei, det er ikke vist at knestøtte eller skinne forebygger korsbåndskade hos friske. Støtten hindrer ikke at kneet vrir seg i en finte eller en landing. Tida er bedre brukt på øvelsene.

Betyr sko og underlag noe?

Trolig. Høy friksjon mellom sko og underlag gjør at foten låser seg i en vending, og det er koblet til flere korsbåndskader i håndball. Velg sko som passer underlaget, og vær ekstra oppmerksom de første øktene på et nytt dekke.

Kan barn gjøre disse øvelsene?

Ja. Programmene er laget for barn og ungdom fra rundt tolvårsalderen, og yngre barn kan gjøre enklere utgaver som lek. Øvelsene bruker bare kroppsvekt, og det viktigste er at de voksne ser etter at knærne peker over tærne.

Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege eller fysioterapeut.

Les også